Inlegg med emneord Dessertmage

Dessertmage

Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Ernæring den 18 desember, 2011

Du trenger ikke være bekymret for om du vil orke desserten etter en stor julemiddag, den er det alltid plass til. To norske forskere har i en kommentar på Tidsskriftet.no sett på hvilke fysiologiske forklaringer man har for at det alltid ser ut til å være plass til noe søtt. Svarene er og relevante for lavkarbo-debatten som fortsatt pågår.

  • Metthetsfølelsen påvirkes av trykket i magesekken, glukose (sukker) stimulerer akkommodasjonsrefleksen (se bilde) som reduserer trykket i magesekken og man føler seg ikke så mett lenger. I tillegg har vi lystrelaterte signaler som overstyrer kroppens regulering av sult og metthet for å ivareta et stabilt indre miljø for kroppen. Dette kan ha negative langvarige konsekvenser, men det er en annen diskusjon.
  • I tillegg sitter «bremsen» på karbohydratinntaket helt nede i tynntarmen, mens fett absorberes høyere oppe, og kroppen vil reagere med en metthetsfølelse raskere på et måltid høyt i fett. Dette kan være en av årsakene til at lavkarbo-dietter gjør at man ikke legger på seg så mye, siden de ofte har et veldig høyt fettinnhold. I tillegg har vi det at kutter du helt ut karbohydrater som noen lavkarbodietter gjør i begynnelsen vil kroppen bryte ned protein for å få energi –> reduseres muskelmassen går du raskt ned i vekt –> man ser raskt at dietten fungerer og dette motiverer og kan gjøre det lettere å følge dietten. En annen diskusjon er om det er sunt med så mye mettet fett på lengre sikt, type karbohydrater vel så viktig, aktivitetsnivå osv osv.

I følge Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer øker salg av medisiner mot fordøyelsesplager i jula. Differensialdiagnosen øsofagitt for personer som kommer med brystsmerter og tilhørende symptomer bør man kanskje være ekstra på vakt for i jula. Her er deres forebyggende råd («fordøyelsens ti bud»):

  1. Ikke spis så mye at magen bokstavelig talt blir overfylt. Det fører til at maten skvulper tilbake til spiserøret og gir halsbrann. Spis heller mindre porsjoner oftere.
  2. Det er bedre å spise hovedmåltidet til lunsj enn sen middag.
  3. Ikke sleng deg på sofaen etter et (for) stort måltid. Det kan forårsake såkalt reflux, der magesyren flyter tilbake til spiserøret.
  4. Ikke spis for fort. Tygg maten godt og ta pause mellom hver bit. Det gir fordøyelsessystemet sjansen til å komme godt i gang før maten kommer ned i magen.
  5. Ikke spis for fet mat. For mye fett er en hovedgrunn til fordøyelsesbesvær. I øverste del av tynntarmen finnes det små «fettsensorer» som reagerer med å sette ned farten på fordøyelsen når fettdosen blir for høy. Det fører til oppblåsthet, kvalme og ubehag.
  6. Rødvinstoddy og akevitt er for mange et must i julen. Men husk at alkohol virker irriterende på magen, og tilpass mengden deretter. Ikke drikk på tom mage.
  7. Antall kaffekopper etter maten bør begrenses. Kaffe reagerer med magesyre, og skaper irritasjon i magen og fordøyelsesproblemer.
  8. Sigaren eller sigaretten etter et stort måltid kan gi fordøyelsesbesvær fordi giftstoffer fra røyken skylles ned i spiserøret.
  9. Kom deg opp og gå en tur etter at du har spist, ikke sett deg foran TV’en.
    Bevegelse forbedrer fordøyelsen.
  10. Ikke all julemat er fet og fæl. Kylling/kalkun, laks, tørket frukt og nøtter er sunt og godt for magen.

 

VN:F [1.9.14_1148]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer