Arkiv for kategori Mor & Barn

Alt er ikke KISS-KIDD

God nakkefunksjon er grunnleggende for barnets generelle utvikling, koordinasjon og integrering av sanseinntrykk. Barn er annerledes enn voksne på mange måter, de har et uferdig nervesystem, de er mykere og mer bevegelige. Størrelsen og tyngden på hodet relativ til kroppen er mye større enn hos voksne. Samtidig er muskulaturen til å holde hodet oppe svakere (fra Norsk Kiropraktorforenings hjemmeside om mor/barn).

Funksjonsforstyrrelse i de øvre nakkeledd kan føre til sekundære plager, og Dr. H Biedermann utviklet begrepet KISS (Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Størung eller kinematic imbalance due to suboccipital strain på engelsk) for disse plagene. KIDD (KISS-Induced Dysgnosia and Dyspraxia) er betegnelsen på følgeplager hos et større barn med udiagnostisert KISS.  Les mer om ham og hans publikasjoner på hans hjemmeside.

Leger ved barneklinikken på Oslo Universitetssykehus gav i januar i år en kommentar i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen til den utstrakte bruken av betegnelsen KISS-KIDD på asymetrisk nakkestilling og andre plager hos spedbarn:

…barnefysioterapeuter, leger, jordmødre, helsesøstre og førskolelærere gjør foreldre oppmerksomme på at barnets problemer kan bero på KISS. Det holdes kurs i diagnostisering og behandling av KISS og KIDD for fysioterapeuter, helsestasjonsleger, jordmødre, helsesøstre, barnepleiere, ammehjelpere og manuellterapeuter. Vi opplever at mange foreldre bekymrer seg for betydningen av en asymmetri hos barnet sitt, eller at de spør oss om barnet kan ha KISS fordi det for eksempel gråter mye og sover urolig. Mange foreldre har lest informasjon om KISS, publisert av fagfolk på Internett. Foreldrene bekymrer seg naturlig nok for hvilke konsekvenser det kan få dersom barnet ikke får behandling.

  • Det er et problem at flere har gått på kurs for å lære om KISS-KIDD uten å ha en grundig opplæring i undersøkelse, diagnostisering og behandling av barn med muskel-skjelett plager i grunnutdannelsen før kurset tas.  Det gjør det muligens lettere å skylde på dette for det meste de kommer med.  Slik mange opplever at for eksempel smerter hos barn ofte bare blir forklart med voksesmerter.
  • Det er veldig spesielt at det informeres om et spesielt syndrom som opphavet til alle nerve-muskel-skjelett problemene/symptomene barnet har.  Det reklameres på nettsider om at man behandler KISS-KIDD, og alle tegn og symptomer man kan finne med andre plager hos babyer forklares med at de kommer pga KISS syndromet.
  • Det nevnes at KISS ikke er en sykdom, men en feilfunksjon som kan forårsake andre plager, men for foreldre kan dette føre til økt bekymring som nevnt i kommentaren ovenfor. Særlig hvis man ser på noen av de forklaringsmodellene som brukes på KISS-KIDD nettsider.

Fødsel kan være en hard påkjenning for barnet, særlig for nakke og hodet.  Det øvre nakkeleddet er anatomisk ikke like stabilt i starten og får gradvis den formen den vil ha som voksen.  Det tunge hodet i forhold til resten av kroppen kan og gjøre at man får ekstra belastning her, stabilitetsmuskulaturen er ikke like sterk.  Babyer kan og føle smerte og hvis en bevegelse gjør vondt vil de gjerne unngå denne.  Når man for eksempel finner at en baby ikke vil snu hodet til venstre og det er nedsatt bevegelse i nakken kan dette ofte behandles raskt, smertefritt og effektivt.  Bevegelsen kommer ofte tilbake umiddelbart.  Vil det da være nødvendig å kalle dette KISS pga det var i de øvre nakkeleddene?  At spedbarnet ikke vil se til venstre kan føre til at de ligger med hodet mer mot høyre og føre til skjev hodestilling, det trenger ikke forklares som en følgetilstand av KISS syndrom.  Skjev hodestilling kan også skje pga stimulering av barnet fra kun den ene siden hjemme, for eksempel senga inn mot den ene veggen, holder alltid på en side, mater fra en side hvis morsmelkerstatning eller kun flaske etc.  Det kan altså ha flere årsaker enn kun øvre nakkevirvler (annet eksempel er intrauterine constraint).

Det beste er kanskje å forklare enkelt hva man gjør, og hvorfor, i et forståelig språk til den enkelte, enn å bruke betegnelsen KISS-KIDD.  Under utdanningen gikk vi og gjennom KISS-KIDD og teorien bak dette.  Jeg har vært på kurs med Dr. Biedermann som har veldig interessante forelesninger og finner teoriene og erfaringene hans veldig relevant.  Men foreløpig er det bare teorier og dokumentasjonsstyrken fortsatt lav.  Du kan lese en grei forklaring på hva KISS-KIDD er på Norsk Kiropraktorforenings nettsider her.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 8.5/10 (6 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer

Spedbarnskolikk synonymt med magesmerter?

Kolikk defineres som akutte mage-/tarmsmerter forårsaket av spasme, obstruksjon eller utviding av tarmer.  Mange tror derfor spedbarnskolikk kommer fra magesmerter, men det vet man ikke, det er fortsatt bare teorier på hva som forårsaker kolikktype gråt.

Definisjon
Den mest brukte definisjonen på spedbarnskolikk er at barnet gråter utrøstelig minst 3 timer om dagen (på kveldstid) i minst 3 dager av uka i minst 3 uker.  Det er mest vanlig når barnet er mellom 10 dager og 3 måneder gammelt.  En så diffus definisjon forteller oss at vi har ikke kommet så langt i å finne ut av årsaken til spedbarnskolikk.

Differensialdiagnoser
Altfor mange babyer som gråter mye får stempelet spedbarnskolikk, men det er flere differensialdiagnoser å være obs på, for eksempel melkeintoleranse, physiological gastroesophageal reflux, konstipasjon, irritabilitet sekundært til muskel-skjelett plager og selvfølgelig mer alvorlige underliggende årsaker.  Muskel-skjelett lidelser blir ofte oversett. Barnets hode og nakke får for eksempel ofte en røff behandling ved fødsel, det er ikke rart de kan ha noe muskel-skjelett plager fra dette.  Der er ikke alle plager som er like lett å få øye på som en brachial parese eller torticollis og det trengs en grundig nerve-muskel-skjelett undersøkelse.  Babyer kan og føle smerte akkurat som voksne, gråt er en av deres mest effektive måter å kommunisere på.  Mage/tarm-systemet er ikke ferdigutviklet hos spedbarnet som kan gi plager, men det kommer ikke alltid fra magen.

Review of the infant colic literature suggests there are at least five possible explanations-cow’s milk/soy protein allergy or intolerance; immature gastrointestinal system; immature central nervous system; difficult infant temperament; and parent-infant interaction problems consisting of either the transfer of parental anxiety to the infant or the inability of the infant to give clear cues about needs to the caregiver. It is likely the cause of infant colic is multifactorial because it has proven to be so elusive (Ellet & Marsha, 2003).

Forskning
Det pågår fortsatt forskning på kiropraktikk og spedbarnskolikk.  Randomiserte kontrollerte studier er gullstandard på effekt av behandling, men når man har en hvilken som helst gruppe med kolikksymptomer og gir alle «kiropraktisk justering», «placebo» og så videre så vil ikke effekten være særlig nyttig klinisk uansett resultat.  Dette fordi man ikke gir en spesifikk intervensjon til en spesifikk subgruppe.  Som det blir konkludert med i studien av Ellet & Marsha (2003) så kan spedbarnskolikk ha mange mulige årsaker.  Som kiropraktor får man inn babyer pga «kolikk», men slett ikke alle har dette selv om de kanskje kommer inn under det vide begrepet for spedbarnskolikk.  Behandlingen er ulik for alle, rådene blir forskjellige og prognosen avhenger av hva som er problemet.  Hvorfor randomiserte kliniske forsøk ikke alltid er beste metode å bruke har jeg gått mer innpå her.

Klinisk praksis
Hvis man for eksempel får inn et barn der det meste tyder på at barnet har physiological gastroesophageal reflux, et problem pga at lukkemuskelen til magesekken ikke er ferdigutviklet, så vil man gi noen råd i forhold til mating, behandle muskel-skjelett imbalanser hvis det er noen, og forklare at dette er noe som gradvis går over av seg selv.  I England blir det gitt en del medikamenter for reflux, men dette har ikke noen effekt (Augood et al, 2003; Del Buono et al, 2005; Jordan et al, 2006).  NB: physiological reflux er ikke det samme som gastroesophageal reflux disease eller pyloric stenosis, som er mer alvorlig.  Får man derimot inn et barn som har problemer med å rotere nakken til en av sidene sekundært til muskel-skjelett plager normaliseres dette i løpet av en behandling eller to samt forebyggende råd.  Begge disse to plagene kan komme inn med gråting innenfor kolikkbetegnelsen, men behandlingen kommer an på helt andre ting enn kun gråtingen, og prognosen og hva man gjør vil og være forskjellig.

Referanser:

AUGOOD, C., MACLENNA, S., GILBERT, R. and LOGAN, S. (2003).  Cisapride treatment for gastro-oesophageal reflux in children.  Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 4. Art. No.: CD002300. DOI: 10.1002/14651858.CD002300.

DEL BUONO, R., WENZL, T.G., BALL, G., KEADY, S. and THOMSON, M. (2005).  Effect of Gaviscon Infant on gastro-oesophageal reflux in infants assessed by combined intraluminal impedance/pH.  Archive of Disease in Childhood, 90(5), 460 – 463.

ELLET C, MARSHA L (2003).  What is known about infant colic?
Gastroenterology Nursing, 26(2), 60 – 65.

EVANOO G (2007).  Infant crying: a clinical conundrum.  Journal of Pediatric Health Care, 21(5), 333 – 338.

JORDAN, B., HEINE, R.G., MEEHAN, M., CATTO-SMITH, A.G. and LUBITZ, L. (2006).  Effect of antireflux medication, placebo and infant mental health intervention on persistent crying:  A randomized clinical trial.  Journal of Paediatrics and Child Health, 42, 49 – 58.

MILLER-LONCAR C, BIGSBY R, HIGH P, WALLACH M & LESTER B (2004).  Infant colic and feeding difficulties.  Archives of Disease in Childhood, 89, 908 – 912.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (13 votes cast)

Ingen kommentarer

Skjev hodestilling – posisjonell plagiocephaly

Hos noen spedbarn kan man merke at en asymetrisk avflatning av bakhodet oppstår.  Dette kalles nonsynostotic plagiocephaly.  Plagiocephaly er gresk og betyr oblique/skjev-vinklet  hode.  Det er også andre typer hodedeformiteter å være obs på (for eksempel brachycephaly og kraniosynostose), men i dette innlegget skal vi fokusere på plagiocephaly med en posisjonell årsak.

På begynnelsen av 1990-tallet ble American Academy of Pediatrics ”back to sleep campaign” introdusert, også i Norge, for å få foreldre og helsepersonell til å legge barna på ryggen når de sover.  Dette har hjulpet med å forebygge krybbedød.  Men kampanjen har og ført til en økning i diagnosen ”nonsynostotic plagiocephaly” som på norsk er skjev-vinklet hodestilling.  I retningslinjene kunne nok mageleie i lek og våken tilstand vært klarere presisert, da noen foreldre har en tendens til å la de ligge hele tiden på ryggen første tiden.   Det er flere forskjellige varianter av posisjonell plagiocephaly, den mest typiske er en asymmetrisk avflatning av bakhodet, og hvis man ser nøye etter vil man se at øret og fremre del av skallen og er forskjøvet forover på den siden av ansiktet (se bilde til høyre).

Pediatricians need to be able to properly diagnose skull deformities, educate parents on methods to proactively decrease the likelihood of the development of occipital flattening, initiate appropriate management, and make referrals when necessary (Persing et al, 2003).

Hva er så faren ved posisjonell plagiocephaly?  Det er naturlig at det blir noe avflating når man ligger så mye på ryggen og bakhodet er så mykt som det er hos spedbarn.  Men man bør forebygge at asymmetrisk posisjonell plagiocephaly utvikles.  Hvis for eksempel barnet har en avflating på en side er det lett for at hodet ”faller” over på det flate området av seg selv pga tyngdekraften og problemet kan bli verre.  Barnet vil foretrekke å ligge slik pga det er tungt å snu til den andre siden.  Det kan føre til nedsatt leddbevegelighet i nakken da det fulle bevegelsesutslaget ikke blir brukt, og stramme asymmetriske nakkemuskler (leieavhengig torticollis).  Dette kan gi smerter og på lang sikt kan det føre til varige hodedeformiteter hvis man ikke gjør noe med det.

Heldigvis er dette ikke så vanskelig å gjøre noe med.  Følger man de forebyggende rådene under unngår man unødig press på bare en del av hodet, og over tid vil den voksende hjernen ”presse ut” den myke skallen til en mer symmetrisk hodeform.

Behandling hos kiropraktor: Som kiropraktor ser man en del barn med dette som av og til har problemer med full bevegelighet av nakken, enten pga den ensidige stillingen, eller den nedsatte nakkebevegelsen kan være en medvirkende faktor til utvikling av posisjonell avflatning.  Hvis barnet for eksempel etter en traumatisk (eller rask) fødsel har vondt for å se til den ene siden vil han/hun unngå å gjøre dette og kan utvikle en favorittside hvor barnet foretrekker å ligge på.  Personlig er denne gruppen spedbarn en av mine favoritter å behandle da endringen skjer umiddelbart og er lett å se for foreldrene. Skånsom behandling for normalisering av bevegelsen i nakkeleddene fører til at spedbarnet klarer å se over til begge sider igjen. Man skal ikke presse spedbarnets hode over til den vonde siden, men få tilbake bevegelsen i de affiserte områdene så de gjør det aktivt selv.  Når barnet aktivt ser over til siden den før hadde problemer med, trenger de som regel ikke mer behandling for dette, men det er lurt å følge de forebyggende rådene:

  • Ha barnet korte perioder i mageleie når de er våkne.  Barnet vil kanskje ikke like å ligge på magen for lenge av gangen, da hodet er så tungt, men forsøk å få inn iallfall 20 minutter om dagen med dette, for eksempel mot din egen kropp mens du ligger på gulvet, en kort periode mens du steller barnet og liknende.
  • Stimuler barnet fra begge sider, variasjon i leieposisjon.  Hvis spedbarnet ofte blir holdt kun på en side, har senga mot veggen så all stimulering ser fra en side og liknende så er det lett for at det kan skje avflatning av hodet på denne siden.  Sørg for at de får sanseinntrykk fra begge sider for å unngå dette. I senga kan de for eksempel veksle på hva som er fotende og hodeende.  For mor kan det også være godt med variasjon for å unngå for mye ensidig belastning, da det blir mange løft og liknende i løpet av dagen.
  • Alterner hodeposisjon i ryggleie hvis de ofte bare ligger mot en side.  Hvis de har en tendens til å ligge med hodet rotert mot en side kan man bygge opp med en pute på henholdsvis høyre og venstre side så de får variasjon i hodeposisjon.

Hvis du er interessert i forskning  angående plagiocephaly:  Blant andre Glat et al (1996) har utarbeidet en klassifisering av posisjonell plagiocephaly etter grad av deformitet.  Hutchison et al (2005) har gått gjennom denne og andre metoder for å finne en god metode for å kvantifisere plagiocephaly, hun har linket til mange referanser.  Fulltekst av denne kan du lese her.

For å lese hele Persing et al (2003) sin oppsummering om forebygging og behandling av plagiocephaly kan du trykke her.

Referanser:

GLAT PM, FREUND RM, SPECTOR JA, LEVINE J, NOZ M, BOOKSTEIN FL, McCARTHY JG & CUTTING CB (1996).  A classification of plagiocephaly utilizing a three-dimensional computer analysis of cranial base landmarks.  Annals of Plastic Surgery, 36(5), 469 – 474.

HUTCHISON BL, HUTCHISON LAD, THOMPSON JMD, MITCHELL EA (2005).  Quantification of Plagiocephaly and Brachycephaly in Infants Using a Digital Photographic Technique. The Cleft Palate-Craniofacial Journal: Vol. 42, No. 5, pp. 539-547

PERSING J, JAMES H, SWANSON J & KATTWINKEL J (2003).  Prevention and management of positional skull deformities in infants.  American Academy of Pediatrics Committee on Practice and Ambulatory Medicine, Section on Plastic Surgery and Section on Neurological Surgery.  Pediatrics, 112, 199 – 202.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 9.9/10 (13 votes cast)

, , , ,

1 Kommentar