Arkiv for kategori Kiropraktikk
Bedre prognose med oppfølging
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 9 februar, 2011
SMT is effective for the treatment of chronic non specific LBP. To obtain long-term benefit, this study suggests maintenance spinal manipulations after the initial intensive manipulative therapy (Senna & Machaly, 2011).
En studie kom nettopp ut som så på langtidseffekten av manipulasjonsbehandling hos pasienter med langvarige korsryggssmerter. De 60 pasientene med minst et halvt års ryggsmerter fikk enten:
- Gruppe 1: 12 «sham-treatment» (spesifikk manipulasjonsbehandling ble ikke utført, kun simulert) i en periode på en måned.
- Gruppe 2: 12 manipulasjonsbehandlinger første måned, men ingen behandling de neste 9 måneder.
- Gruppe 3: 12 manipulasjonsbehandlinger første måned med forebyggende behandling to ganger i måneden over de neste 9 månedene.
Konklusjon: Gruppe 2 og 3 hadde redusert smerte og økt funksjon etter den første måneden med behandling. Etter 10 måneder var det kun gruppe 3 som fortsatte reduksjonen i smerte og økende funksjon. I gruppe 1 gikk smerte og funksjonsnivå tilbake til nivået før sham-behandlingen ble satt i gang. Forfatterne konkluderer med at manipulasjonsbehandlingen er effektiv for behandlingen av langvarige uspesifikke korsryggssmerter og forebyggende behandling vil gi et bedre resultat på lengre sikt.
For å teste smerte og funksjonsnivå før og etter behandlingene brukte forskerne Oswestry disability questionnaire, VAS-skala, short form-36 general health questionnaire, patient’s global assessment of outcomes, modified Schober test og lateral bending measurement.
Se tallenes tale og les mer om hvordan blant annet «sham treatment» ble utført for å få det til å ligne mest mulig på den ordentlige behandlingen her (ikke tilgjengelig i full-tekst uten tilgang til journalen, helsebiblioteket el.likn).
Kritikk av studien: det ser ut som «loss to follow-up» er ganske høy ved et blikk på tabellen, uten at jeg har regnet det ut. Dette er alltid en utfordring når pasienter skal følges opp over lengre tid. P-verdier er brukt som viser at endringene er statistisk signifikant, og det blir diskutert i studien hva som regnes som en betydningsfull endring i for eksempel smertenivå. Bra at de har objektive målinger som Schober’s og sidebøy også i studien. Studien kunne vært enda bedre med en oppfølgings-gruppe som ikke mottok manipulasjonsbehandling også etter den første måneden, for å vurdere verdien i oppfølgingen i seg selv. For en kliniker så er det uansett ikke kun den passive behandlingen, men rådene, øvelser og individuelt tilpasset oppfølging som er viktig. Forbedringen av pasientenes smerte og funksjonsnivå kunne kanskje vært enda bedre hvis man tilpasset behandling noe mer til individet (fra funn under undersøkelse, subgrupper i denne diagnosegruppen etc.
Kritikk av manipulasjonsteknikken: når det gjelder måten manipulasjonsbehandlingen ble utført så vil den nok ikke høres veldig imponerende ut blant kiropraktorer flest. De to personene (MDs) som har utført behandlingene har brukt samme kontaktpunkt og manøver på alle pasientene (ASIS kontakt, PI-retning bilateralt), hvilken side det var smerte på avgjorde hvilken side de tok først. En mer individuelt tilpasset behandling og forsøk på å finne de største restriksjonene ville vært å foretrekke, at det har kommet en lyd ved manøveren ser ut til å være det viktigste for behandleren i denne studien (to forsøk utført på hver side hvis det ikke ble «lyd» ved første manøver).
Referanser:
SENNA MK, MACHALY SA (2011). Does maintained spinal manipulation therapy for chronic non-specific low back pain result in better long term outcome?
Spine [Epub ahead of print]..
RCT-studie: Kiropraktorbehandling mer effektivt enn konvensjonell behandling for akutte korsryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Kiropraktikk den 2 november, 2010
Det anerkjente tidsskriftet Spine har nylig publisert en studie som ser på behandling av akutte korsryggssmerter. Den ene gruppen fikk behandling som fulgte retningslinjene for behandling av akutte korsryggssmerter, blant annet kiropraktorbehandling. Den andre gruppen fikk behandling hos fastlege, med beskjed om å behandle slik de pleide i slike tilfeller.
Gruppen som fikk oppfølging i følge retningslinjene med manipulasjonsbehandling kom signifikant bedre ut av det med tanke på funksjonsmessig bedring:
This is the first reported randomized controlled trial comparing full CPG-based treatment, including spinal manipulative therapy administered by chiropractors, to family physician-directed UC in the treatment of patients with AM-LBP. Compared to family physician-directed UC, full CPG-based treatment including CSMT is associated with significantly greater improvement in condition-specific functioning (Bishop et al, 2010).
Et veldig fint studie som tar hensyn til helheten i behandlingen, da det ikke bare er manipulasjonsbehandlingen, men råd og andre tiltak kiropraktorer gjør (i tråd med retningslinjene) som er viktige. Dette kan du lese mer om på kiropraktikk.no sin kommentar til studien.
Referanser:
BISHOP PB, QUON JA, FISHER CG, DVORAK MF (2010). The chiropractic hospital-based interventions research outcomes (CHIRO) study: a randomized controlled trial on the effectiveness of clinical practice guidelines in the medical and chiropractic management of patients with acute mechanical low back pain.
Spine [Epub ahead of print]
Leddmanipulasjonens påvirkning på immunforsvaret
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 13 september, 2010
Nervesystemet styrer så mye mer enn kun smerte, for eksempel hjerte, lunger, fordøyelse og immunforsvaret. For kiropraktorer og andre som jobber med nerve-, muskel-, og skjelettapparatet blir det da naturlig å undersøke om behandlingen har effekt på mer enn bare smerte. En nylig publisert studie har sett nærmere på om leddmanipulasjon av ryggsøylen kan ha en effekt på immunsystemet. Studien referer til tidligere forskning som foreslår at de nedsatte mengdene natural killer cells (en type lymfocytter med en viktig rolle i kroppens immunforsvar) i pasienter med lavryggssmerter kan være pga somatovisceral refleksstimulering. Effekten av leddmanipulasjon på immunresponser vil da være nyttig for å utrede konsekvensene av behandlingen.
Tidligere studier gjort av samme gruppe viste at leddmanipulasjon av restriksjoner i ryggsøylen hadde en inhibitorisk effekt på proinflammatorisk cytokine produksjon fra blodceller og økt produksjon av interleukin-2. Konklusjonen av denne studien er at leddmanipulasjon med kavitasjon (leddlyd) økte produksjon av interleukin-2, som kan øke antistoff-produksjonen. Dette var ikke tilfelle i gruppen med sham-manipulasjon og venipuncture. Interleukin-2, som produseres av kroppen ved en immunrespons, er nødvendig for funksjonen til T-celler, som er viktig i kampen mot viruser og andre patogener.
Resultatene viser systemiske forandringer etter en leddmanipulasjon og foreslår at den kliniske relevansen av disse forandringene blir forsket ytterligere på. Her er det kun kortvarige effekter. Det er viktig å forsøke å finne ut om det er en langvarig effekt for at det skal ha en klinisk effekt.
Subjektene i studien ble først undersøkt og randomisert til en av de tre behandlingsgruppene hvis man fant en restriksjon hos pasienten fra nivå T1 til T6. En Carver bridge P-A justering ble gjennomført i leddmanipulasjonsgruppen. En re-test om bevegelsesrestriksjonen var normalisert etterpå ser jeg ikke at det står noe om i beskrivelsen.
Referanser:
TEODORCZYK-INJEVAN JA, McGREGOR M, RUEGG R, INJEYAN HS (2010). Interleukin-2 regulated in vitro antibody production following a single spinal manipulative treatment in normal subjects.
Chiropractic & Osteopathy, 8;18(1):26
Manipulasjonsbehandling reduserer skulderplager – hvorfor?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Kiropraktikk den 9 juni, 2010
Skulderen er bygd for mobilitet
I forhold til hofteleddet som er et liknende type ledd som skulderen er skulderleddet mer mobilt pga formen på leddflatene og en løsere kapsel. I tillegg gir de tilstøtende leddene skulderen økt mobilitet. Da den passive stabiliteten (fra labrum, kapsulære ligamenter, coracoacromiale bue, adhesjonskrefter og negative intrakapsulære trykket) ikke er så stor kreves det mer av den dynamiske stabiliteten fra musklene: rotator cuff-musklene, det lange hodet av biceps og de skapulære musklene (posisjonen av skulderbladet er meget viktig for skulderleddets stabilitet). Den økte mobiliteten gjør skulderen utsatt for skade. Skulderplager er spesielt vanlig i yrker og idretter hvor man jobber mye over skulderhøyde.
Manipulasjonsbehandling effektivt for skulderplager
En randomisert klinisk studie ble nettopp publisert som så på behandling av skulderplager. De sammenliknet ‘standard-behandling’ man får hos lege med kombinasjon av dette og manuell terapi.
Alle legene fikk opplæring i å følge de nasjonale retningslinjene for skulderplager. Standard-behandlingen inkluderte tiltak som informasjon/råd, smerte/betennelsesdempende medikamenter, oppfølging hos fysioterapeut og/eller kortison-injeksjoner, alt etter deres behov og sykehistorie.
Den andre gruppen fikk i tillegg til dette manipulasjonsbehandling/mobilisering av affiserte ledd i skulderområdet (ribber, nakke og midtrygg).
Gruppene var like ved baseline, loss to follow-up noenlunde likt for gruppene og ved ‘follow-up’ var forskerne selvsagt ‘blinded’ for hva slags behandling pasienten hadde fått. Konklusjonen var at etter 12 uker var det en signifikant forskjell i favør av gruppen som også fikk manipulasjonsbehandling både i redusert smerte og økt skulder/nakke bevegelse. Et positivt resultat for de som ønsker tverrfaglighet til det beste for pasienten.
In this pragmatic study, manipulative therapy, in addition to usual care by the general practitioner, diminished severity of shoulder pain and neck pain and improved shoulder and neck mobility.
Abstraktet (og link til full-tekst til de som har tilgang til det) kan du finne her.
Studiet har gode inklusjons- og eksklusjonskriteria som gjør at de fleste pasienter med denne type plager kan være med i studien. Dette, og at man tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient, gjør det lettere å overføre til den vanlige kliniske hverdag og reduserer noen av svakhetene med randomiserte kliniske forsøk. Hadde man standardisert behandlingen til hver enkelt pasient ville man lettere sett hvilken del av behandlingen skapte en klinisk forbedring, men drar også situasjonen lengre unna den kliniske hverdagen. Konfidensintervallet viser at effekten er størst etter 12 og 24 uker, da med størst effekt på skuldersmertene, men også på både nakkesmerter og nakke/skulderbevegelighet. Om denne statistiske signifikante forskjellen er klinisk relevant er opp til klinikeren å bedømme. Det er den langvarige effekten som er mest interessant, og når man har en skade er det fysiologisk naturlig at det vil være smerte blant mange i den første fasen før man har gjort noe med årsaken til dette. En enda lengre oppfølgingstid ville selvsagt vært bedre, en vanlig svakhet med randomiserte kliniske forsøk, de er veldig kostbare å gjennomføre.
Ikke kun se på området hvor symptomene kommer fra
Gruppen som fikk manipulasjonsbehandling fikk ikke kun behandling av skulderen, men også av midtryggen, ribbene og nakken. For en pasient som for eksempel er stiv i midtryggen er dette veldig nyttig. Har pasienten en krum rygg, påvirker det posisjonen av skulderbladet, hvor mange av musklene som krysser skulderleddet fester. Musklene jobber da ikke fra en optimal posisjon og klarer ikke stabilisere/beskytte leddet like bra. Den framoverbøyde holdningen vil og for eksempel gjøre at personen må strekke mer i skulderleddet for å nå noe høyt oppe, enn en person med en mer oppreist stilling, som gjør at leddet slites mer i ytterstilling hvor musklene ikke jobber i optimal posisjon. Her vil det ikke hjelpe å bare drive smertebehandling av skulderleddet med de overbelastede verkende musklene og annet vev hvis man ikke gjør noe med holdningen (og selvsagt vurdere hva som gjorde at de utviklet den holdningen til å begynne med).
Referanser:
BERGMAN GJ, WINTERS JC, GROENIER KH, MEYBOOM-DE JONG B, POSTEMA K, VAN DER HEIJDEN GJ (2010). Manipulative therapy in addition to usual care for patients with shoulder complaints: results of physical examination outcomes in a randomized controlled trial.
Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 33(2), 96 – 101.
Hva kan manipulasjonsbehandling hjelpe meg med?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Kiropraktikk den 7 mars, 2010
En britisk forskergruppe har gått gjennom tilgjengelig høy-kvalitets forskning for å finne hva det er bevist at manuelle terapier kan hjelpe for. Denne artikkelen ble tilgjengelig 25. februar i år på «Chiropractic & Osteopathy«, et tidsskrift som gir klinisk relevant evidens-basert informasjon til kiropraktorer, osteopater og annet relevant helsepersonell.
Her skriver de i konklusjonen at mobilisering/manipulasjon kan hjelpe for:
- Akutt, sub-akutt og kronisk lavryggssmerte
- Migrene og cervikogen hodepine
- Cervikogen svimmelhet
- En rekke ekstremitetsplager (f.eks. skulder/hofte-plager, knesmerter, ankel-overtråkk)
Chiropractors are extremely fortunate in these times of evidence based health care. There was a time, not long ago, when there was little or no evidence to support the practice of manipulation that is the mainstay of chiropractic practice (Haldemann & Underwood, 2010).
Hva manipulasjonsbehandling kan hjelpe med skal ikke blandes med hva kiropraktikk kan hjelpe med. At det kun blir denne type pasienter som bør komme til konsultasjoner blir feil. Med 5-års universitets-utdannelse + turnus med hovedfokus på nerve-muskel-skjelett lidelser så har man en unik kompetanse innen feltet som bør utnyttes. Det er ikke alle man bestemmer seg for å behandle med mobilisering/manipulasjon etter undersøkelsen: råd, forklaringer, avdramatisering, videre utredning/henvisning, tverrfaglig samarbeid etc er vel så viktige deler av repetoaret til en kiropraktor.
Det er flott med en slik oppsummering da retningslinjer fra den beste tilgjengelige forskningen er nyttig for å holde seg klinisk oppdatert. Det som er synd er at de ofte i forsøkene tar ut en liten del av behandlingen og tester effekt, men slik foregår det ikke som regel i praksis. For å vurdere effekten av kiropraktorbehandling og manipulasjonsbehandling er kanskje ikke randomiserte kontrollerte studier alltid den beste metoden, som jeg har gått mer innpå her.
Å ta en del av behandlingen ut av hele pakka når man forsker på effekt vil ikke gi et riktig bilde av virkeligheten. Trening/ øvelser/ holdning/ avdramatisering/ informasjon er for eksempel ofte en meget viktig bit av behandlingen, forskningsresultatene viser at trening sammen med manuell terapi (avhengig av diagnose og årsak) er mer effektiv enn bare ett av tiltakene. Og behandler man en person med en effektiv behandling, men personen går tilbake og gjør akkurat det samme som forårsaket plagene til å begynne med, så kommer man ikke så langt i lengden.
En kommentar til forskningen fra Haldemann og Underwood kan leses her.
Referanser:
HALDEMANN S & UNDERWOOD M (2010). Commentary on the United Kingdom evidence report about the effectiveness of manual therapies.
Chiropractic & Osteopathy, 18(4)
BRONFORT G, HAAS M, EVANS R, LEINIGER B & TRIANO J (2010). Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report.
Chiropractic & Osteopathy, 18(3)
Hva kan MR fortelle meg om ryggsmertene mine?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 18 februar, 2010
Hva kan en MR-undersøkelse fortelle meg om grunnen til mine korsryggsmerter? Ofte ikke så veldig mye, derfor anbefaler ikke de nasjonale kliniske retningslinjene at det skal brukes rutinemessig:
Bildediagnostikk anbefales imidlertid ved røde flagg og ved symptomer uten bedring etter 4 – 6 uker. Primært MR som har høyest sensitivitet overfor de fleste potensielle bakenforliggende tilstander og bør [være] førstevalg hvis prolapskirurgi vurderes. Konvensjonell røntgen anbefales primært ved mistenkt strukturell deformitet, spondylolistese, iliosakralleddsartritt eller fraktur, mens CT anbefales ved mistenkt fraktur i bue, og som alternativ til MR ved nerverotaffeksjon.
MR brukes ofte hvis man mistenker nerverotsaffeksjon, men 1/3 av asymptomatiske subjekter har en mild prolaps i korsryggen (Jensen et al, 1994). Kjaer (2004) fant at prolapser til en viss grad hadde lite sammenheng med korsryggssmerter, mens degenerative forandringer hadde en moderat sammenheng med ryggsmerter. Modic forandringer, spondylolistese og fettinfiltrasjon i dyp spinal muskulatur hadde en større sammenheng med ryggsmerter i den voksne befolkningen. Modic forandringer skal jeg komme mer tilbake til i et annet innlegg. Det er ikke bare mekanisk press på nervene som kan gi isjas-symptomer. Biokjemiske, vaskulære og immunologiske faktorer kan og gi slike symptomer uten at man finner noe særlig klem på nervene (Schmid et al, 2004). Den inflammatoriske responsen til en skadet mellomvirvelskive øker sensitiviteten til nærliggende nevrologiske strukturer, inkludert nerverøttene, og man vil lettere kjenne symptomer.
On MRI examination of the lumbar spine, many people without back pain have disk bulges or protrusions but not extrusions. Given the high prevalence of these findings and of back pain, the discovery by MRI of bulges or protrusions in people with low back pain may frequently be coincidental (Jensen et al, 1994).
Det er forskjellige typer prolapser. På engelsk bruker de ordene disc bulge (noe større enn herniering), protrusion, extrusion og sequestration (Fardon & Milette, 2001). Extrusion og sequestration er altså større og mer alvorlige prolapser som med større sannsynlighet har sammenheng med pasientens smerter. Det hernierte materie har ofte også vist seg å ha bruskmaterie i seg, når man og finner modic forandringer i tillegg til en prolaps. Så det er ikke bare rent skivemateriale som skvises ut og gir press på nervene.
Hva er MR? En MR scanner bruker magneter og radiobølger for å lage et bilde. Vev gir et signal tilbake i form av energi. På en MR rapport vil det ofte stå om det er T1 eller T2-vektet bilde: T1 viser fett som høyt signal (ser mer hvitt ut) og T2 viser vann som høyt signal. På T1-vektede bilder vil en prolaps være visualisert pga forskjøvet epiduralt fett og deformitet av spinalnerven og nerverotens membranøse (dura) «hylster». Ben og ligamenter vil bli seende svart ut ved både T1 og T2-vektning (derfor anbefales ofte bruk av CT istedenfor MR ved traume hvor man mistenker frakturer). Se et MR-bilde her.
Man kan ikke se fra et MR-bilde hvor lenge lesjonen har vært der. Når det er mye inflammatorisk vev rundt prolapsen kan det sees på T2-vektede bilder som et område med unormale hyperintense signaler rundt skiven. Men disse funnene er ofte usikre og vanskelige å tolke (Yochum & Rowe, 2005).
Referanser:
FARDON, DF & MILETTE, PC (2001). Nomenclature and classification of lumbar disc pathology: recommendations of the Combined Task Forces of the North American Spine Society, American Society of Spine Radiology, and American Society of Neuroradiology.
Spine, 26, 93 – 113.
JENSEN MC, BRANT-ZAWADZKI MN, OBUCHOWSKI N, MODIC MT, MALKASIAN D & ROSS JS (1994). Magnetic resonance imagin of the lumbar spine in people without back pain.
The New England Journal of Medicine, 331(2), 69 – 73.
KJAER, P (2005). Low back pain in relation to lumbar spine abnormalities as identified by MRI
Phd thesis, Faculty of Health Sciences, University of Southern Denmark
SCHMID G, WITTELER A, WILLBURGER R, KUHNEN C, JERGAS M & KOESTER, O (2004). Lumbar disk herniation: correlation of histologic findings with marrow signal intensity changes in vertebral endplates at MR imaging.
Radiology, 231(2), 352 – 358.
YOCHUM TR & ROWE J (2005). Essentials of skeletal radiology, 3rd ed.
London: Lippincott Williams & Wilkins
Om brystsmerter på NRK Puls.
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 30 november, 2009
Nok en gang om kiropraktikk på NRK puls, denne gangen handler det om brystsmerter. Programmet kan sees gratis på NRK sine nettsider ved å trykke her. Delen om brystsmerter kommer etter ca. 10:45 minutter.
Kiropraktorer diskuterer klasserom-oppsett på NRK Puls denne uken
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 2 november, 2009
NRK Puls har denne uken intervjuet et par kiropraktorer om sittestilling på skolen. Stasjonsundervisning fungerer kanskje bra når barna jobber i grupper, men er ikke så ideelt når de må vri hodet hele tiden for å kunne se tavla hvor læreren står og prater. Innslaget (ca. siste 10 minutter av sendingen) med noen nyttige tips for å unngå plager i nakke/hodet/konsentrasjonsvansker etc pga dette kan man se her.
Kiropraktikk og hodepine på TV2
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 29 oktober, 2009
Torsdag 29. oktober var Jan Eric Arnesen på God Morgen Norge på TV2 for å prate om hodepine. Han fikk og prisen som årets kiropraktor i år, for hans profilering av kiropraktikk på tv gjennom mange år.
Video fra sendingen kan du se her. Går du litt nedover på siden kommer det et vindu hvor du kan se hele innslaget på ca. seks minutter.

Siste kommentarer