Jeg får ofte spørsmålet om plagene kommer fra muskler eller ledd.  Helsepersonell som burde vite bedre er nok generelt ikke flinke nok til å forklare til folk at det ikke er så enkelt, da vi stadig hører at «dette kommer fra musklene og du må gå til en fysioterapeut» og «dette kommer fra leddene og du må gå til kiropraktor»…

Ved å lese de forskjelllige postene mine vil dere forhåpentligvis forstå at det ikke er så enkelt.  Særlig denne posten med en forenklet illustrasjon av en «låsning»/ «funksjonsbasert spinal lesjon» kan være nyttig for å forstå at det er et samspill mellom ledd, nerver og muskler og ikke det ene eller det andre.  Og posten om tennisalbue kan kanskje hjelpe folk å skjønne at å bare ta bort smerten på enklest mulig måte ikke alltid er det lureste hvis man virkelig vil bli frisk.

Følelsen av smerte produseres i hjernen, det er ikke en smerte fra muskler, ledd eller nerver – men signalene fra disse vil selvsagt påvirke om vi vil kjenne smerte eller ikke.  Et enkelt eksempel er at hvis man slår seg, så vil smertefølelsen ofte reduseres ved å stryke raskt fram og tilbake over området.  I tillegg vil tidligere skade i samme området, hvilken kontekst skaden skjer i etc og påvirke hvordan man graderer og beskriver smerten.  En bra bok om smerte er The Sensitive Nervous System av David S Butler (2000).  Det beste er å starte med Explain Pain av samme forfatter samt Lorimer Moseley (2003): En fin introduksjon til temaet som har som mål å få folk til å forstå hva som skaper smerten, da dette i seg selv ofte hjelper personen.  Boken er nyttig for både klinikere og andre.

Referanser:

BUTLER D, MOSELEY L (2003).  Explain Pain
Noigroup Publications: Australia

BUTLER D (2000).  The Sensitive Nervous System
Noigroup Publications: Australia

Her er en flott animasjon lagd av Norsk Kiropraktorforening i samarbeid med Idefagskolen.  Den viser på en forenklet måte hvordan en «låsning» i ryggen kan forårsake problemer og hvordan en kiropraktor kan hjelpe med å gjenopprette funksjonen i nerve-muskel-skjelettapparatet:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Når man har redusert bevegelse i et ledd vil det føre til mindre mekanoreseptorisk fyring til hjernen fra området. Fyringen/informasjonen kommer fra receptorer i både muskler, hud, leddbånd og leddet.  Samtidig fører den reduserte bevegelsen til økt nociceptisk fyring til hjernen.  Økt aktivitet fra nociceptiske fibre kan gi en følelsen av smerte fra hjernen (smerte er et komplisert tema, dette innlegget vil kun ta det for seg i dets «enkleste» form).  I videoen ser man en person som skader vev pga en overbelastning.  Når vev skades økes konsentrasjonen i området av stoffer som trigger nociceptiske reseptorer.  I tillegg vil skadet vev også føre til at nociceptiske fibre vil fyre pga mekaniske signaler, de blir mekanosensitive.  Kort fortalt så økes sensitiviteten i området som på sikt også kan føre til sensitivisering på ryggmargsnivå hvis du ikke gjør noe med årsaken til hvorfor vevet kontinuerlig overbelastes.

Normal afferent (signaler fra ledd/muskler etc til hjernen) fyring er viktig, særlig rundt ryggraden da de fleste musklene ikke er viljestyrt.  Når man for eksempel roterer hodet mot høyre kan man kjenne at en stor overfladisk muskel på venstre side av nakken stramme seg.  Denne muskelen er viljestyrt og vi kan vanligvis stramme og slappe av i den som vi ønsker.  Men samtidig som dette skjer når vi roterer hodet, så er det masse små muskler rundt hver nakkevirvel som roterer en virvel over den andre.  Vi kan for eksempel ikke bestemme oss for å rotere kun den femte nakkevirvelen over den sjette, disse musklene er ikke viljestyrte.  En «låsning» her kan føre til nedsatt mekanoreseptorisk fyring og videre nedsatt funksjon av leddet og omkringliggende strukturer.  Dette fører til nedsatt evne til å adaptere til omgivelsene og aktivitetene vi gjør i dagliglivet og gjør oss mer utsatt for skade.

Mekanoreseptorisk fyring fra leddene og omkringliggende strukturer som muskler, leddbånd og hud fra normal uhindret bevegelighet er noe nervesystemet er avhengig av for optimal motorisk styring av de ikke-viljestyrte musklene.  Dårlig nevrologisk kontroll kan for eksempel føre til redusert funksjon i musklene som igjen kan overbelaste ligamentene og leddkapsel pga mangel på støttende muskelkontroll av leddet.

Orchard et al (1997) fant at svake hamstring-muskler var assosiert med hamstringsstrekk.  Tyler et al (2001) fant at fleksibilitet/bevegelighet ikke var assosiert med lyskestrekk, men å styrke muskulaturen var lurt for å forebygge strekk (Tyler et al, 2002).  Nok et eksempel på at å tøye musklene passivt ikke har så mye for seg, men å fokusere på økt funksjon og styrke er viktig.

Sensorisk tilbakemelding fra ledd og strukturene rundt (for eksempel muskel-spindel) er viktig for muskelkontroll.  En «låsning» endrer ledd/muskel/støttevev-dynamikken og forkludrer den proprioceptiske tilbakemeldingen til nervesystemet.  Den efferente (beskjeder fra hjernen til muskler/ledd etc) kontrollen er da forstyrret/inhibert og det påvirker kvalitet og fart av kontraksjonen av musklene, vi får en fysiologisk forstyrrelse.

Det er viktig å huske på at nedsatt propriocepsjon (balanse) rundt ett ledd kan endre funksjon i ledd/muskler helt andre steder i kroppen da de samarbeider via ryggmargsreflekser.  For eksempel når man tråkker på en spiker vil ubevisst hele foten og til og med armene bevege seg for å skifte tyngdepunkt allerede før man har reagert bevisst på det.

En kiropraktisk korreksjon av leddbevegelighet vil altså kunne gjenvinne normal beveglighet i det affiserte området som også kan redusere mengden mekanisk og kjemisk nociceptisk stimuli.  Seaman (1998) har en grundigere beskrivelse av hvordan den nevrologiske aktiviteten påvirkes ved «leddlåsninger» og går også gjennom noen hypoteser angående de nevropatofysiologiske effektene som muligens kan oppstå.

Referanser:

ORCHARD, J., MARSDEN, J., LORD, S. and GARLICK, D. (1997).  Preseason hamstring muscle weakness associated with hamstring muscle injury in Australian footballers.  American Journal of Sports Medicine, 25(1), 81 – 85.

SEAMAN, D.R. and WINTERSTEIN, J.F. (1998).  Dysafferentation: A Novel Term to Describe the Neuropathophysiological Effects of Joint Complex Dysfunction.  A Look at Likely Mechanisms of Symptom Generation. Journal of Manipulative and Physiological Therapies, 21(4), 267 – 280.

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J. and McHUGH, M.P. (2001).  The association of hip strength and flexibility with the incidence of adductor muscle strain in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 29(2), 124 – 128

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J., DONELLAN, S. and McHUGH, M.P. (2002).  The effectiveness of a preseason exercise program to prevent adductor muscle strains in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 30(5), 680 – 683