Modic forandringer kan sees på MR-bilder som signalforandringer i de vertebrale endeplatene, ofte i sammenheng med degenererte skiver.  De har fått navnet modic fra en professer i radiologi og nevrologi, Michael T. Modic, som først beskrev disse forandringene i 1988.  Modic forandringer deles inn i tre stadier:

• Type 1: Ryggmargsødem, dette er den akutte typen med rifter i endeplaten og vaskularisering av bindevevet i tilstøtende ryggmarg.
• Type 2: Infiltrasjon av gult fettvev i benmargen ved endeplatene, dette er den mest vanlige typen – en kronisk prosess.  Dette er en ganske stabil tilstand, mens type 1 gradvis går over i type 2.  Type 1 kan og gå over til normal tilstand igjen.  Siden degenerasjon er assosiert med innvekst av nervefibre kan dette gi pasienten økt nociceptisk stimuli som kan føre til at man kjenner smerte.
• Type 3: Sklerose kan sees på vanlige røntgen bilder nå (ved degenerasjon tar det ofte litt tid før det kan sees på røntgen, så nå har den patologiske prosessen kommet ganske langt).

Jensen et al (2008) fant i sin systematiske litteratur-gjennomgang at Modic forandringer ofte sees på MR-bilder av personer med «uspesifikke korsryggssmerter» og kan være assosiert med ryggsmerter.

Our results indicate that clinicians should be aware that patients with «non-specific» LBP may well have a clinically relevant diagnosis.  Although we know very little about the treatment and prognosis of VESC [vertebral endplate signal changes], it is possible that giving the patients a likely explanation for their pain could relieve them from anxiety and stress.

Nyere forskning på modic forandringer fra det danske forskermiljøet kan du lese om her.  En kommentar til forskningen gjort i Danmark i 2006 kan du lese her.  Per Kjær som har forsket på emnet modic forandringer har en artikkel i .pdf-form med bilde av signalforandringene på MR som du kan se her (side 3 og 4).  Dette er en fin oppsummering av hva vi vet så langt angående modic forandringer.  Han avslutter med denne kommentaren:

Der er i høj grad brug for yderligere forskning og vi venter spændt på resultaterne fra Ringe omkring udviklingen af Modic forandringer over tid, om effektiviteten af antibiotikabehandling og træning til personer med Modic forandringer.  Indtil da må vi systematisk vurdere hver enkel patient og afprøve øvelser/behandling under nøje monitorering af symptomrespons.

Kjærs anbefaling for når man bør henvise til MR med mistanke om modic forandringer er:

• Mange dager med smerter
• Morgen- og nattesmerter
• Smerter ved trykk og bevegelse
• Tidligere episoder med ryggplager og prolaps (anaerobe bakterier får tilgang via annulus-rupturer).
• Annet: risikofaktorer som røyking (anaerobe bakterier er en teori, og røyking påvirker oksygentilgang fra blodet. Ny studie på vei), høy alder og hardt fysisk arbeid bør og tas hensyn til.

Jeg har også fått et tips på mail om denne artikkelen som er en fin oppsummering på hva man vet så langt.  Resultatet av studien som ser på anaerobe bakterier og bruk av antibiotika for å redusere dette kommer sommeren 2011.  Har antibiotika en god effekt på dette, kan det og tenkes at viktigheten av rådet om å holde seg i moderat fysisk aktivitet for å øke mikrosirkulasjonen i området må understrekes til pasienter med modic type I forandringer.

Referanser:

JENSEN TS, BENDIX T, SØRENSEN JS, MANNICHE C, KORSHOL L & KJAER P (2009).  Characteristics and natural course of vertebral endplate signal (Modic) changes in the Danish general population.
BMC Musculoskeletal Disorders, 3;10:81.

PINHEIRO-FRANCO JL (2008).  Modic changes: «age, si quid agis».
European Spine Journal, 17(12), 1766 – 1768.

JENSEN TS, KARPPINEN J, SØRENSEN JS, NIINIMAKI J & LEBOEUF-YDE C (2008). Vertebral endplate signal changes (Modic change): a systematic literature review of prevalence and association with non-specific low back pain.
European Spine Journal, 17(11), 1407 – 1422.