Arkiv for kategori Generelt

Behandling for hodepine

Hvorfor får vi hodepine og hva kan man gjøre med det? På Forskning.no er det publisert en informativ artikkel med forklaring på de mest vanlige typer hodepine som du kan lese ved å trykke her. På Norsk Kiropraktorforenings hjemmeside kan du og lese om flere typer hodepine og behandling for disse.

Ved Norsk Kiropraktorforenings høstkurs i forbindelse med landsmøte 2011 var hodepine hovedtema, en oppsummering av hva som ble gjennomgått finner du her.

 

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Medisiner for muskel-skjelettplager

Ibux, paracet, voltaren, paralgin forte, naproxen er kjente navn på smertestillende som hyppig konsumeres av folk med muskel- og skjelettplager. Den fysiske smerten du kjenner ved muskel- og skjelettplager ønsker man gjerne å bli kvitt så fort som mulig. Men kan smertestillende medikamenter virke mot sin hensikt, selv om smerten kan reduseres ganske raskt? Det er mange hensyn å ta før man bestemmer seg for om man bør ta smertestillende tabletter eller ikke.

The Cochrane Library publiserte nettopp en rapport med navnet «single dose oral analgesics for acute postoperative pain in adults». Den viser at de smertestillende medisinene nevnt ovenfor er effektive i å redusere smerte. Effekten av smertestillende er målt hos pasienter som nettopp har vært gjennom operasjon på sykehuset eller vært hos tannlegen for trekking av visdomstenner. Dagbladet har kommentert funnene i en artikkel med navnet «Disse medisinene virker best mot smerte«, her nevnes og noen bivirkninger man bør ta hensyn til. Men det er ikke bare disse generelle bivirkningene man må vurdere, det er viktig å ta hensyn til hvorfor man har smertene og hva en slik effektiv redusering av smertene som de smertestillende tablettene gir kan føre til.

Vet du hvordan disse tablettene virker?

  • Ibuprofen (ibux/ibumetin), Diklofenak (voltarol/voltaren) og Naproxen er kjente smertestillende tabletter som er betennelsesdempende (NSAIDs: non-steroidal anti-inflammatory drugs). De hemmer aktiviteten av enzymet cyclooxygenase, dette fører til redusert prostaglandin-produksjon som gir mindre smerte. Men prostaglandiner har effekt på annet enn bare smerte, blant annet i produksjon av magesyre og blodplatefunksjon og blodgjennomstrømming i nyrene. Reduksjon av cyclooxygenase påvirker også andre substanser som er virksomme i inflammasjon, enn bare smerten du vil bli kvitt. Derfor kan bruk av betennelsesdempende gi bivirkninger som svekkelse av slimhinnen i magen (magesår), reduksjon av nyrefunksjonen (påvirker hjertemedisiner) eller en økt blodfortynnende effekt (farlig i kombinasjon med Marevan som brukes for å forebygge blodpropp).
  • Parecetamol virker mer sentralt (sentralnervesystemet – redusere produksjon av prostaglandiner, påvirker temperaturregulering i hypothalamus) enn betennelsesdempende som har sin hovedeffekt mer perifert. Virkemåten er ikke fullt ut forstått, men det er færre bivirkninger enn ved betennelsesdempende medikamenter som ibux og diklofenac. Den brukes ofte for mild smerte (c-fiber smerte) fra hodepine, muskelsmerter og feber. Den største faren er ved en betydelig overdose som kan gi leverskader.
  • Opioider som Paralgin Forte og Pinex Forte (Kodein + Paracetamol) fås kun på resept. Disse har effekt på sentralnervesystemet og reduserer produksjonen av prostaglandiner. De skal kun tas i samråd med fastlegen og man må følge nøye med på effekt og bivirkninger i vurderingen.

Dette var en kort introduksjon til hvordan disse tablettene virker, forhåpentligvis kan det hjelpe så du forstår hvorfor det er viktig å opplyse din lege eller farmasøyten på apoteket hvilke legemidler du allerede bruker før du starter med noen nye.

 

Jeg er sunn og frisk, da gjør det vel ikke noe om jeg tar betennelsesdempende medisiner for den akutte smerten min?

I artikkelen fra Dagbladet står det at resultatene er overførbare til akutt smerte som skyldes skade, for eksempel en forstuet fot. Fra artikkelen kan man få inntrykk av at det er helt greit å ta smertestillende for å redusere smerten, så lenge man er ung (flere bivirkninger hos eldre) og ikke har risiko for bivirkninger. Det er alikevel mange elementer som du må vurdere før du tar tablettene.

  • Smertene kan være så ille at du ikke får sove flere netter på rad. Om natten skjer det mange reparasjonsprosesser i kroppen, ved dårlig søvn blir reparasjon av muskel-skjelettskader ikke så høyt prioritert (Muskelskjelettsystemet er et av de laveste systemene i kroppens hierarki) og smerten hindrer tilhelning som øker faren for langvarige smerter. Dårlig søvn kan gi økt stress og du kan komme inn i en ond sirkel. Her vil smertestillende muligens være lurt for en liten periode for å få et bedre resultat på lang sikt.
  • Eksempelet i Dagbladets artikkel var en forstuet fot. Bruk av effektive smertestillende kan føre til redusert betennelse og litt bedre funksjonsevne. Dette kan føre til at du oppnår normal bruk av foten raskere og hindrer sekundære plager. Men samtidig så kan tablettene redusere smertene så effektivt at du overbelaster det skadde vevet og det tar lengre tid å tilheles. Kroppens naturlige smertesignaler for å stoppe deg i å gjøre noe som skader vevet har du blokkert.
  • En kiropraktor ser ofte pasienter med akutt vondt i ryggen. Behandlingen går ut på å gjenopprette normal funksjon, men ikke nødvendigvis bli kvitt den naturlige smerten i de tilfeller hvor det er skadet vev, selv om det ofte er pga smerten at pasienten kommer. Vil det være lurt å ta smertestillende som effektivt blokkerer smertesignalene, og fører til at personen gjør aktiviteter som det skadde vevet ikke tåler enda?
  • En person jobber i «kassa på Rema» og har fått smerte i skulder eller albue. Smertestillende tar effektivt bort smerten så hun kan jobbe videre. Er dette lurt hvis hun fortsetter med det som har forårsaket smertene til å begynne med, på lang sikt kan hun utvikle en kronifisering av plagene og degenerative skader som for eksempel en tendinose. Ville det ikke vært bedre å se om det var noe med arbeidsstillingen, stressnivå, bevegelse, holdning, fysiske kapasiteten som burde gjøres noe med?
VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 8.2/10 (5 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Fottøy

Valg av sko og innleggssåler, hvilken betydning har anisomeli/benlengdeforskjell og fotstilling? I dette innlegget vil jeg etterhvert forsøke å belyse temaet med diverse artikler og liknende jeg kommer over.  Kan alt av skjevheter og feilstillinger bare forklares og fikses mekanisk eller kan kroppens tilpasninger over tid gjøre dette litt for simpelt?

Skadeforebygging for løpere: Ryan et al (2011) har sett på hypotesen om at nøytrale føtter bør ha nøytrale løpssko, mens sterkt overpronerte føtter trenger sko med maksimal støtte mot dette for å redusere antall dager borte fra trening pga smerte. For å se denne studien i full-tekst kan du trykke her.

For the runners classified as having a neutral foot posture, there were greater levels of pain reported by those wearing the motion control shoe throughout the duration of the 13-week training period (main effect for shoe). However, the neutral shoe resulted in greater levels of pain with running than the stability shoe. These results imply that a certain degree of additional stability may be beneficial for those individuals with a neutral foot posture, but too much support may be detrimental (Ryan et al, 2011).

Det er verdt å nevne at deres test for heterogeneity var signifikant i noen nøytral vs pronasjon subgrupper, og dette var med tanke på vekt. Gruppen med stor overpronasjon var meget liten som gir mindre statistisk styrke.

Forebygging av ryggsmerter: Europeiske retningslinjer for forebygging av ryggsmerter anbefaler ikke innleggssåler for forebygging av ryggplager. Når det gjelder korreksjon av benlengdeforskjell trengs det mer forskning:

Shoe insoles are not recommended in the prevention of back problems (Level A). There is insufficient evidence to recommend for or against correction of leg length (Level D).

Økt funksjon/prestasjonsfremmende: om innleggsåler kan forebygge plager blant personer med fotfeilstillinger er et utfordrende område å forske på, det er så mange faktorer å ta hensyn til, akkurat som i møte med den enkelte pasient. For en løper ville det være interessant å se på om innleggsåler kan forbedre teknikken, kan det bedre frasparket, kraftbruk, bedre løpstid etc? Man kan skifte fokus fra hvordan forebygge, reparere skader til hvordan man kan øke funksjon. En sko med for mye demping kan gi en mykere landing, men kan føre til for mye instabilitet og mindre effektiv kraftbruk. Det kan være en mulig faktor til at i studien av Ryan et al (2011) førte «motion control»-skoen til mer smerte enn «stability»-skoen («motion control» skoen har økt stabilitet og en bredere flate). Barton et al (2011) så på patellofemorale smerter og bruk av innleggssåler for å øke funksjon. Deres konklusjon:

Prefabricated foot orthoses provide immediate improvements in functional performance, and these improvements are associated with a more pronated foot type and poorer footwear motion control properties

 

- – - Flere artikler/diskusjoner vil komme etterhvert – - -

Referanser:

RYAN MB, VALIANT GA, McDONALD K, TAUNTON JE (2011). The effect of three different levels of footwear stability on pain outcomes in women runners: a randomised control trial.
British Journal of Sports Medicine, 45(9):715-21.

BARTON CJ, MENZ HB, CROSSLEY KM (2011). The immediate effects of foot orthoses on functional performance in individuals with patellofemoral pain syndrome.
British Journal of Sports Medicine, 45(3):193-7.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (6 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer

Retningslinjer for styrketrening

Progression in RT (resistance training)  may be defined as «the act of moving forward or advancing toward a specific goal over time until the target goal has been achieved»…RT, when incorporated into a comprehensive fitness program, improves cardiovascular function, reduces the risk factors associated with coronary heart disease and non-insulin-dependent diabetes, prevents osteoporosis, may reduce the risk of colon cancer, promotes weight loss and maintenance, improves dynamic stability and preserves functional capacity, and fosters psychological well-being. This position stand presents evidence-based guidelines using The National Heart, Lung, and Blood Institute criteria shown in Table 1. Each recommendation is given a grade of A, B, C, or D based on the quantity and quality of evidence (American College of Sports Medicine, 2009).

American College of Sports Medicine har en nyttig oppsummering av retningslinjer for styrketrening. Den inneholder evidensbaserte forslag for antall repetisjoner, lengde på pausene, øvelser og liknende alt etter hva målet med treningen er. Prinsipper for variasjon, spesifisitet, periodisering og funksjonalitet blir og presentert («as with all position stands, interpretation of these revised recommendations should be applied in context and should be contingent upon an individual’s goals, physical capacity, and training status»).  Trykk her for å komme til siste oppdaterte versjon (fra 2009).  Noen generelle tips til styrketrening har jeg og gått gjennom i dette innlegget.

Referanse:

American College of Sports Medicine position stand. Progression models in resistance training for healthy adults (2009).
Medicine and Science in Sports and Exercise, 41(3):687-708.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

, ,

1 Kommentar

Akutt inflammasjon

Inflammasjon: en lokal vevsrespons ved celleskade i vaskularisert vev. Man får rødhet, varme, smerte, hevelse som gir nedsatt funksjon. Hvorfor inflammasjon skjer, for eksempel etter en idrettsskade eller en skade på jobben, synes jeg hjelper for forståelsen av behandling og rehabilitering etter skaden. Ofte virker det som selve inflammasjonen er noe mange ønsker å bli kvitt og ser på som noe negativt.  Uten inflammasjon ville skadene ikke tilheles (snakker om akutt inflammasjon og ikke kronisk pga revmatisme eller autoimmune reaksjoner) og er et tegn på at kroppen fungerer, enten det er etter en ankelskade eller en infeksjon med hovne lokale lymfeknuter som tar seg av problemet for å hindre en systemisk infeksjon. Du kan lese utfyllende om inflammasjon/betennelse på wikipedia (i mangel av en bedre link for øyeblikket). Husk at ikke alle skader og smertetilstander er synonymt med inflammasjon. Under følger en liten oppsummering av hva som skjer:

  • Inflammasjonsfasen (dager): blødning og plasmaeksudasjon, mediatorer løser opp det skadde vevet og skaper et koagel som gir noe stabilitet og styrke de første dagene.
  • Proliferasjonsfasen (uker): innvekst av et rikt kapillærnett og et nytt ekstracellulært nettverk dannes hvor det blant annet kommer mer og mer kollagen for å gi styrke og det opprinnelige koagelet brytes ned for en gradvis remodellering.
  • Modnings- og remodelleringsfasen (måneder): nå skal den endelige vevsstrukturen formes ved en kontinuerlig endring av arrvevet. De tykke kollagenfibrene som gir styrke etableres i kraftretningen, så formen og funksjonen til arrvevet avhenger etter hva slags belastning vevet utsettes for i denne fasen.

Forståelse av hvordan dette virker kan kanskje gjøre at man ser på inflammasjonsprosessen som noe positivt, at kroppen reagerer som den skal. Man er kanskje litt mindre utålmodig i starten og forstår hvorfor vanlig aktivitet kanskje kan gi mer smerte da vevet tåler mindre og hvorfor det er så viktig med så normal (funksjonell) bevegelse som mulig og gradvis økning av aktivitet for å føre til at vevet bygger seg sterkt.  Forståelsen (sammen med alt annet i den individuelle kasusen) hjelper til at behandlingen kan fokusere på funksjon og ikke bare jage etter symptomer.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (4 votes cast)

,

3 Kommentarer

Forebygging av hamstringsstrekk

There is strong evidence that Nordic hamstring exercises can decrease the risk of hamstring injury, limited evidence that sports specific anaerobic interval training and isokinetic strengthening can reduce injury rates, and limited evidence that daily static stretching after injury can increase recovery rate (Copland et al, 2009).

Jeg kom over en side på Norsk Helseinformatikk som viser tøyningsøvelser ved skader og en animasjon om strekk i hamstringsmuskelen.  Det er mange risikofaktorer for strekk som er viktig å ta tak i: for eksempel «too much, too soon, too early», tidligere strekkskade, underlag, oppvarming, utstyr og andre faktorer (hoftebevegelse, stabilitet, fotdeformiteter etc) som helsepersonell finner under sykehistorie og anamnese. Norsk Helseinformatikk er en nyttig oppslagsside med gode råd og tips, men jeg har lyst å komme med noen påpekninger angående forebygging av hamstringsstrekk, da det ofte fokuseres for mye på tøyning og for lite på styrke og funksjon for å forebygge idrettsskader.

Mange spør hva slags tøyninger de bør gjøre når de har fått en skade for å unngå at det skjer igjen, men det er som regel styrketrening som er det viktigste.  Når det gjelder hamstringsskader så har Nordic Hamstrings-øvelsen vist seg å ha effekt.  Styrketrening og funksjonelle øvelser er viktigere enn tøyningsøvelsene som blir vist.  Nordic Hamstrings-øvelsen er en ekstentrisk styrkeøvelse. Strekkskade i hamstrings skjer oftest når knestrekkerne strammer seg til og hamstringsmusklene (som blant annet bøyer i kneet) skal bremse foten som er på vei framover før man setter i for et nytt fraspark, derfor er det bedre å trene styrken i ekstentrisk enn konsentrisk fase.  Muskler som går over to ledd er mer utsatt for strekkskader, og biceps femoris-delen med innervasjon fra to forskjellige nerver ser ut til å være oftest utsatt for strekk. Det nevnes at dårlig oppvarming er en risikofaktor, og hard trening dagene i forveien (for eksempel sprinttrening som gir muskelstølhet i hamstrings), en skikkelig kvalitetsøkt med raske spurter kan og gi risiko for skade neste par dagene pga DOMS hvis det er stor forskjell i styrkeforholdet mellom knestrekkerne (quadriceps) og hamstrings. Derfor kan erfarne trenere av og til være vel så nervøs under en økt hvor det går voldsomt fort på intervallene for en strekkskade. Under ser du Nordic Hamstrings-øvelsen utført ved hjelp av ribbevegg, man kan og bruke en medhjelper til å holde bena nede.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

Prinsippene om spesifisitet og funksjonell rehabilitering som jeg ofte nevner gjelder også her. I for eksempel basketball kan man og fint bruke nordic hamstrings øvelsen, men her har man og ofte mange bevegelser i kamp som ligner på utfalls-øvelsen, dette fører og til ekstentrisk bruk av hamstrings. Man kan gjøre denne øvelsen for å styrke hamstrings, men gjør den helst med ball ved å drible mens man går ned i utfalls-stilling og opp igjen for å også øve på ballbehandling og gjøre det mer likt en kampsituasjon. En annen måte er å gjøre en øvelse med to andre spillere som står på hver side av kurven: de legger ballen død og du plukker den opp i utfalls-bevegelse og gjør en direkte lay-up. Mens du hurtig plukker opp den andre ballen tar medspilleren på siden du nettopp tok en lay-up fra returen og legger ballen ned igjen. Gjør dette i ca. to minutter og så bytt.

 

 

Referanser:

COPLAND ST, TIPTON JS, FIELDS KB (2009). Evidence-based treatment of hamstring tears.
Current Sports Medicine Reports, 8(6):308-14.

ARNASON A, ANDERSEN TE, HOLME I, ENGEBRETSEN L, BAHR R (2008). Prevention of hamstring strains in elite soccer: an intervention study.
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 18(1):40-8.

MJØLSNES R, ARNASON A, ØSTHAGEN T, RAASTAD T, BAHR R (2004). A 10-week randomized trial comparing eccentric vs. concentric hamstring strength training in well-trained soccer players.
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 14(5):311-7.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (6 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Hvem skal personer med muskel-skjelettplager gå til først?

«Traditionally, however, GPs receive little training in common musculoskeletal problems in undergraduate medical school, medical internships, and postgraduate education. Surveys and interviews indicate a lack of confidence in examining and treating patients with back pain, and many GPs feel ill equipped, either relying on pharmacological management or subsequently referring patients to doctors with special qualifications or to physiotherapists, chiropractors, or osteopaths (Hartvigsen, Foster & Croft, 2011)»

Professorene Hartvigsen, Foster og Croft har nettopp fått publisert en kommentar i British Medical Journal angående førstelinjetjenesten for muskel-skjelettplager, med særlig fokus på ryggsmerter da dette er den mest vanlige muskel-skjelettplagen folk oppsøker fastlegen sin for.

De spør om man skal fortsette med fastleger som primærkontakt for muskel-skjelettplager, eller om man skal omorganisere slik at kiropraktorer og fysioterapeuter med dette som hovedinteresse får denne rollen, slik man for eksempel har gjort for tannleger og til dels psykologer.  I Norge er det allerede slik at kiropraktorer og manuellterapeuter har en primærkontaktrolle, og har blant annet fått rettighetene til å sykemelde og henvise videre når nødvendig. Kiropraktorutdanningen (5 år + 1 år turnus) legger opp til en utdanning som primærkontakt for nerve-, muskel-, og skjelettapparatet fra første stund og er klar til å ta over slike roller også i andre land.

«Such “primary care musculoskeletal specialists” could provide extended and consistent evidence based management, optimising the opportunity for improvement and prevention of chronic back pain. The minority of patients who need more extensive investigation and patients with complex health problems would be referred to the GP, improving the efficiency of general practice by allowing the GP to focus on patients with multimorbidity, questions of diagnosis, or failure to improve as expected (Hartvigsen, Foster & Croft, 2011).»

Referanse:

HARTVIGSEN J, FOSTER NE, CROFT PR (2011). We need to rethink front line care for back pain>
British Medical Journal,  May 25;342:d3260. doi: 10.1136/bmj.d3260.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

8 Kommentarer

Sports tape for «turf-toe»

En friidrettsutøver kom inn med økende smerter ved venstre storetå, særlig når hun sparker i fra under lengde og tresteg.  Ved undersøkelse fant jeg tegn på «turf-toe«, som kanskje kan oversettes til «tartan-tå» på norsk, da det oftest skjer blant utøvere som trener mye på hardt underlag som tartandekke på friidrettsbanene.  Lette og fleksible sko, som oftest blir brukt under konkurranse, gir mindre støtte til leddene i forfoten.  En brå overgang fra vinterperiode til konkurransesesong kan gi for lite tid for støttevevet til å tilpasse seg.  Musklene har god blodforsyning og tilpasser seg ofte raskt, mens støttevevet ofte trenger litt lengre tid på å tilpasse seg den økte belastningen.

Ved å bruke sports tape for å gi litt ekstra støtte for det svake punktet til leddkapsel og ligamenter har reparert seg, kunne utøveren fortsette treningen.  I dette tilfellet ble det og gitt annen behandling, øvelser og råd/veiledning, og det er selvsagt mye man kunne sagt angående årsak, tiltak og trening under dette temaet.  Men dette innlegget er primært for å vise hvordan man kan bruke sports tape for å kunne fortsette treningen når skaden ikke er altfor alvorlig.  Under er en grei video for hvordan du kan sette på sports tape. Jeg foretrekker enklest mulig for at utøveren selv kan ta av og på tape, da det er mer sjanse for at de vil bruke den.  Kinesiotape er også greit, særlig når det er snakk om muskler og sener vi skal gi støtte/stimulering, men i dette tilfellet hvor jeg kun er ute etter stabilitet for å hjelpe det skadete støttevevet, er sports tape like greit.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde
VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Salutogenese – fokus på helse, stress og mestring

Kunnskapen om erfaringenes grunnleggende innflytelse på menneskets biologi må tas til følge hvis medisinen skal kunne bidra til vesentlige fremskritt i folkehelsen. Det er langt på vei et generelt samfunnsansvar å legge til rette for helsefremmende sosiale levekår…Kunnskapen om erfaringers virkning på kroppens fysiologi vil på sikt måtte få konsekvenser for forebyggende strategier med henblikk på komplekse lidelser, som er de mest kostnadskrevende tilstander i dagens vestlige samfunn (Getz, Kirkengen & Ulvestad, 2011).

Salutogenese er en tilnærming til behandling som fokuserer på hvilke faktorer som fremmer helsen/velvære framfor hva som forårsaker sykdom. Salutogene faktorer kan være en hyggelig samtale, frisk luft, gode opplevelser, kontroll over hverdagen, sunn og velsmakende mat etc. Det har Gunnar Tellnes skrevet en utfyllende artikkel om som du kan lese her. «Patogene faktorer kan føre til sykdom på både kort og lang sikt. Medisinen har et sterkt fokus på patogene faktorer. Helsefremmende arbeid søker å rette oppmerksomheten mer mot salutogenese, det vil si de faktorene som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for patogene faktorer», skriver han i innledningen.

Sitatet ovenfor av Getz, Kirkenengen og Ulvestad (2011) er fra en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen som heter menneskets biologi – mettet med erfaring.  De ønsker «å formidle at en klinisk samtale om et menneskes livserfaringer og levekår har «hard» medisinsk relevans helt inn til cellenivå.» Et menneskes livserfaringer påvirker kroppens fysiologiske tilpasningsevne, det er viktig å forstå hvordan biologien påvirkes når man jobber med helsefremmende arbeid.

Artikkelen presenterer ny forskning innen epigenetikk, psykonevroendokrinoimmunologi, stressforskning og systembiologi og du finner den her.

 

Referanse:

GETZ, KIRKENGEN, ULVESTAD (2011). Menneskets biologi – mettet med erfaring.
Tidsskrift for den norske legeforening, 131:683-7.

 

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (5 votes cast)

3 Kommentarer

Hva er oppmerksomhetstrening (mindfulness)?

Jeg fikk nylig et spørsmål om hva oppmerksomhetstrening er, eller mindfulness som det kalles på engelsk. En god måte å få et grundig innblikk i dette er å gå til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sine nettsider å laste ned et pdf-dokument om emnet. Det kan du finne ved å trykke her.

Kort fortalt handler oppmerksomhetstrening om å være mer tilstede i hva vi gjør og treningen skal øke evnen til å mestre stress. Metoden har dokumentert effekt (se referanser i heftet). Oppmerksomhetstrening er ikke noe forskjellig fra hva helsearbeidere som oftest fokuserer på uansett – å få pasienter til å ta bedre vare på seg selv. Det er lett å glemme seg selv i en stresset hverdag, en person har kanskje plager forårsaket av hvordan de bruker kroppen på jobb, men de er så oppslukt i arbeidet eller annet at de ikke kjenner før de er ferdig med oppgaven hvor vondt de har det. Hadde de vært mer oppmerksom på hva de gjør kunne de kanskje gjort noe med det før det utviklet seg til et langvarig problem.

Oppmerksomhetstreningen går ut på meditasjons-liknende øvelser og gode tips til hvordan man kan øve på dette i hverdagslige aktiviteter. Inkorporering i hverdagslige aktiviter så man faktisk får til en endring i hverdagen er et viktig poeng.  Jeg har flere pasienter som nevner at de gjør avspenningsøvelser/meditasjon så og så mange ganger per uke.  Men hva hjelper det at man mediterer eller gjør “mindfullness”-øvelser en halvtime/time om dagen, hvis man ikke klarer å overføre det til hverdagslige situasjoner som er årsaken til plagene? Hvis man fortsatt ikke har gjort noe med hvordan man utfører arbeidsoppgaven som gir smerter, en stressende personkonflikt hjemme eller på jobb, bevegelsesmønsteret som vedlikeholder plagene etc.  Er man mer “tilstede” når man for eksempel er på jobb kan man lettere endre på ting før det gir plager.  Så det er viktig å overføre poenget med oppmerksomhets-treningen til hverdagen og gjøre en endring der.  Treningen/avspenningen kan selvsagt være positiv i seg selv fordi du får litt mer tid per dag til å slappe av (redusere overaktivitet av det sympatetiske nervesystemet og de sekundære plagene det kan gi) og skaffe overskudd til å ta tak i stressmomentet, men å overføre det til dagligdagse situasjoner er viktig.

Et raskt søk på pubmed etter nyere studier om minfulness gav ikke noe nytt, men jeg kan legge til studier i dette innlegget når jeg finner. Ellers anbefaler jeg som sagt pdf-dokumentet på sidene til Nasjonalt kunnskapssenter for en fin introduksjon til emnet.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (8 votes cast)

,

Ingen kommentarer