Inlegg med emneord forebygge

Bedre prognose med oppfølging

SMT is effective for the treatment of chronic non specific LBP. To obtain long-term benefit, this study suggests maintenance spinal manipulations after the initial intensive manipulative therapy (Senna & Machaly, 2011).

En studie kom nettopp ut som så på langtidseffekten av manipulasjonsbehandling hos pasienter med langvarige korsryggssmerter.  De 60 pasientene med minst et halvt års ryggsmerter fikk enten:

  • Gruppe 1: 12 «sham-treatment» (spesifikk manipulasjonsbehandling ble ikke utført, kun simulert) i en periode på en måned.
  • Gruppe 2: 12 manipulasjonsbehandlinger første måned, men ingen behandling de neste 9 måneder.
  • Gruppe 3: 12 manipulasjonsbehandlinger første måned med forebyggende behandling to ganger i måneden over de neste 9 månedene.

Konklusjon: Gruppe 2 og 3 hadde redusert smerte og økt funksjon etter den første måneden med behandling.  Etter 10 måneder var det kun gruppe 3 som fortsatte reduksjonen i smerte og økende funksjon. I gruppe 1 gikk smerte og funksjonsnivå tilbake til nivået før sham-behandlingen ble satt i gang. Forfatterne konkluderer med at manipulasjonsbehandlingen er effektiv for behandlingen av langvarige uspesifikke korsryggssmerter og forebyggende behandling vil gi et bedre resultat på lengre sikt.

For å teste smerte og funksjonsnivå før og etter behandlingene brukte forskerne Oswestry disability questionnaire, VAS-skala, short form-36 general health questionnaire, patient’s global assessment of outcomes, modified Schober test og lateral bending measurement.

Se tallenes tale og les mer om hvordan blant annet «sham treatment» ble utført for å få det til å ligne mest mulig på den ordentlige behandlingen her (ikke tilgjengelig i full-tekst uten tilgang til journalen, helsebiblioteket el.likn).

Kritikk av studien: det ser ut som «loss to follow-up» er ganske høy ved et blikk på tabellen, uten at jeg har regnet det ut.  Dette er alltid en utfordring når pasienter skal følges opp over lengre tid.  P-verdier er brukt som viser at endringene er statistisk signifikant, og det blir diskutert i studien hva som regnes som en betydningsfull endring i for eksempel smertenivå.  Bra at de har objektive målinger som Schober’s og sidebøy også i studien.  Studien kunne vært enda bedre med en oppfølgings-gruppe som ikke mottok manipulasjonsbehandling også etter den første måneden, for å vurdere verdien i oppfølgingen i seg selv.  For en kliniker så er det uansett ikke kun den passive behandlingen, men rådene, øvelser og individuelt tilpasset oppfølging som er viktig.  Forbedringen av pasientenes smerte og funksjonsnivå kunne kanskje vært enda bedre hvis man tilpasset behandling noe mer til individet (fra funn under undersøkelse, subgrupper i denne diagnosegruppen etc.

Kritikk av manipulasjonsteknikken: når det gjelder måten manipulasjonsbehandlingen ble utført så vil den nok ikke høres veldig imponerende ut blant kiropraktorer flest.  De to personene (MDs) som har utført behandlingene har brukt samme kontaktpunkt og manøver på alle pasientene (ASIS kontakt, PI-retning bilateralt), hvilken side det var smerte på avgjorde hvilken side de tok først. En mer individuelt tilpasset behandling og forsøk på å finne de største restriksjonene ville vært å foretrekke, at det har kommet en lyd ved manøveren ser ut til å være det viktigste for behandleren i denne studien (to forsøk utført på hver side hvis det ikke ble «lyd» ved første manøver).

Referanser:

SENNA MK, MACHALY SA (2011). Does maintained spinal manipulation therapy for chronic non-specific low back pain result in better long term outcome?
Spine [Epub ahead of print]..

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (4 votes cast)

, , ,

Ingen kommentarer

«Plager flest, koster mest, får minst»

Norsk Kiropraktorforening har nylig sendt inn en høringsuttalelse til Forskningsrådet, der de er svært tydelige på behovet for mer forskning innen muskel- og skjelettlidelser. Entusiasmen for forskning er stor i kiropraktormiljøet for tiden. Dette reflekteres blant annet i et fulltegnet Forskerverksted.

Og forskerverkstedet med innleveringer etc som må gjøres er noe av grunnen til at det har blitt dårlig med innlegg her i det siste.  Les mer om høringsuttalelsen til Norsk Kiropraktorforening her.  Even Lærum, professor ved Universitetet i Oslo, forsker på muskel- og skjelettlidelser.  Han er nestleder i styret for Muskel-og-skjelett-tiåret i Norge.  Hans artikkel om behovet for mer forskning på muskel- og skjelettlidelser kan leses her.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (4 votes cast)

, ,

1 Kommentar

Høyt kolesterol – hva bør man gjøre?

Fettstoffet kolesterol syntetiseres i leveren, det er en viktig komponent i cellemembraner, produserer energi og brukes i produksjon av hormoner.  Kroppen kan syntetisere kolesterol, men blir også tatt opp fra kosten.  Hvor mye som syntetiseres av kroppen selv, avhenger av hvor mye som tas opp fra kostholdet.  HDL (high-density lipoprotein) transporterer kolesterol tilbake til leveren og hjelper med å holde blodårene rene og fine, mens LDL (low-density lipoprotein) frakter kolesterol fra leveren og til organene.  Kolesterol er livsnødvendig!

LDL-kolesterol gjør en livsviktig jobb, men i høye mengder er den en risikofaktor for hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, slag, trange blodkar og utposinger) da den kan føre til trange blodårer og de sekundære komplikasjonene dette kan gi.  Legen tar blodprøver for å finne ut om man har høyt kolesterol, man ser og på tegn i for eksempel ansiktet som corneal arcus (hvit ring rundt fargede del av øyet) og fettavleiringer rundt øyet, eller rundt sener i for eksempel underarm eller akillessenen ved veldig høye verdier. Har man høyt kolesterolnivå kan man få kolesterolsenkende medikamenter for dette, men det er mange andre faktorer man bør vurdere først.  Høyt kolesterol er bare en av mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.  Her må du i samråd med legen vurdere alle dine risikofaktorer: Diabetes, blodtrykket, puls, stressnivå, kosthold, aktivitetsnivå, vekt og andre risikofaktorer.  Her gjelder de vanlige rådene for å unngå hjerte- og karsykdommer som og vil være gunstig for kolesterolet:

  • Kutt ut røyking og reduser alkoholinntaket da det påvirker blodårene, blodtrykket og skader leveren m.m.
  • Reduser sukkerinntaket da høyt inntak kan føre til diabetes type II som igjen kan gi hjerte- og karsykdommer.  Mange mener det fokuseres for lite på dette og for mye på å redusere fettintaket (her er heller typen fett viktigst å fokusere på).  Høyt sukkerinntak er ikke gunstig for HDL.
  • 5 om dagen – og gjerne mer!
  • Økt inntak av fett fra fisk (omega-3), avocado, nøtter, olivenolje.  Enumettet fett øker HDL, som også kalles «det gode kolesterolet».
  • Økt aktivitetsnivå vil forebygge hjerte- og karsykdommer.  Legg til aktiviteter som får opp pulsen over tid.

Behandling med kolesterolsenkende medisiner kan gjøre at leveren reduserer produksjonen av kolesterol, men det er viktigst å først se om det er noen elementer i livsstilen som kan være årsak til at kolesterolnivået er høyt.  Et sunt kosthold, lavt stressnivå over tid og økt aktivitetsnivå har en betennelsesdempende effekt på kroppen.  Kronisk betennelse kan og føre til hjerte- og karsykdommer, å redusere den kroniske betennelsen vil muligens være viktigere for å unngå åreforkalkning enn å redusere kolesterolnivået.  Denne studien og flere andre ser på om den betennelsesdempende effekten av statiner er vel så viktig som den kolesterolsenkende egenskapen til medisinen.  Forskning har vist at statiner kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, men kan man heller gjøre noe for å redusere årsaken til at den kroniske betennelsen oppstod, vil det være mer gunstig enn å ta en pille for å redusere symptomene.

Familiær hyperkolesterolemia: Denne siste oppsummeringen fra The Cochrane Library forteller at det ser ut som kort-tids bruk av kolesterolsenkende medisiner (statins) er trygt, men det fortsatt trengs store randomiserte studier for å vurdere langtidseffekten av medisinene.  Denne oppsummeringen på om kostholdsendringer har effekt på familiært høyt kolesterol har ikke kommet til noen konklusjon, større parallelle randomiserte studier trengs.

Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner: Muskelsmerter nevnes hyppig som en bivirkning av medisinene, noen typer kolesterolsenkende medisiner har blitt trukket av markedet pga nedbrytning av muskelceller, trykk her og her (denne siste lenken fra British Medical Journal har noen interessante diskusjoner rundt temaet også).  Bivirkningene kan være kortvarige og gå over i løpet av et par måneder, og noen skifter og medisin som gjør at det blir mindre bivirkninger.

Man må vurdere om bivirkningene er verdt bruken av medisinene, har man mye muskelsmerter, kramper, dårlig søvn etc – så er dette og en risikofaktorer for stress på hjerte/karsystemet, og hvis høyt kolesterol er den eneste risikofaktoren man har uten andre hjerte/kar-risikofaktorer, bør man da gå på medisinene?  Fører bivirkninger til et betydelig redusert aktivitetsnivå er det en enda større risiko for hjerte- og karsykdom.  Høy dose gir mer sjans for bivirkninger, og opplever man bivirkninger som økt trøtthet, muskelsmerter, mørkere/blodig urin bør man kontakte legen.  Som nevnt ovenfor er det muligens inflammasjonen som er den største faren, og veldig lave doser statin har vært nødvendig for å få en positiv respons på dette.

Kolesterolsenkende medisiner hindrer opptak av coenzym Q10, bør jeg ta kosttilskudd med Q10? Q10 er en del av det energiproduserende systemet i alle kroppens celler og reduksjon i dette kan kanskje forklare noe av muskelsmertene og redusert energinivå etter man har startet på statiner.  Hvis man bruker kolesterolsenkende medisiner må man sørge for at man får nok av dette i kosten.  Men trenger man kosttilskudd eller får man nok via den vanlige kosten?  Man finner Q10 i kjøtt, fisk, frø, nøtter og litt i grønnsaker (lite i frukt, bortsett fra avokado som og er en grei kilde til Q10)  - så som vanlig: et sunt og variert kosthold kan gi nok av dette også, siden for eksempel fett øker absorberingen av Q10, så er det absolutt bra å få det gjennom kosten.  Studier er fortsatt usikre på effekten av Q10 supplementering, det kan være at en subgruppe av mennesker som er mer utsatt for myopatier vil være verdt å forske spesifikt på.  Q10 trengs, enten kosttilskudd eller aller helst: gjennom et sunt kosthold.

Magnesium er også viktig når det gjelder muskelfunksjon (i tillegg til nerver, hjerterytme, benmineralisering og for immunforsvaret).  Salat, bananer, nøtter og frø, kjøtt, fisk, kaffe og fullkorn inneholder magnesium, her trengs det heller ikke kosttilskudd hvis man får i seg dette.  Et sunt kosthold (og gode mage/tarmforhold selvsagt) vil øke absorberingen som er en annen god grunn til å fokusere på å få det gjennom maten framfor et kosttilskudd.

Les mer om kolesterol her.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (8 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Hvordan blir jeg kvitt shin splints?

En spiller på basketball-laget mitt fikk shin splints og lurte på hvordan han skulle bli kvitt dette:

Shin splints blir og kalt medial tibial stress syndrome, dette kan du lese mer utfyllende om her.  Kort fortalt er det smerter på innsiden av leggen som er verre ved aktivitet og går bort ved hvile.  Det er viktig å gjøre noe med raskt da det kan utvikle seg til en stress fraktur i leggen.  Kjennetegn ved en stress fraktur er en mer lokalisert smerte og hevelse og smerte ved vibrasjon eller lette slag over området.  Det store leggbenet, tibia, er et av områdene som er særlig utsatt for dette.  Smertene ved shin splint kan ha kommet på grunn av at man har økt treningsmengdene litt for raskt og overbelaster leggene.  For en basketballspiller så blir det i tillegg mye trening på hardt underlag og vendinger og landinger som krever mye av leggene, gjerne i et par timer om gangen.

Det er også en del andre faktorer man må være obs på og som gjør noen mer utsatt en andre:

  • Holdning: man bør sjekke føttene for overpronering, stramme bakre leggmuskler som inhiberer de framre leggmusklene, asymmetri i bevegeligheten i hoftene som påvirker fotstilling, dårlig holdning i ryggen som påvirker biomekanikken, osv.
  • Teknikk/trening: skikkelig oppvarming, alternativ trening som gjøres i tillegg til hovedaktivitet, stabilitet/posisjon i knærne ved landing, asymmetrisk trening, balanse/sansemotorikk
  • Utstyr:  skovalg (demping, friksjonskvaliteter), innleggssåler, underlag det trenes på, osv.

Når man har sett på dette kan man begynne å behandle/forebygge at shin splints skal skje:

  • Behandling: jeg ville sett på leddbevegeligheten i nakke, rygg og ekstremiteter for å normalisere dette for at musklene skal kunne jobbe fra et bra utgangspunkt.  Ellers blir det som å trene med bremsene på.
  • Is-massasje hvis veldig plaget med smerter: ta for eksempel en plastkopp og fyll den med vann og legg i fryseren.  Bruk isen til å gni over det ømme området for å redusere inflammasjon i området.  Veksling mellom dette og varme hjelper også for å frakte bort avfallsstoffer fra området.  Hvis man ligger med bena høyt (over hjertehøyde) vil dette og hjelpe.  De stramme fasciene i leggen kan gjøre blodsirkulasjonen litt vanskelig pga trange forhold.
  • Pronerer du eller har andre fotfeilstillinger?  Hvis man løp mye i skog og på variert og mykt underlag så er det kanskje ikke noe problem, men på hardt flatt underlag vil en tilpasset skosåle kunne hjelpe på dette.  I tillegg kan det være veldig lurt å trene de intrinsiske fotmusklene.  Det kan være øvelser («short foot training») for å holde foten i nøytral når du for eksempel trener balanse, styrke, spenst etc.
  • Forbedre teknikken: jeg ville definitivt sett på teknikken til utøveren, særlig viktig å se på kneposisjon ved landing – husk å ha ‘knær over tær’ og ikke trene med kne i en posisjon langt foran tærne da det øker stress på bløtvev og ledd rundt kneet.
  • Alternativ trening/hvile: smerten kan bli så smertefull at det er vondt å bevege seg normalt og er et signal om at man kanskje burde ta det litt med ro så kroppen kan hele skaden.  Med hvile mener man ikke at man skal legge seg ned på sofaen til det forsvinner, det er mange aktiviteter man kan være i uten at det gjør vondt (f.eks. styrketrening, løping i skog går kanskje problemfritt, svømming etc).
  • Øke blodsirkulasjon til området uten å øke belastning: gjøre bevegelser av hofte, kne og ankel for å holde bevegelsen i gang, men uten smerter.  Det spørs hvilket nivå man er på og hvilken idrett man gjør, men det kan for eksempel være å: løpe/høye kneløft på tjukkas (intervalltrening), bevege på ankel/tær så ofte man kan mens man sitter, gjøre tåhev i en trapp.
  • Fleksible bakre leggmuskler: kan du sette deg helt ned på huk med hælene i bakken? Hvis ikke bør du tøye disse. Gjør det helst dynamisk, ved at du gjør dype tåhev som strekker godt i musklene bakpå leggen.  Gå så helt opp på tå igjen så du trener styrke samtidig for å øke funksjon og styrke i det økte bevegelsesutslaget du får.  Først på to føtter og når det blir for lett på en fot om gangen.
  • Tape: you tube videoen under viser hvordan du kan sette på sports tape for å redusere stress på området når du trener.  Det finnes mange forskjellige varianter, personlig liker jeg de som er så enkle som mulig for at utøveren ikke skal ha problemer med å gjøre det selv.  Legg merke til at foten holdes i nøytral og at tapen settes på løst rundt ytre legg og strammer rundt indre del hvor du vil ha støtten.
  • Andre tips: drikke godt med vann for å unngå økt viskositet av blodet, hyppige pauser i treningen hvis det begynner å murre litt i leggene igjen, holde området varmt (kutte av bunnen av noen gamle raggsokker og ha over området) for god sirkulasjon.
YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

For en idrettsutøver er det å bare ta det med ro til smertene går over ikke alltid et alternativ.  De er motivert til å jobbe med andre faktorer som kan hjelpe dem på vei til bedre funksjonalitet for å fortsette treningen mot et høyere ferdighetsnivå innen idretten deres.  Det gjør idrettsutøvere en veldig takknemlig gruppe å jobbe med da å kun bli kvitt smerte ikke er hovedmålet deres.  Bli kvitt smertene er kun et delmål på vei mot å optimalisere kroppen for å kunne bli enda bedre med det de trives med.

Er du interessert i forskning innen shin splint kan man ta et søk på pubmed:

  • Inflammasjon av periost pga traksjon som en årsak til shin splint har man ikke klart å bevise histologisk, noe denne oppsummeringen av all nåværende forskning har sett på.
  • Forebygging av shin splints kan du lese mer om her. Denne artikkelen har alle tilgang til gratis.  Virkelig synd at det er så mye forskning ikke er tilgjengelig for alle.

Referanser:

CRAIG DL (2008).  Medial tibial stress syndrome: evidence-based prevention.
Journal of athletic training, 43(3), 316 – 8.

MOEN MH, TOL JL, WEIR A, STEUNEBRINK M & De WINTER TC (2009).  Medial tibial stress syndrome: a critical review.
Sports Medicine, 39(7), 523 – 46.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (14 votes cast)

, , ,

Ingen kommentarer