På norsk kan spinal stenose best oversettes til trang ryggkanal.  Stenosen forårsaker trange forhold for nervene som passerer området og er som oftest pga degenerative forandringer.  Degenerativ stenose kjennetegnes av blant annet påleiring av bein rundt bueleddene, økt tykkelse på ligamentene i ryggmargskanalen og utsiving av mellomvirvelskiven.  Som oftest kommer disse aldersforandringer i korsryggen, men kan og skje i nakken.  Man må også utelukke en degenerativ spondylolistese som en kompliserende faktor.

Den typiske pasienten er:

• Over 60 år og merker gradvis at han ikke orker å gå eller stå over lengre tid.
• Ved gange vil spinal stenose forårsake nedsatt nerve- og blodforsyning til bena og når han sitter bakoverlent vil ekstensjon forårsake anatomisk trangere forhold for ryggmargen.
• Gradvis kan personen kjenne brennende smerter i ryggen/bena, nummenhet eller prikking.
• Å bøye seg framover når personen går eller sitter vil som regel hjelpe på plagene da det gir bedre anatomisk plass for nervene.

Undersøkelse: Det er viktig med en grundig nevrologisk undersøkelse av muskelkraft, sensibilitet, reflekser, propriosepsjon og generell balanse.  Nedsatt sensibilitet kan gjøre at man ikke kjenner så godt når man får et sår og kan føre til infeksjoner og andre komplikasjoner.  De degenerative forandringene kan sees på et røngten bilde, men CT eller MR vil gi et mye mer detaljert bilde over hva som foregår i ryggmargskanalen.

Behandling: Konservativ behandling anbefales så lenge det ikke har blitt så alvorlig at operasjon er nødvendig (alvorlige symptomer kan være at man mister balansen når man går eller har problemer med vannlating).  Før man velger behandlingstiltak vil man teste din stabilitet i det affiserte området, holdningsforandringer og annet som kan påvirke nerve-muskel-skjelettapparatet.

• Man kan selvsagt ikke gjøre ryggen «ung» igjen, men å redusere funksjonsnedsettelsen kan ha stor betydning for personens evne til å gjøre dagligdagse aktiviteter og jobb og redusere sjansen for enda mer plager.  Behandlingen hos kiropraktor vil ikke øke den anatomiske størrelsen i kanalen, men redusert irritasjon i området fra behandlingen  fører til redusert inflammasjon og mindre ødem i området, noe som og kan oppta plass og gi pasienten symptomer.  Elementer man vil ta tak i kan for eksempel være dårlig holdning, redusert leddbevegelighet, svake stabiliserende muskler, sekundære plager osv.
• NB: har man fått en slik diagnose er det lett for at man skylder alle symptomene på spinal stenose, men man kan ha flere plager på en gang.  For eksempel kan stenosen gå utover gangfunksjonen i det ene benet, føre til at man ubevisst overbelaster det andre og utvikler problemer her.  Siden symptomene ofte blir bedre når man sitter i ro og bøyd framover kan man utvikle sekundære plager fra mer stillesitting med dårlig holdning.

First, find and treat what is not stenosis. The presence ofleg pain does not necessarily mean that the clinically mostrelevant symptoms are the result of nerve root compression.Because mechanical back pain is ubiquitous, persons who haveleg disorders ranging from diabetic neuropathy to peripheralvascular disease to polyarthritis may be misdiagnosed as havingspinal stenosis. The back pain component of clinical «stenosis»may result from mechanical pain generators such as the sacroiliacjoints, facet joints, hip joints, trochanteric bursas, or gluteusmedius tendons (Haig & Tomkins, 2010).

Råd for hva man kan gjøre selv:

• Mobiliseringsøvelser, f.eks. katt/hund-øvelse – stå på alle fire og bøy og strekk rygg og nakke for å vedlikeholde bevegelse
• Sykle, f.eks. på ergometersykkel hjemme.  Mens gange ofte er for smertefullt så vil sykling ofte kjennes godt ut pga den lette bøyen i ryggen.  Er viktig å finne en noenlunde smertefri aktivitet man kan gjøre så man holder seg i bevegelighet.
• Nervemobiliserings-øvelser som kiropraktoren kan gi deg for å «rive opp» sekundær adhesjon/ glidningsmotstand og gjenopprette vaskulær funksjon.
• Stabiliserende ryggøvelser og funksjonelle øvelser for korrekt bevegelsesmønster kan hjelpe med å unngå for mye ekstensjon i ryggen.

Trykk her for en fin full-tekst oppsummering (på engelsk) av spinal stenose.

Haig & Tomkins (2010) har gått igjennom diagnose og behandlingsrutinene for spinal stenose.  De påpeker at kriteriene for diagnose er mangelfull og må jobbes videre med:

Research on spinal stenosis almostalways uses imaging to establish the diagnosis. However, theinclusion criterion is typically based on an opinion of a radiologistor surgeon who reviewed the images rather than some stated definition.

De promoterer sterkt for mer forskning for konservativ behandling av spinal stenose:

Insufficient research into conservative treatments has resultedin lack of clinical standards. This may cause primary care physiciansand surgeons to deemphasize conservative care. Without standardsfor conservative care, there is a serious gap in the validityof studies that attempt to compare operative with nonoperativecare. Policy makers should consider the value of research andpromotion of treatments that prevent the need for operationsrather than simply validating the operations.

Referanser:

KATZ, JN & HARRIS, MB (2008).  Clinical practice.  Lumbar spine stenosis.
The New England Journal of Medicine, 358(8), 818 – 825.

HAIG, AJ & TOMKINS, CC (2010).  Diagnosis and management of lumbar spine stenosis.
The Journal of the American Medical Association, 303(1), 71 – 72.