Her er en flott animasjon lagd av Norsk Kiropraktorforening i samarbeid med Idefagskolen.  Den viser hvordan en låsning i ryggen kan forårsake problemer og hvordan en kiropraktor kan hjelpe med å gjenopprette funksjonen i leddene:

(Animasjon: Låsning i ryggen)

Når man har redusert bevegelse i et ledd vil det føre til mindre mekanoreseptorisk fyring til hjernen.  Samtidig fører den reduserte bevegelsen til økt nociceptisk fyring til hjernen.  Det er økt aktivitet fra nociceptiske fibre som gjør at vi føler smerte.  I videoen ser man en person som skader vev pga en overbelastning.  Når vev skades økes konsentrasjonen i området av stoffer som trigger nociceptiske reseptorer.  I tillegg vil skadet vev føre til at nociceptiske fibre også vil fyre pga mekaniske signaler, de blir mekanosensitive.  Kort fortalt så økes sensitiviteten i området som på sikt også kan føre til sensitivisering på ryggmargsnivå hvis du ikke gjør noe med årsaken til hvorfor vevet kontinuerlig overbelastes.

Normal afferent (signaler fra ledd/muskler etc til hjernen) fyring er viktig, særlig rundt ryggraden da de fleste musklene ikke er viljestyrt.  Når man for eksempel roterer hodet mot høyre kan man kjenne at en stor overfladiske muskelen på venstre side av nakken strammer seg (se bilde).  Denne muskelen er viljestyrt og vi kan vanligvis stramme og slappe av i den som vi ønsker.  Men samtidig som dette skjer når vi roterer hodet så er det masse små muskler rundt hver nakkevirvel som roterer en virvel over den andre.  Vi kan for eksempel ikke bestemme oss for å rotere kun den femte nakkevirvelen over den sjette, disse musklene er ikke viljestyrte.  En låsning her kan føre til nedsatt meknoreseptorisk fyring og nedsatt funksjon av leddet.  Dette fører til nedsatt evne til å adaptere til omgivelsene og aktivitetene vi gjør i dagliglivet og gjør oss mer utsatt for skade.

Mekanoreseptorisk fyring fra leddene fra normal uhindret bevegelighet er noe nervesystemet er avhengig av for optimal motorisk styring av de ikke-viljestyrte musklene.  Dårlig nevrologisk kontroll kan for eksempel føre til svakhet i musklene som igjen kan overbelaste ligamentene pga mangel på støttende musklekontroll av leddet.

Orchard et al (1997) fant at svake hamstring muskler var assosiert med hamstringsstrekk.  Tyler et al (2001) fant at fleksibilitet/bevegelighet ikke var assosiert med lyskestrekk, men å styrke muskulaturen var lurt for å forebygge strekk (Tyler et al, 2002).  Nok et eksempel på at å tøye musklene passivt ikke har så mye for seg, men å fokusere på økt funksjon og styrke er viktig.

Sensorisk tilbakemelding fra ledd er viktig for muskelkontroll.  En låsning endrer ledd/muskel/støttevev-dynamikken og forkludrer den proprioceptiske tilbakemeldingen til nervesystemet.  Den efferente (beskjeder fra hjernen til muskler/ledd etc) kontrollen er da forstyrret/inhibert og det påvirker kvalitet og fart av kontraksjonen av musklene, vi får en fysiologisk forstyrrelse.

Det er viktig å huske på at nedsatt propriocepsjon (balanse) i ett ledd kan endre funksjon i ledd/muskler helt andre steder i kroppen pga de samarbeider via ryggmargsreflekser.  For eksempel når man tråkker på en spiker vil ubevisst hele foten og til og med armene bevege seg for å skifte tyngdepunkt allerede før man har reagert bevisst på det.

En kiropraktisk korreksjon av leddbevegelighet vil altså kunne gjenvinne normal beveglighet i leddet som også vil redusere mengden kjemiske nociceptiske stoffer.  Seaman (1998) har en grundigere beskrivelse av hvordan den nevrologiske aktiviteten påvirkes ved leddlåsninger og går også gjennom noen hypoteser angående de nevropatofysiologiske effektene som mulignes kan oppstå.

Referanser:

ORCHARD, J., MARSDEN, J., LORD, S. and GARLICK, D. (1997).  Preseason hamstring muscle weakness associated with hamstring muscle injury in Australian footballers.  American Journal of Sports Medicine, 25(1), 81 – 85.

SEAMAN, D.R. and WINTERSTEIN, J.F. (1998).  Dysafferentation: A Novel Term to Describe the Neuropathophysiological Effects of Joint Complex Dysfunction.  A Look at Likely Mechanisms of Symptom Generation. Journal of Manipulative and Physiological Therapies, 21(4), 267 – 280.

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J. and McHUGH, M.P. (2001).  The association of hip strength and flexibility with the incidence of adductor muscle strain in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 29(2), 124 – 128

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J., DONELLAN, S. and McHUGH, M.P. (2002).  The effectiveness of a preseason exercise program to prevent adductor muscle strains in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 30(5), 680 – 683