Arkiv for kategori Kiropraktikk

Hva kan manipulasjonsbehandling hjelpe meg med?

En britisk forskergruppe har gått gjennom tilgjengelig høy-kvalitets forskning for å finne hva det er bevist at manuelle terapier kan hjelpe for.  Denne artikkelen ble tilgjengelig 25. februar i år på “Chiropractic & Osteopathy“, et tidsskrift som gir klinisk relevant evidens-basert informasjon til kiropraktorer, osteopater og annet relevant helsepersonell.

Her skriver de i konklusjonen at mobilisering/manipulasjon kan hjelpe for:

  • Akutt, sub-akutt og kronisk lavryggssmerte
  • Migrene og cervikogen hodepine
  • Cervikogen svimmelhet
  • En rekke ekstremitetsplager (f.eks. skulder/hofte-plager, knesmerter, ankel-overtråkk)

Chiropractors are extremely fortunate in these times of evidence based health care.  There was a time, not long ago, when there was little or no evidence to support the practice of manipulation that is the mainstay of chiropractic practice (Haldemann & Underwood, 2010).

Hva manipulasjonsbehandling kan hjelpe med skal ikke blandes med hva kiropraktikk kan hjelpe med.  At det kun blir denne type pasienter som bør komme til konsultasjoner blir feil.  Med 5-års universitets-utdannelse + turnus med hovedfokus på nerve-muskel-skjelett lidelser så har man en unik kompetanse innen feltet som bør utnyttes.  Det er ikke alle man bestemmer seg for å behandle med mobilisering/manipulasjon etter undersøkelsen: råd, forklaringer, avdramatisering, videre utredning/henvisning, tverrfaglig samarbeid etc er vel så viktige deler av repetoaret til en kiropraktor.

Det er flott med en slik oppsummering da retningslinjer fra den beste tilgjengelige forskningen er nyttig for å holde seg klinisk oppdatert.  Det som er synd er at de ofte i forsøkene tar ut en liten del av behandlingen og tester effekt, men slik foregår det ikke som regel i praksis.  For å vurdere effekten av kiropraktorbehandling og manipulasjonsbehandling er kanskje ikke randomiserte kontrollerte studier alltid den beste metoden, som jeg har gått mer innpå her.

Å ta en del av behandlingen ut av hele pakka når man forsker på effekt vil ikke gi et riktig bilde av virkeligheten.  Trening/ øvelser/ holdning er for eksempel ofte en meget viktig bit av behandlingen, forskningsresultatene viser at trening sammen med manuell terapi (avhengig av diagnose og årsak) er mer effektiv enn bare ett av tiltakene.  Og behandler man en person med en effektiv behandling, men personen går tilbake og gjør akkurat det samme som forårsaket plagene til å begynne med, så kommer man ikke så langt i lengden.

En kommentar til forskningen fra Haldemann og Underwood kan leses her.

Referanser:

HALDEMANN S & UNDERWOOD M (2010).  Commentary on the United Kingdom evidence report about the effectiveness of manual therapies.
Chiropractic & Osteopathy, 18(4)

BRONFORT G, HAAS M, EVANS R, LEINIGER B & TRIANO J (2010).  Effectiveness of manual therapies:  the UK evidence report.
Chiropractic & Osteopathy, 18(3)

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 10.0/10 (3 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Skjev hodestilling – posisjonell plagiocephaly

Hos noen spedbarn kan man merke at en asymetrisk avflatning av bakhodet oppstår.  Dette kalles nonsynostotic plagiocephaly.  Plagiocephaly er gresk og betyr oblique/skjev-vinklet  hode.  Det er også andre typer hodedeformiteter å være obs på (for eksempel brachycephaly og kraniosynostose), men i dette innlegget skal vi fokusere på plagiocephaly med en posisjonell årsak.

På begynnelsen av 1990-tallet ble American Academy of Pediatrics ”back to sleep campaign” introdusert, også i Norge, for å få foreldre og helsepersonell til å legge barna på ryggen når de sover.  Dette har hjulpet med å forebygge krybbedød.  Men kampanjen har og ført til en økning i diagnosen ”nonsynostotic plagiocephaly” som på norsk er skjev-vinklet hodestilling.  I retningslinjene kunne nok mageleie i lek og våken tilstand vært klarere presisert, da noen foreldre har en tendens til å la de ligge hele tiden på ryggen første tiden.   Det er flere forskjellige varianter av posisjonell plagiocephaly, den mest typiske er en asymmetrisk avflatning av bakhodet, og hvis man ser nøye etter vil man se at øret og fremre del av skallen og er forskjøvet forover på den siden av ansiktet (se bilde til høyre).

Pediatricians need to be able to properly diagnose skull deformities, educate parents on methods to proactively decrease the likelihood of the development of occipital flattening, initiate appropriate management, and make referrals when necessary (Persing et al, 2003).

Hva er så faren ved posisjonell plagiocephaly?  Det er naturlig at det blir noe avflating når man ligger så mye på ryggen og bakhodet er så mykt som det er hos spedbarn.  Men man bør forebygge at asymmetrisk posisjonell plagiocephaly utvikles.  Hvis for eksempel barnet har en avflating på en side er det lett for at hodet ”faller” over på det flate området av seg selv pga tyngdekraften og problemet kan bli verre.  Barnet vil foretrekke å ligge slik pga det er tungt å snu til den andre siden.  Det kan føre til nedsatt leddbevegelighet i nakken da det fulle bevegelsesutslaget ikke blir brukt, og stramme asymmetriske nakkemuskler (leieavhengig torticollis).  Dette kan gi smerter og på lang sikt kan det føre til varige hodedeformiteter hvis man ikke gjør noe med det.

Heldigvis er dette ikke så vanskelig å gjøre noe med.  Følger man de forebyggende rådene under unngår man unødig press på bare en del av hodet, og over tid vil den voksende hjernen ”presse ut” den myke skallen til en mer symmetrisk hodeform.  Som kiropraktor ser man en del barn med dette som av og til har problemer med full bevegelighet av nakken, enten pga den ensidige stillingen, eller den nedsatte nakkebevegelsen kan være en medvirkende faktor til utvikling av posisjonell avflatning.  Hvis barnet for eksempel etter en traumatisk fødsel har vondt for å se til den ene siden vil han/hun unngå å gjøre dette og kan utvikle en favorittside hvor barnet foretrekker å ligge på.  Normalisering av bevegeligheten av nakken skjer i løpet av få behandlinger og så er det viktigste å følge de forebyggende rådene:

  • Ha barnet korte perioder i mageleie når de er våkne.  Barnet vil kanskje ikke like å ligge på magen for lenge av gangen, da hodet er så tungt, men forsøk å få inn iallfall 20 minutter om dagen med dette, for eksempel mot din egen kropp mens du ligger på gulvet, en kort periode mens du steller barnet og liknende.
  • Stimuler barnet fra begge sider, variasjon i leieposisjon.  Hvis spedbarnet ofte blir holdt kun på en side, har senga mot veggen så all stimulering ser fra en side og liknende så er det lett for at det kan skje avflatning av hodet på denne siden.  Sørg for at de får sanseinntrykk fra begge sider for å unngå dette. I senga kan de for eksempel veksle på hva som er fotende og hodeende.  For mor kan det også være godt med variasjon for å unngå for mye ensidig belastning, da det blir mange løft og liknende i løpet av dagen.
  • Alterner hodeposisjon i ryggleie hvis de ofte bare ligger mot en side.  Hvis de har en tendens til å ligge med hodet rotert mot en side kan man bygge opp med en pute på henholdsvis høyre og venstre side så de får variasjon i hodeposisjon.

Hvis du er interessert i forskning  angående plagiocephaly:  Blant andre Glat et al (1996) har utarbeidet en klassifisering av posisjonell plagiocephaly etter grad av deformitet.  Hutchison et al (2005) har gått gjennom denne og andre metoder for å finne en god metode for å kvantifisere plagiocephaly, hun har linket til mange referanser.  Fulltekst av denne kan du lese her.

For å lese hele Persing et al (2003) sin oppsummering om forebygging og behandling av plagiocephaly kan du trykke her.

Referanser:

GLAT PM, FREUND RM, SPECTOR JA, LEVINE J, NOZ M, BOOKSTEIN FL, McCARTHY JG & CUTTING CB (1996).  A classification of plagiocephaly utilizing a three-dimensional computer analysis of cranial base landmarks.  Annals of Plastic Surgery, 36(5), 469 – 474.

HUTCHISON BL, HUTCHISON LAD, THOMPSON JMD, MITCHELL EA (2005).  Quantification of Plagiocephaly and Brachycephaly in Infants Using a Digital Photographic Technique. The Cleft Palate-Craniofacial Journal: Vol. 42, No. 5, pp. 539-547

PERSING J, JAMES H, SWANSON J & KATTWINKEL J (2003).  Prevention and management of positional skull deformities in infants.  American Academy of Pediatrics Committee on Practice and Ambulatory Medicine, Section on Plastic Surgery and Section on Neurological Surgery.  Pediatrics, 112, 199 – 202.

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 10.0/10 (2 votes cast)

, , , ,

Ingen kommentarer

Hva kan MR fortelle meg om ryggsmertene mine?

Hva kan en MR undersøkelse fortelle meg om grunnen til mine korsryggsmerter?  Ofte ikke så veldig mye, derfor anbefaler ikke de nasjonale kliniske retningslinjene at det skal brukes rutinemessig:

Bildediagnostikk anbefales imidlertid ved røde flagg og ved symptomer uten bedring etter 4 – 6 uker.  Primært MR som har høyest sensitivitet overfor de fleste potensielle bakenforliggende tilstander og bør [være] førstevalg hvis prolapskirurgi vurderes.  Konvensjonell røntgen anbefales primært ved mistenkt strukturell deformitet, spondylolistese, iliosakralleddsartritt eller fraktur, mens CT anbefales ved mistenkt fraktur i bue, og som alternativ til MR ved nerverotaffeksjon.

MR brukes ofte hvis man mistenker nerverotsaffeksjon, men 1/3 av asymptomatiske subjekter har en mild prolaps i korsryggen (Jensen et al, 1994).  Kjaer (2004) fant at prolapser til en viss grad hadde lite sammenheng med korsryggssmerter, mens degenerative forandringer hadde en moderat sammenheng med ryggsmerter.  Modic forandringer, spondylolistese og fettinfiltrasjon i dyp spinal muskulatur hadde en større sammenheng med ryggsmerter i den voksne befolkningen.  Modic forandringer skal jeg komme mer tilbake til i et annet innlegg.  Det er ikke bare mekanisk press på nervene som kan gi isjas-symptomer.  Biokjemiske, vaskulære og immunologiske faktorer kan og gi slike symptomer uten at man finner noe særlig klem på nervene (Schmid et al, 2004).

On MRI examination of the lumbar spine, many people without back pain have disk bulges or protrusions but not extrusions.  Given the high prevalence of these findings and of back pain, the discovery by MRI of bulges or protrusions in people with low back pain may frequently be coincidental (Jensen et al, 1994).

Det er forskjellige typer prolapser.  På engelsk bruker de ordene disc bulge (noe større enn herniering), protrusion, extrusion og sequestration (Fardon & Milette, 2001).  Extrusion og sequestration er altså større og mer alvorlige prolapser som med større sansynlighet har sammenheng med pasientens smerter.  Det hernierte materie har ofte også vist seg å ha bruskmaterie i seg, når man og finner modic forandringer i tillegg til en prolaps.  Så det er ikke bare rent skivemateriale som skvises ut og gir press på nervene.

Hva er MR?  En MR scanner bruker magneter og radiobølger for å lage et bilde.  Vev gir et signal tilbake i form av energi.  På en MR rapport vil det ofte stå om det er T1 eller T2-vektet bilde: T1 viser fett som høyt signal (ser mer hvitt ut) og T2 viser vann som høyt signal.  Ben og ligamenter vil bli seende svart ut ved både T1 og T2-vektning (derfor anbefales ofte bruk av CT istedenfor MR ved traume hvor man mistenker frakturer).

Referanser:

SCHMID G, WITTELER A, WILLBURGER R, KUHNEN C, JERGAS M & KOESTER, O (2004).  Lumbar disk herniation: correlation of histologic findings with marrow signal intensity changes in vertebral endplates at MR imaging.
Radiology, 231(2), 352 – 358.

KJAER, P (2005).  Low back pain in relation to lumbar spine abnormalities as identified by MRI
Phd thesis, Faculty of Health Sciences, University of Southern Denmark

FARDON, DF & MILETTE, PC (2001).  Nomenclature and classification of lumbar disc pathology: recommendations of the Combined Task Forces of the North American Spine Society, American Society of Spine Radiology, and American Society of Neuroradiology.
Spine, 26, 93 – 113.

JENSEN MC, BRANT-ZAWADZKI MN, OBUCHOWSKI N, MODIC MT, MALKASIAN D & ROSS JS (1994).  Magnetic resonance imagin of the lumbar spine in people without back pain.
The New England Journal of Medicine, 331(2), 69 – 73.

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer

Om brystsmerter på NRK Puls.

nrk puls brystsmerterNok en gang om kiropraktikk på NRK puls, denne gangen handler det om brystsmerter.  Programmet kan sees gratis på NRK sine nettsider ved å trykke her.  Delen om brystsmerter kommer etter ca. 10:45 minutter.

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer

Kiropraktorer diskuterer klasserom-oppsett på NRK Puls denne uken

klasseromNRK Puls har denne uken intervjuet et par kiropraktorer om sittestilling på skolen.  Stasjonsundervisning fungerer kanskje bra når barna jobber i grupper, men er ikke så ideelt når de må vri hodet hele tiden for å kunne se tavla hvor læreren står og prater.  Innslaget (ca. siste 10 minutter av sendingen) med noen nyttige tips for å unngå plager i nakke/hodet/konsentrasjonsvansker etc pga dette kan man se her.

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Kiropraktikk og hodepine på TV2

hodepineTorsdag 29. oktober var Jan Eric Arnesen på God Morgen Norge på TV2 for å prate om hodepine.  Han fikk og prisen som årets kiropraktor i år, for hans profilering av kiropraktikk på tv gjennom mange år.

Video fra sendingen kan du se her.  Går du litt nedover på siden kommer det et vindu hvor du kan se hele innslaget på ca. seks minutter.

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 9.5/10 (2 votes cast)

,

Ingen kommentarer

“Prehabilitering” framfor rehabilitering

På Norsk Kiropraktorforenings hjemmeside er det publisert en artikkel om hvor mye mer effektivt det er å forebygge skade enn å gjenvinne funksjon etter at skaden først har skjedd:

“I fotballklubben AC Milan har belastningsskadene blitt redusert med 92 prosent etter at kiropraktor Jean Pierre Meersseman fikk ansvaret med å bygge opp verdens mest avanserte testlab.

AC milanSaken ble først publisert i Adresseavisen hvor de intervjuer kiropraktor Tor Magne Jonassen som har vært nede i Italia på studietur hos AC Milan:

“I 2002 endret de sin filosofi med tanke på sitt medisinske støtteapparat. Det var da de startet AC Milan testlab. De hadde på det tidspunktet cirka 35 spillere i A-stallen. I dag ligger de rundt 22-24 spillere.”

“De har bygd klinikken på en kiropraktisk filosofi hvor de endret fokus fra rehabilitering til prehabilitering. De kunne kutte ned kostnader fordi de oppnådde bedre resultater med skadeforebygging, samtidig som de slanket stallen.”

Toppidrettsutøvere ligger daglig på grensen (kanskje oftest over?) for hva kroppen kan tåle av belastninger.  Å plukke opp nedsatt funksjon i nerve-, muskel- og skjellettappartet før det utvikler seg til en alvorlig skade er mye bedre enn å skulle reparere etterpå.

Det er flott at en kiropraktor har fått innpass i en slik stor klubb og fått muligheten til å vise hva en kiropraktisk tankegang kan tilføre klubben.  Så store helse- og økonomiske gevinster dette gir for klubben, vil forhåpentligvis gjøre at flere skjønner hvor mye bedre det er å forebygge fremfor å kun gjøre noe når uhellet er ute.  Men det stopper ikke her, målet er ikke bare å unngå skade, men å optimalisere funksjonen til spillerne.

“I hvert testrom har de også en kiropraktorbenk der de driver behandling med det samme.”

Så selv om en spiller ikke har smerte, kan en kiropraktor ofte finne nedsatt funksjon i for eksempel leddbevegelsen i ryggraden, ankelen, håndleddet osv som spilleren ikke har merket enda.  Ved å korrigere dette vil kroppens bevegelse- og støtteapparat som fester på leddene kunne fungere optimalt og føre til at spilleren kan bevege seg lettere, hurtigere og for eksempel foreta mer presise og hurtige bevegelser på fotballbanen.

Så må vi selvsagt gjøre vårt for å holde kroppen optimal med tanke på hva vi tilfører kroppen av næring, bevegelse og psykiske stimuli.

AC Milans testlab kan du lese mer om her.

ac-milan-fotball-club-wallpaper-3-1024x768

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Ingen kommentarer

Animasjonsfilm om “låsning i ryggen”

Her er en flott animasjon lagd av Norsk Kiropraktorforening i samarbeid med Idefagskolen.  Den viser hvordan en låsning i ryggen kan forårsake problemer og hvordan en kiropraktor kan hjelpe med å gjenopprette funksjonen i leddene:

YouTube Preview Image
(Animasjon: Låsning i ryggen)

Når man har redusert bevegelse i et ledd vil det føre til mindre mekanoreseptorisk fyring til hjernen.  Samtidig fører den reduserte bevegelsen til økt nociceptisk fyring til hjernen.  Det er økt aktivitet fra nociceptiske fibre som gjør at vi føler smerte.  I videoen ser man en person som skader vev pga en overbelastning.  Når vev skades økes konsentrasjonen i området av stoffer som trigger nociceptiske reseptorer.  I tillegg vil skadet vev føre til at nociceptiske fibre også vil fyre pga mekaniske signaler, de blir mekanosensitive.  Kort fortalt så økes sensitiviteten i området som på sikt også kan føre til sensitivisering på ryggmargsnivå hvis du ikke gjør noe med årsaken til hvorfor vevet kontinuerlig overbelastes.

SCMNormal afferent (signaler fra ledd/muskler etc til hjernen) fyring er viktig, særlig rundt ryggraden da de fleste musklene ikke er viljestyrt.  Når man for eksempel roterer hodet mot høyre kan man kjenne at en stor overfladiske muskelen på venstre side av nakken strammer seg (se bilde).  Denne muskelen er viljestyrt og vi kan vanligvis stramme og slappe av i den som vi ønsker.  Men samtidig som dette skjer når vi roterer hodet så er det masse små muskler rundt hver nakkevirvel som roterer en virvel over den andre. Multifidus Vi kan for eksempel ikke bestemme oss for å rotere kun den femte nakkevirvelen over den sjette, disse musklene er ikke viljestyrte.  En låsning her kan føre til nedsatt meknoreseptorisk fyring og nedsatt funksjon av leddet.  Dette fører til nedsatt evne til å adaptere til omgivelsene og aktivitetene vi gjør i dagliglivet og gjør oss mer utsatt for skade.

Mekanoreseptorisk fyring fra leddene fra normal uhindret bevegelighet er noe nervesystemet er avhengig av for optimal motorisk styring av de ikke-viljestyrte musklene.  Dårlig nevrologisk kontroll kan for eksempel føre til svakhet i musklene som igjen kan overbelaste ligamentene pga mangel på støttende musklekontroll av leddet.

Orchard et al (1997) fant at svake hamstring muskler var assosiert med hamstringsstrekk.  Tyler et al (2001) fant at fleksibilitet/bevegelighet ikke var assosiert med lyskestrekk, men å styrke muskulaturen var lurt for å forebygge strekk (Tyler et al, 2002).  Nok et eksempel på at å tøye musklene passivt ikke har så mye for seg, men å fokusere på økt funksjon og styrke er viktig.

Sensorisk tilbakemelding fra ledd er viktig for muskelkontroll.  En låsning endrer ledd/muskel/støttevev-dynamikken og forkludrer den proprioceptiske tilbakemeldingen til nervesystemet.  Den efferente (beskjeder fra hjernen til muskler/ledd etc) kontrollen er da forstyrret/inhibert og det påvirker kvalitet og fart av kontraksjonen av musklene, vi får en fysiologisk forstyrrelse.

Det er viktig å huske på at nedsatt propriocepsjon (balanse) i ett ledd kan endre funksjon i ledd/muskler helt andre steder i kroppen pga de samarbeider via ryggmargsreflekser.  For eksempel når man tråkker på en spiker vil ubevisst hele foten og til og med armene bevege seg for å skifte tyngdepunkt allerede før man har reagert bevisst på det.

En kiropraktisk korreksjon av leddbevegelighet vil altså kunne gjenvinne normal beveglighet i leddet som også vil redusere mengden kjemiske nociceptiske stoffer.  Seaman (1998) har en grundigere beskrivelse av hvordan den nevrologiske aktiviteten påvirkes ved leddlåsninger og går også gjennom noen hypoteser angående de nevropatofysiologiske effektene som mulignes kan oppstå.

Referanser:

ORCHARD, J., MARSDEN, J., LORD, S. and GARLICK, D. (1997).  Preseason hamstring muscle weakness associated with hamstring muscle injury in Australian footballers.  American Journal of Sports Medicine, 25(1), 81 – 85.

SEAMAN, D.R. and WINTERSTEIN, J.F. (1998).  Dysafferentation: A Novel Term to Describe the Neuropathophysiological Effects of Joint Complex Dysfunction.  A Look at Likely Mechanisms of Symptom Generation. Journal of Manipulative and Physiological Therapies, 21(4), 267 – 280.

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J. and McHUGH, M.P. (2001).  The association of hip strength and flexibility with the incidence of adductor muscle strain in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 29(2), 124 – 128

TYLER, T.F., NICHOLAS, S.J., CAMPBELL, R.J., DONELLAN, S. and McHUGH, M.P. (2002).  The effectiveness of a preseason exercise program to prevent adductor muscle strains in professional ice hockey players.  American Journal of Sports Medicine, 30(5), 680 – 683

VN:F [1.8.1_1037]
Rating: 10.0/10 (3 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer