Jeg ble spurt om noen tips for best mulig forberedelse og gjennomføring av et skogsløp.  I dette tilfellet gjaldt det Svalandsgubben, et lokalt løp ikke langt fra hvor jeg jobber i Lillesand som samlet over 400 løpere ifjor.  Selv har jeg nesten kun løpt bane- og asfalt/terrengløp tidligere, men mye av treningen har alikevel foregått i skogsterreng.  Det er helt fantastisk å løpe i skogen, selv ved skader som gjorde det vanskelig å yte maksimalt ved løp på bane/asfalt, var løping i skogen som behandling å regne.  Her får man trent opp balanse, stabilitet, koordinasjon og utført bevegelser i alle plan og retninger.

Under skal jeg komme med noen råd som kanskje kan hjelpe for løpet, det er fint å ha noen arbeidsoppgaver å tenke på underveis i det hele 27 km lange skogsløpet i skogsterreng, med våte myrer hvor du kan risikere å av og til havne til livet i gjørme!  Og for å kunne ha litt mer tyngde bak hva jeg skriver har jeg tenkt å fullføre løpet selv.

Før løpet:

• Noe selvsagt kanskje: men tren på hva du skal gjøre i konkurranse.  Se på tipsene nedenfor for hvordan man bør løpe i forskjellige typer terreng.  Intervalltrening er som alltid viktig, og i et løp i kupert terreng må man skifte veldig på tempo.  Man kan for eksempel trene motbakke-intervaller – god trening og man kan fokusere på arbeidsoppgavene nevnt under for å bedre løpsøkonomien.
• Skogsløp er krevende for balanse, koordinasjon, stabilitet og krever god teknikk.  I tillegg til løping kan man legge inn ekstra trening av balanse og koordinasjon for å lettere unngå skader som overtråkk.  Det er viktig å være godt forberedt! Husk å knytte skoene stramt før løpet, ellers risikerer du at den sitter fast i et gjørmehull og du taper mye tid, eller den økte bevegelsen av foten i skoen kan lettere føre til et overtråkk. Se en video her for hvordan du knytter når du også bruker øverste hull på joggesko da fremgangsmåten er noe annerledes enn de andre hullene (video helt nederst med tittelen «my heel slides up and down»).
• De to hovedøktene man bør fokusere på er harde bakkeintervaller for å unngå at melkesyren kommer for kjapt så man stivner, og lange økter i skogsterreng.

Arbeidsoppgaver underveis i løpet:

• I oppoverbakkene:  få tyngden noe fremover og øk frekvensen på stegene ved å korte ned steglengden.  Ser av og til ved bakketrening at folk tar for lange steg, det fører raskere til melkesyre og mindre økonomisk løping.  Ved å få ned steglengden og øke frekvensen bringer man videre farten man oppnår.  Ved for lange steg og for oppreist løping bremser man noe opp og må skyve mer per steg for å komme framover.  Husk armene, øk frekvensen her også som automatisk hjelper på stegfrekvensen.
• På flate strekninger:  i områder med mye gjørme/vann/myr hvor man må løpe på steiner er det viktig å forsøke å holde farten oppe.  Det er lett for å roe ned farten og se etter steiner/røtter å lande på – dette fører ofte til at man har mistet farten for hvert steg og må ta kraftfulle steg for å rekke over til neste sten/rot.  Lettere å få melkesyre og mer krefter brukt per meter man løper.  Ved god fart har man flere muligheter for hvor man vil lande (farten gjør at man rekker over lengre avstander) og man tar med seg farten fra forrige steg uten å måtte starte på nytt igjen, sparer masse av krefter og tid.  Det er selvsagt fare for å tråkke ned i myr og gjørme og tape litt fart, eller feilberegne da man har lite tid å bestemme seg på, så dette må trenes på da det krever god koordinasjon!
• I nedoverbakke:  i flate nedoverbakker vil man løpe mye raskere nedover ved å rulle nedover fra hælen og framover.  Er det noe slakere og kupert må man nok lande på forfoten ofte selv om man ikke tar med seg så mye fart fra forrige steg, men det vil aktivere de stabiliserende musklene for å unngå fall og overtråkk.  Det kan være lurt med kortere steg her også – man tar med seg farten og har noe mer kontroll, samtidig som man unngår for harde støt mot leddene som lettere gir skader og oppbremsing som gjør at muskulaturen lettere blir trøtt, får kramper og dårligere løpsøkonomi.
• Se fremover: det er lett for å kun se ned for at man ikke skal tråkke galt, men det er viktig å se fremover for å få oversikten og planlegge litt hvor man skal løpe.  Dette hjelper og på holdningen som igjen vil være bra for en optimal posisjon av brystkassen og pustemønsteret

Skovalg: Lettere enn sko man bruker på asfalt.  I et slikt løp vil man løpe mye i vann og gjørme, lettere sko med mindre materiale vil suge til seg mindre og det blir mindre å dra på.  Man trenger heller ikke like mye demping.  Den naturlige bevegelsen man får av foten gir en naturlig dempning og man trenger mindre demping fra skoen. Det beste er å kjøpe noen terreng-løpssko, gir noe bedre feste og er lette, men stabile sko for å unngå overtråkk.  Den stabile sålen gir og mer beskyttelse mot skarpe stener og liknende. Et annet moment er at overdelen må tåle en del slitasje, pga gjørme som setter seg i stoffet, lyng som river i stoffet osv.  Vanntette/Gore-tex sko er ikke å anbefale for et slikt løp, du blir våt uansett og med vanntette sko er det vanskeligere å få vannet ut igjen av skoen.  En skikkelig løpssokk som gjør at man holder varmen kan være lurt.

31.10.2010: Da var Svalandsgubben gjennomført for første gang – i et fantastisk vær, med sol mesteparten av tiden.  Mye regn uka før gjorde det vått, men slik er det jo alltid på denne tiden av året.  At jeg bestemte meg for å løpe for et par dager siden gjorde at jeg ikke fikk tid til å skaffe og løpe inn terrengsko, men de lette løpsskoene fungerte fint – dog noe glatte.  Første basketballkamp for sesongen dagen før gjorde nok at krampen i leggene og lårene kom noe tidligere enn det ville ellers, men det flotte været, publikum og naturen tok lett bort fokuset fra det.  Med så fint vær ble det shorts.  Et tips for de som løper i shorts hvis det er noe kaldt og vått er å bruke vaselin over bena, det isolerer noe og gjør at vannet preller av lettere.  Arbeidsoppgavene nevnt ovenfor er gode å tenke på for å holde fokuset selv når man blir sliten.  Når det gjelder Svalandsgubben så gjelder det å være forsiktig i løypa alle steder hvor det står en fotograf – da vet du at han venter på et blinkskudd av noen som detter ut i store myrhull akkurat på det stedet!  Det beste er å henge på en rutinert «gubbeløper» over myrene, de ser ut til å vite hvor i løypa det er best å holde seg!

30.10.2011: Nok et bra organisert løp av arrangørene, i år også med chip for å ta mellomtida halvveis. Muligens noe våtere i år enn i fjor. Klarte å perse med omtrent ett minutt fra i fjor, som forventet med tanke på forberedelsene. Samme løpsopplegg som ifjor bortsett fra at jeg i år løp mer rett over myrene istedenfor å se etter trygge plasser å løpe. Sparte nok litt tid på dette, selv om sjansen for å sette seg fast og fall/skader er litt større. Løper man med høy frekvens og kort stegavstand så kan man alltid sette neste fot raskt nedi hvis man faller litt dypere enn man hadde trodd. Naturlig nok veldig sliten etterpå, men etter et par timer gleder man seg allerede til neste år!