Arkiv for kategori Generelt
Sammenheng mellom KOLS og osteoporose
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 1 juli, 2010
Cand.med Aina Kjensli forsvarer i disse dager sin doktorgradsavhandling om kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og osteoporose. Vi vet at inaktivitet, langvarig bruk av kortison, undervekt og røyking øker sjansen for å utvikle osteoporose. I tillegg ser det ut til å være en sammenheng med osteoporose og selve KOLS-sykdommen.
Kronisk obstruktiv lungesykdom kalles Chronic obstructive pulmonary disease på engelsk og er en samlebetegnelse på flere tidligere brukte diagnoser som viser seg å være forskjellige aspekt av det samme problemet. Den nedsatte lungefunksjonen fører til inaktivitet og sekundære plager. Det er bra forskning på at terapeutisk trening hjelper for KOLS-pasienter (Taylor et al, 2007).
Relevante poeng fra avhandlingen:
- Deformiteter (”brudd”) i ryggvirvlene forekommer nesten dobbelt så hyppig hos KOLS-pasienter som i den generelle befolkningen.
- En tredjedel av de undersøkte KOLS-pasientene hadde slike deformiteter i minst en ryggvirvel, men kun en tredjedel av disse pasientene visste om dette før undersøkelsen.
- For å vise sykdomgraden hos en KOLS-pasient, sammenlignes pasientens lungefunksjon med normalverdier som beregnes blant annet ut fra kroppshøyde. Deformiteter i ryggvirvlene kan gi høydetap utover det normale for alderen, dermed kan dette høydetapet føre til at lungefunksjonen blir overvurdert.
- Det ser ut til at utvikling av osteoporose henger sammen med alvorlighetsgrad av KOLS.
- Det er viktig at de som behandler KOLS -pasienter alltid vurderer risikoen for utvikling av osteoporose og dermed brudd i ryggvirvler hos denne pasientgruppen. Det er bedre å forebygge enn å behandle osteoporose.
Forfatteren foreslår at man bør rutinemessig måle pasientens høyde og anslå høydetap, vurdere behovet for å måle beinmasse samt røntgenundersøkelse av ryggvirvlene. At osteoporotiske frakturer hos KOLS pasienter er underdiagnostisert støttes også av tidligere forskning (Oschatz et al, 2009).
Om KOLS på GP notebook
Om KOLS i ”Aktivitetshåndboken”
Referanser:
OSCHATZ E, PROSCH H, KOHANSAL R, VALIPOUR A, MOSTBECK G (2009). COPD and osteoporosis: detection and grading of vertebral fractures on lateral chest radiography.
Journal of thoracic imaging, 24(3), 212 – 5.
TAYLOR NF, DODD KJ, SHIELDS N, BRUDER A (2007). Therapeutic exercise in physiotherapy practice is beneficial: a summary of systematic reviews 2002 – 2005.
The Australian journal of physiotherapy, 53(1), 7 – 16.
Febernedsettende medisiner kan forstyrre immunforsvaret
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 15 juni, 2010
[Fever is] an elevation of body temperature above the normal circadian range as a result of an increase in the body’s core temperature. Fever has no recognized function in conditions other than infection. It increases metabolic activity by 7% per degree Celsius, requiring a greater intake of food. Convulsions may occur in children whose fevers tend to rise abruptly, and delirium is seen with high fevers in adults and in children (Anderson et al, 2002).
Feber er kroppens måte å takle infeksjoner på og en bekreftelse på at immunsystemet fungerer. Betydningen av feber varierer med alder. En to-åring kan takle en feber ganske bra, mens en to måneder gammel baby med feber bør sendes til lege for undersøkelse med en gang.
Overbruk av febernedsettende
Videnskab.dk har en artikkel om en ny dansk undersøkelse fra Jensen et al (2010) som viser at tre av fire foreldre bruker paracetamol for å senke feber og redusere smerte hos deres barn. Studien det refereres til kan du finne her, full-tekst tilgjengelig for alle. Salg og bruk av paracetamol for barn stiger, selv om bruken av dette medikamentet mot feber fortsatt er under diskusjon. Studiet har sett på foreldres bruk av paracetamol mot feber og deres motiver for bruk.
Hovedpunktene i artikkelen:
- Man trenger ikke senke temperaturen til barnet hvis ikke allmenntilstanden virker påvirket av feberen.
- Feber er et symptom på at kroppen har fått en infeksjon, og man må være varsom med å fjerne feberen ved bruk av medikamenter da det kan forvrenge sykdomsbildet.
- Den høye kroppstemperaturen hjelper til med å mobilisere immunforsvaret for å bekjempe infeksjonen. Feberen gjør personen slappere, dette er nyttig fordi immunforsvaret trenger ro og hvile for å bekjempe infeksjonen.
- Ved å gi smerte- og febernedsettende medisiner til barna, venner man dem til at smerter og ubehag kan løses ved å ta medisiner, selv om det ofte kan gjøre vondt verre. Symptomene bør lyttes til, ikke maskeres, det er en grunn til at de er der.
- Paracetamol ble ofte gitt etter råd fra lege, og det anbefales at de praktiserende legene setter seg inn i anbefalingene om paracetamol.
Disse anbefalingene er å finne på gpnotebook.co.uk:
Experimental evidence suggests that host defence mechanisms are enhanced by a raised temperature. Antipyretics should perhaps not be used routinely but clearly have a use for children at risk of febrile convulsions, for adults with cardiac and pulmonary failure (to reduce excessive O2 demand), and where fever causes delirium.
Annen forskning på paracetamol-bruk hos barn
Headley & Northstone (2006) har og sett på medikamentbruk hos barn i sør-England fra 0 – 7,5 år gamle. Flere medikamenter som kan kjøpes reseptfritt ble gitt til barn under anbefalt alder. For eksempel ble calpol (paracetamol) gitt til 1% av barna under 8 uker (skal ikke gis til barn under 2 mnd). Flere av disse kan kjøpes i butikker som ikke har den nødvendige kompetansen på forsvarlig bruk. Studien kan du lese her. En annen relevant studie av Lagerlov et al (2003) angående bruk av paracetamol kan du lese her. Medikamentet brukes ofte for å roe ned barna og få de til å sovne.
Referanser:
ANDERSON, D. M., KEITH, J., NOVAK, P. D. & ELLIOT, M. A., 2002. Mosby’s medical, nursing & allied health dictionary, 6th ed. St. Louis: Elsevier Mosby
HEADLEY, J. and NORTHSTONE, K. (2006). Medication administered to children from 0 to 7.5 years in the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). European Journal of Clinical Pharmacology, 63, 189 – 195.
JENSEN JF, TØNNESEN LL, SØDERSTRØM M, THORSEN H, SIERSMA V (2010). Paracetamol for feverish children: parental motives and experiences. Scandinavian journal of primary health care, 28(2), 115 – 20.
LAGERLOV, P., HELSETH, S. and HOLAGER, T. (2003). Childhood illnesses and the use of paracetamol (acetaminophen): a qualitative study of parents’ management of common childhood illnesses. Family Practice, 20, 717 – 723.
Medikamenter mot hodepine kan gi hodepine
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 4 mai, 2010
Medication-overuse headache (MOH) is a chronic headache disorder defined by the International Headache Society as a headache induced by the overuse of analgesics, triptans, or other acute headache compounds (Evers & Marziniak, 2010).
Morgenbladet har en artikkel 12. mars 2010 hvor de intervjuer lege og forsker Kjersti Aaseth om hodepine forårsaket av medikament-overforbruk. Aaseth fant i sin doktorgrad at medikament-overforbrukshodepine var den vanligste formen for sekundær kronisk hodepine (til stede hos 50% av alle med langvarig hodepine).
Evers & Marziniak (2010) har i The Lancet nylig publisert en oppsummering av kliniske kjennetegn, patofysiologi og behandling av medikament-overforbrukshodepine.
In most cases, treatment of MOH (medication-overuse headache) consists of abrupt withdrawal therapy and then initiation of an appropriate preventive drug therapy. There is no clear evidence on which method of withdrawal therapy is the most efficacious.
Kjersti Aaseth forteller at to måneder helt uten medisiner ofte er nødvendig for å bli kvitt denne hodepinen. Da står man igjen med den opprinnelige hodepinen. 1/5 av alle med kronisk hodepine hadde kronisk post-traumatisk hodepine, hodepine assosiert med kronisk bihulebetennelse eller cervikogen hodepine. De med hodepine pga langvarig bihulebetennelse hadde en god prognose (behandling med kirurgi eller medikamenter) mens cervikogen hodepine hadde dårligst prognose.
Cervikogen hodepine betyr at hodepinen er nakkerelatert. Smerten kommer fra nakken: diagnostiske kriterier har blitt utarbeidet, men den kan være vanskelig å skille fra spenningshodepine og migrene. Personer med cervikogen hodepine har ofte redusert nakkebevegelse, smerten blir verre ved bevegelse eller ekstern press på de øvre nakkevirvler og sitter som regel mest på en side uten å skifte dominant side. Kiropraktorbehandling kan hjelpe med denne type plager, som du kan lese mer om her.
Referanser:
AASETH K, GRANDE RB, LUNDQVIST C & RUSSELL MB (2009). What is chronic headache in the general population? The Akershus study of chronic headache.
Acta Neurologica Scandinavica, 189, 30 – 2.
EVERS S & MARZINIAK M (2010). Clinical features, pathophysiology, and treatment of medication-overuse headahce.
Lancet Neurology, 9(4), 391 – 401.
LUNDQVIST C, AASETH K, GRANDE RB, BENTH JS & RUSSELL MB (2010). The severity of dependence score correlates with medication overuse in persons with secondary chronic headaches. The Akershus study of chronic headahce.
Pain, 148(3), 487 – 91.
Raskere tilbake: tidlig funksjonsevne etter ryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 25 april, 2010
“Raskere tilbake” er et tiltak du kan lese mer om på NAV sine sider. Målet er å få folk raskere tilbake i arbeid for å unngå unødig sykefravær. Prosjektet sett under ett har ikke vært bra nok samfunnsøkonomisk. Tiltakene har kun ført til et gjennomsnittlig redusert fravær på 4,3 dager, og har kostet ca. 2,1 milliarder kroner fra 2007 – 2009. Pressemeldingen fra arbeidsdepartementet den 03.06.2010 med link til hele rapporten kan du finne her. Prosjektet innebærer mange forskjellige tiltak til mange forskjellige typer pasientgrupper. NAV-tiltakene var vanskelige å evaluere. Det ble fokusert mest på personer som allerede hadde et langt sykefravær, ventetiden var fortsatt meget lang før tiltak ble satt i gang og randomisering ble ikke gjort, som gjør det vanskelig å sammenlikne med andre tiltak.
Under vil jeg etterhvert legge inn studier og annen info som har sett nærmere på hvilke tiltak som kan øke funksjonsevnen til folk med nerve-, muskel- og skjelettplager for at de skal komme raskere tilbake i arbeid. Nå vil ikke raskere tilbake alltid være et mål i seg selv, det er viktig at kroppen er klar for belastningen de får i jobben, akkurat som en idrettsutøver ikke bør gå tilbake til konkurranse før han klarer konkurranse-liknende utfordringer i treningen.
Studier:
Wright et al (2005) publiserte et randomisert klinisk forsøk i Spine om individuell tilpasset behandling og gruppetrening for akutte- og subakutte ryggsmerter.
- Ên gruppe fikk et evidensbasert informasjonshefte og en konsultasjonstime med gode råd om ryggplager. De fulgte så vanlig oppfølging anbefalt av deres fastlege.
- Den andre gruppen fikk i tillegg til informasjonshefte og konsultasjonstimen også et ryggprogram som bestod av en undersøkelse med påfølgende behandling fulgt av 1 – 2 uker med gruppetrening. Behandlingen kom an på hva pasienten trengte og elementer i behandlingen var leddmanipulasjoner, bløtvevsbehandling og injeksjoner hvis indikert. Treningen hadde både aerobe- og styrke/balanse-elementer i seg.
Resultatet var raskere tilbake for den sistnevnte gruppen:
On average, those receiving the individual treatment and group exercise took 7 days less of work. This represented a 35% reduction in the amount of time taken off work since study entry. The estimated cost saving of providing the extra service of a simple back program ranged between £250 and £578 for each patient.
Studiet hadde en kort oppfølgingsperiode, da ryggplager har høy residiv ville en lengre oppfølgingsperiode vært bedre. Resultatene fra studiet er interessant for bedrifter da bruk av denne aktive behandlingsprotokollen ser ut til å kunne spare bedrifter mye i sykepenger og føre arbeidstakeren raskere tilbake i arbeid. Dette er også tiltak som koster lite.
Avisartikler:
Jeg ble tipset om en dansk avisartikkel fra 22. april 2010 med tittelen “gratis kiropraktor giver lavt sygefravær“. Hedensted kommune i Danmark sparer 13 millioner i forhold til gjennomsnittet på deres fall i sykefravær. Kommunens ansatte har en sundhedsordning med gratis adgang til kiroprator, massør, fysioterapeut og andre ressurspersoner. De har satset på ansvar, trivsel og god ledelse. Større ansvar til medarbeiderne er et tiltak de ser ut til å ha god effekt av i Mandal kommune i Vest-Agder også, hvor de ansatte blant annet kan sykemelde seg selv i inntil et år. Hvordan dette foregår kan du lese mer om her. Jeg klarte ikke finne noe studie som er gjort på tiltakene i Hedensted kommune etter et kjapt søk, så har ingen link til en mer detaljert oversikt over deres opplegg.
Referanser:
WRIGHT A, LLOYD-DAVIES A, WILLIAMS S, ELLIS R & STRIKE P (2005). Individual active treatment combined with group exercises for acute and subacute low back pain.
Spine, 30(11), 1235 – 41.
Modic forandringer og korsryggssmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 22 februar, 2010
Modic forandringer kan sees på MR-bilder som signal-forandringer i de vertebrale endeplatene, ofte i sammenheng med degenererte skiver. De har fått navnet modic fra en professer i radiologi og nevrologi, Michael T. Modic, som først beskrev disse forandringene i 1988. Modic forandringer deles inn i tre typer:
- Type 1: Ryggmargsødem, dette er den akutte typen med rifter i endeplaten og vaskularisering av bindevevet i tilstøtende ryggmarg.
- Type 2: Infiltrasjon av gult fettvev i benmargen ved endeplatene, dette er den mest vanlige typen – en kronisk prosess. Dette er en ganske stabil tilstand, mens type 1 gradvis går over i type 2.
- Type 3: Sklerose kan sees på vanlige røntgen bilder nå (ved degenerasjon tar det ofte litt tid før det kan sees på røntgen, så nå har den patologiske prossesen kommet ganske langt).
Jensen et al (2008) fant i sin systematiske litteratur-gjennomgang at Modic forandringer ofte sees på MR-bilder av personer med “uspesifikke korsryggssmerter” og er assosiert med ryggsmerter.
Our results indicate that clinicians should be aware that patients with “non-specific” LBP may well have a clinically relevant diagnosis. Although we know very little about the treatment and prognosis of VESC [vertebral endplate signal changes], it is possible that giving the patients a likely explanation for their pain could relieve them from anxiety and stress.
Nyere forskning på modic forandringer fra det danske forskermiljøet kan du lese om her. En kommentar til forskningen gjort i Danmark i 2006 kan du lese her. Per Kjær som har forsket på emnet modic forandringer har en artikkel i .pdf-form med bilde av signalforandringene på MR som du kan se her (side 3 og 4). Dette er en fin oppsummering av hva vi vet så langt angående modic forandringer. Han avslutter med denne kommentaren:
Der er i høj grad brug for yderligere forskning og vi venter spændt på resultaterne fra Ringe omkring udviklingen af Modic forandringer over tid, om effektiviteten af antibiotikabehandling og træning til personer med Modic forandringer. Indtil da må vi systematisk vurdere hver enkel patient og afprøve øvelser/behandling under nøje monitorering af symptomrespons.
Referanser:
JENSEN TS, BENDIX T, SØRENSEN JS, MANNICHE C, KORSHOL L & KJAER P (2009). Characteristics and natural course of vertebral endplate signal (Modic) changes in the Danish general population.
BMC Musculoskeletal Disorders, 3;10:81.
PINHEIRO-FRANCO JL (2008). Modic changes: “age, si quid agis”.
European Spine Journal, 17(12), 1766 – 1768.
JENSEN TS, KARPPINEN J, SØRENSEN JS, NIINIMAKI J & LEBOEUF-YDE C (2008). Vertebral endplate signal changes (Modic change): a systematic literature review of prevalence and association with non-specific low back pain.
European Spine Journal, 17(11), 1407 – 1422.
Tips for snømåkingen
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 8 februar, 2010
Hvert år på denne tiden er kiropraktorer ofte i media med tips til hvordan snømåkingen kan gjøres mer skånsomt for ryggen. Det er viktig å huske på at dette er en hard påkjenning for hjertet også: Kombinasjon av sent ute til jobb, kaldt i lufta som gjør at blodtrykket øker ytterligere, og så skal man skuffe bort all snøen som falt om natten for å få ut bilen, kan bli en hard påkjenning for en kropp som kanskje ikke er vant til så store fysiske utfordringer. Et annet eksempel er en utrent mann som bruker hele helgen på å fjerne tung snø fra tak, utkjørsel og garasje. En altfor hard treningsøkt å begynne med for noe man ikke er vant til å gjøre så ofte.
Her er rådene fra Norsk Kiropraktorforening:
1. Mange tak. Ta heller mange små spadetak, enn få og tunge.
2. Ikke vent. Ta snøen med en gang den kommer, og ikke la den ligge og bli tung.
3. Pass på ryggen. Løft med bena og ikke ryggen. Hold ryggen rett og bøy knærne.
4. Begge hender. Hold måkeutstyret med to hender.
5. Vri hele kroppen. Når du skal kaste unna snøen, må du vri hele kroppen, ikke bare ryggen.
6. Varier utstyret. Bruk plastskyffel med langt skaft på løs snø og aluminium eller jernspade på hard snø. Skal du måke mye snø og har en skråning, egner det store brettet seg godt.
7. Ta det med ro. Snømåking er tungt, så har du dårlig helse eller hjerte, bør du passe på.
Mine egne kommentarer til rådene:
1. Mange tak: Tenk på snømåking som en treningsøkt. Noen er sterke, har bra bevegelsesmønster og i god form og vil ikke ha problemer med å måke litt snø. Andre må kanskje tenke litt mer gjennom hva de gjør da de er mer utsatt for å få plager. De har kanskje en stillesittende jobb og dagligliv, problemer med hjertet, tidligere ryggplager etc. For noen vil snømåking av en utkjørsel, trapper, garasjetak etc være som å løpe en halvmaraton uten å trene til det først. Det er bedre å ta litt av gangen: mange tak som nevnt ovenfor kan være en måte å ikke overbelaste ryggen. I tillegg kan det være lurt å varme litt opp først ved å ta veldig små tak til å begynne med å gradvis øke noe når man føler man er klar for det. Pauser er også viktig, korte hyppige økter er bedre enn få og lange. Snømåking kan være god mosjon hvis man gjør det riktig.
2. Ikke vent: Å ta snøen med en gang den kommer er en god måte å få gjort ting gradvis. Det blir ikke så mye på en gang, snøen er lettere og man kommer seg ut flere ganger for å være i aktivitet som også er positivt. Når man gjør det er også viktig. Det er bedre å gjøre det når man har god tid, enn rett før man må få bilen ut fra jobb, eller rett før man frykter at taket skal rase sammen for eksempel. Da har man mer tid til å kjenne etter på sin egen kropp når det er tid for en pause. Det er ikke alltid mulig når snøen faller om natten, men da bør man kanskje beregne litt bedre tid om morgenen hvis dette er tilfellet.
3. Pass på ryggen: Ryggen tåler en del i ren bøyning framover/bakover, men kombinert med rotasjon og en tung spade med snø som vektarm er det fort gjort å overbelaste den. Noen sier: “men man må jo bøye ryggen for å få spaden ned”. Nei, det går fint an med å bruke bena og bøye i hofteleddet i steden for ryggen. Ofte når det ser ut som det er ryggen man bøyer er det hofteleddet man flekterer i, mens ryggen er i en fin nøytral stilling hvor musklene er i en god stilling til å beskytte leddene. Det er viktig å stabilisere ryggen når man skal løfte noe tung. Hvis du sitter stiv som en statue og noen prøver å dytte/vri overkroppen din til sidene så kan du kjenne at du bruker muskler i magen og ryggen for å holde igjen. Bruk disse musklene for å stabilisere ryggen i en nøytral stilling mens du løfter.
4. Begge hender: Akkurat som med ryggen er musklene rundt håndleddene som holder i spaden og albueleddet sterkere i nøytral enn fullt flektert eller ekstendert stilling. Man har og bedre kontroll og mindre sjans for at en stor bør vipper av spaden og forårsaker sjansen for overbelastning pga feil muskelbruk i forhold til tyngde på spaden.
5. Vri hele kroppen: Tenk på bevegelsen der du kaster snøen til side som en golfsving, bokseslag eller liknende. Man stabiliserer ryggen og bevegelsen starter helt nede i foten, vrir i hofteleddet og armene og ryggen er stødig og i nøytral stilling gjennom hele rotasjonen til man bruker armene noe til å vri av snøen. Også her kommer bevegelsen fra bena.
6. Varier utstyret: Som med annen trening er riktig utstyr viktig. En annen viktig ting er å variere hvordan man holder spaden. Man utfordrer kroppen mer symmetrisk og det er god trim for hjernen også å gjøre ting i motsatt posisjon enn man er vant til. Slik unngår man også å få “askepott-muskelfibre”, som må jobbe hele tiden i samme stilling. Man får mer variasjon og musklene unngår å trøttes ut så raskt. Prøv for eksempel å gjøre dette når du pusser tennene: det er vanskelig til å begynne med å pusse med “feil” hånd, men etter en måned må du kanskje tenke over hvilken du egentlig pleier pusse med!
7. Ta det med ro: Igjen, husk at det er en stor påkjenning hvis man ikke er vant til å være i tung aktivitet, korte hyppige økter er bedre enn få og lange, gjør det når du har god tid, planlegg hva som er mest kritisk å få gjort og la det andre ligge hvis du kjenner det blir for mye og ha godt utstyr. Som nevnt ovenfor så er det en stor påkjenning for hjertet også! Se på det som en hard treningsøkt: start gradvis og bygg opp styrke og riktig bevegelsesmønster for å utføre økten i riktig tempo som ikke overbelaster musklene. Litt lett oppvarming er lurt: katt/hund øvelser for ryggen, lett sidebøy og knebøy gjør deg bedre forberedt fysisk og mentalt.
Rådene kan kanskje virke ganske opplagte for noen, men med tanke på hvor ofte folk skader seg ved å ikke følge disse rådene er det på sin plass å minne om dette hvert år!
Spinal stenose – råd for selvhjelp
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 22 januar, 2010
På norsk kan spinal stenose best oversettes til trang ryggkanal. Stenosen forårsaker trange forhold for nervene som passerer området og er som oftest pga degenerative forandringer. Degenerativ stenose kjennetegnes av blant annet påleiring av bein rundt bueleddene, økt tykkelse på ligamentene i ryggmargskanalen og utsiving av mellomvirvelskiven. Som oftest kommer disse aldersforandringer i korsryggen, men kan og skje i nakken. Man må også utelukke en degenerativ spondylolistese som en kompliserende faktor.
Den typiske pasienten er:
- Over 60 år og merker gradvis at han ikke orker å gå eller stå over lengre tid.
- Ved gange vil spinal stenose forårsake nedsatt nerve- og blodforsyning til bena og når han sitter bakoverlent vil ekstensjon forårsake anatomisk trangere forhold for ryggmargen.
- Gradvis kan personen kjenne brennende smerter i ryggen/bena, nummenhet eller prikking.
- Å bøye seg framover når personen går eller sitter vil som regel hjelpe på plagene da det gir bedre anatomisk plass for nervene.
Det er viktig med en grundig nevrologisk undersøkelse av muskelkraft, sensibilitet, reflekser, propriosepsjon og generell balanse. Nedsatt sensibilitet kan gjøre at man ikke kjenner så godt når man får et sår og kan føre til infeksjoner og andre komplikasjoner. De degenerative forandringene kan sees på et røngten bilde, men CT eller MR vil gi et mye mer detaljert bilde over hva som foregår i ryggmargskanalen.
Konservativ behandling anbefales så lenge det ikke har blitt så alvorlig at operasjon er nødvendig (alvorlige symptomer kan være at man mister balansen når man går eller har problemer med vannlating). Før man velger behandlingstiltak vil man se på din stabilitet i ryggmusklene, holdningsforandringer og annet som kan påvirke nerve-muskel-skjelettapparatet.
- Man kan selvsagt ikke gjøre ryggen “ung” igjen, men å redusere funksjonsnedsettelsen kan ha stor betydning for personens evne til å gjøre dagligdagse aktiviteter og jobb og redusere sjansen for enda mer plager. Behandlingen vil ikke øke den anatomiske størrelsen i kanalen, men redusert irritasjon i området fra behandlingen fører til redusert inflammasjon og mindre ødem i området, noe som og kan oppta plass og gi pasienten symptomer. Elementer man vil ta tak i kan for eksempel være dårlig holdning, låsninger, svake stabiliserende muskler, sekundære plager osv.
- NB: har man fått en slik diagnose er det lett for at man skylder alle symptomene på spinal stenose, men man kan ha flere plager på en gang. For eksempel kan stenosen gå utover gangfunksjonen i det ene benet, føre til at man ubevisst overbelaster det andre og utvikler problemer her. Siden symptomene ofte blir bedre når man sitter i ro og bøyd framover kan man utvikle sekundære plager fra mer stillesitting med dårlig holdning.
First, find and treat what is not stenosis. The presence of leg pain does not necessarily mean that the clinically most relevant symptoms are the result of nerve root compression. Because mechanical back pain is ubiquitous, persons who have leg disorders ranging from diabetic neuropathy to peripheral vascular disease to polyarthritis may be misdiagnosed as having spinal stenosis. The back pain component of clinical “stenosis” may result from mechanical pain generators such as the sacroiliac joints, facet joints, hip joints, trochanteric bursas, or gluteus medius tendons (Haig & Tomkins, 2010).
Råd for hva man kan gjøre selv:
- Katt/hund-øvelse – stå på alle fire og bøy og strekk rygg og nakke for å vedlikeholde bevegelse
- Sykle, f.eks. på ergometersykkel hjemme. Mens gange ofte er for smertefullt så vil sykling ofte kjennes godt ut pga den lette bøyen i ryggen. Er viktig å finne en noenlunde smertefri aktivitet man kan gjøre så man holder seg i bevegelighet.
- Nervemobiliserings-øvelser som kiropraktoren kan gi deg for å “rive opp” sekundær adhesjon/ glidningsmotstand og gjenopprette vaskulær funksjon.
- Stabiliserende ryggøvelser og funksjonelle øvelser for korrekt bevegelsesmønster kan hjelpe med å unngå for mye ekstensjon i ryggen.
Trykk her for en fin full-tekst oppsummering (på engelsk) av spinal stenose.
Haig & Tomkins (2010) har gått igjennom diagnose og behandlingsrutinene for spinal stenose. De påpeker at kriteriene for diagnose er mangelfull og må jobbes videre med:
Research on spinal stenosis almost always uses imaging to establish the diagnosis. However, the inclusion criterion is typically based on an opinion of a radiologist or surgeon who reviewed the images rather than some stated definition.
De promoterer sterkt for mer forskning for konservativ behandling av spinal stenose:
Insufficient research into conservative treatments has resulted in lack of clinical standards. This may cause primary care physicians and surgeons to deemphasize conservative care. Without standards for conservative care, there is a serious gap in the validity of studies that attempt to compare operative with nonoperative care. Policy makers should consider the value of research and promotion of treatments that prevent the need for operations rather than simply validating the operations.
Referanser:
KATZ, JN & HARRIS, MB (2008). Clinical practice. Lumbar spine stenosis.
The New England Journal of Medicine, 358(8), 818 – 825.
HAIG, AJ & TOMKINS, CC (2010). Diagnosis and management of lumbar spine stenosis.
The Journal of the American Medical Association, 303(1), 71 – 72.
Kommer det fra muskler eller ledd? Så enkelt er det ikke!
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 17 januar, 2010
Jeg får ofte spørsmålet om plagene kommer fra muskler eller ledd. Helsepersonell som burde vite bedre er nok generelt ikke flinke nok til å forklare til folk at det ikke er så enkelt, da vi stadig hører at “dette kommer fra musklene og du må gå til en fysioterapeut” og “dette kommer fra leddene og du må gå til kiropraktor”…
Ved å lese de forskjelllige postene mine vil dere forhåpentligvis forstå at det ikke er så enkelt. Særlig denne posten med en forenklet illustrasjon av en “låsning”/ “funksjonsbasert spinal lesjon” kan være nyttig for å forstå at det er et samspill mellom ledd, nerver og muskler og ikke det ene eller det andre.
Og posten om tennisalbue kan kanskje hjelpe folk å skjønne at å bare ta bort smerten på enklest mulig måte ikke alltid er det lureste hvis man virkelig vil bli frisk.
Bra kronikk om sykefraværet
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 5 januar, 2010
Håkon Lasse Leira, overlege på St. Olavs Hospital har en bra kronikk om sykefraværet.
Viktige poeng i kronikken er at:
- Sykefraværet ikke er noe særlig høyere enn for 40 år siden.
- Vi har høyere yrkesdeltakelse enn noe annet land, som naturligvis fører til økt utgifter til sykefravær. Men det er jo bedre økonomisk for samfunnet at folk er i jobb enn å for eksempel være 100% uføretrygdet, selv om noen kanskje da trenger noen flere sykedager i året. Det er også her IA-avtalen har fungert med å holde flere eldre i arbeid og få flere funksjonshemmede i arbeid, som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost om IA-avtalen.
- Vi har en gjennomsnittslønn i Norge som er mye høyere enn de fleste andre land, som og fører til mer utgifter til sykefravær.
- I et land med høy produktivitet og lav arbeidsløshet slites det mer på arbeiderne da det er mangel på arbeidskraft og de man har må jobbe mer, for eksempel ved hjelp av mer overtid, flere arbeidsoppgaver og høyere tempo på jobb. Dette vil og gå utover de svakeste:
Forbedringer i arbeidsmiljøet gjennom innføring av ny teknologi blir oppveid av økte krav til arbeidstempo. De som ikke henger med faller ut, fordi det ikke finnes noen «lettere» jobber lenger. Kravet til effektivitet, også i det offentlige, har ført til at jobber som tidligere kunne passe noen med redusert arbeidsevne, er borte
Han kommer også med noen forslag til hvordan vi kan få flere av de som ikke kan klare 100% i arbeid:
For å skape slike jobber må det offentlige opprette dem i egne virksomheter og dessuten gå inn med støtte til private bedrifter slik at det blir attraktivt å skape nye arbeidsplasser for dem dette gjelder. Da vil også noen av de fem prosent som står for 80 prosent av fraværet kunne fortsette i arbeidslivet noen år til. Dette vil være en satsing på forebyggende arbeid som både vil få ned fraværet og utgiftene til det.
Hvordan blir jeg kvitt shin splints?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 20 desember, 2009
En spiller på basketball-laget mitt fikk shin splints og lurte på hvordan han skulle bli kvitt dette:
Shin splints blir og kalt medial tibial stress syndrome, dette kan du lese mer utfyllende om her. Kort fortalt er det smerter på innsiden av leggen som er verre ved aktivitet og går bort ved hvile. Det er viktig å gjøre noe med raskt da det kan utvikle seg til en stress fraktur i leggen. Kjennetegn ved en stress fraktur er en mer lokalisert smerte og hevelse og smerte ved vibrasjon eller lette slag over området. Det store leggbenet, tibia, er et av områdene som er særlig utsatt for dette. Smertene ved shin splint kan ha kommet på grunn av at man har økt treningsmengdene litt for raskt og overbelaster leggene. For en basketballspiller så blir det i tillegg mye trening på hardt underlag og vendinger og landinger som krever mye av leggene, gjerne i et par timer om gangen.
Det er også en del andre faktorer man må være obs på og som gjør noen mer utsatt en andre:
- Holdning: man bør sjekke føttene for overpronering, stramme bakre leggmuskler som inhiberer de framre leggmusklene, asymmetri i bevegeligheten i hoftene som påvirker fotstilling, dårlig holdning i ryggen som påvirker biomekanikken, osv.
- Teknikk/trening: skikkelig oppvarming, alternativ trening som gjøres i tillegg til hovedaktivitet, stabilitet/posisjon i knærne ved landing, asymmetrisk trening, balanse/sansemotorikk
- Utstyr: skovalg (demping, friksjonskvaliteter), innleggssåler, underlag det trenes på, osv.
Når man har sett på dette kan man begynne å behandle/forebygge at shin splints skal skje:
- Behandling: jeg ville sett på leddbevegeligheten i nakke, rygg og ekstremiteter for å normalisere dette for at musklene skal kunne jobbe fra et bra utgangspunkt. Ellers blir det som å trene med bremsene på.
- Is-massasje hvis veldig plaget med smerter: ta for eksempel en plastkopp og fyll den med vann og legg i fryseren. Bruk isen til å gni over det ømme området for å redusere inflammasjon i området. Veksling mellom dette og varme hjelper også for å frakte bort avfallsstoffer fra området. Hvis man ligger med bena høyt (over hjertehøyde) vil dette og hjelpe. De stramme fasciene i leggen kan gjøre blodsirkulasjonen litt vanskelig pga trange forhold.
- Pronerer du eller har andre fotfeilstillinger? Hvis man løp mye i skog og på variert og mykt underlag så er det kanskje ikke noe problem, men på hardt flatt underlag vil en tilpasset skosåle kunne hjelpe på dette. I tillegg kan det være veldig lurt å trene de intrinsiske fotmusklene. Det kan være øvelser (“short foot training”) for å holde foten i nøytral når du for eksempel trener balanse, styrke, spenst etc.
- Forbedre teknikken: jeg ville definitivt sett på teknikken til utøveren, særlig viktig å se på kneposisjon ved landing – husk å ha ‘knær over tær’ og ikke trene med kne i en posisjon langt foran tærne da det øker stress på bløtvev og ledd rundt kneet.
- Alternativ trening/hvile: smerten kan bli så smertefull at det er vondt å bevege seg normalt og er et signal om at man kanskje burde ta det litt med ro så kroppen kan hele skaden. Med hvile mener man ikke at man skal legge seg ned på sofaen til det forsvinner, det er mange aktiviteter man kan være i uten at det gjør vondt (f.eks. styrketrening, løping i skog går kanskje problemfritt, svømming etc).
- Øke blodsirkulasjon til området uten å øke belastning: gjøre bevegelser av hofte, kne og ankel for å holde bevegelsen i gang, men uten smerter. Det spørs hvilket nivå man er på og hvilken idrett man gjør, men det kan for eksempel være å: løpe/høye kneløft på tjukkas (intervalltrening), bevege på ankel/tær så ofte man kan mens man sitter, gjøre tåhev i en trapp.
- Fleksible bakre leggmuskler: kan du sette deg helt ned på huk med hælene i bakken? Hvis ikke bør du tøye disse. Gjør det helst dynamisk, ved at du gjør dype tåhev som strekker godt i musklene bakpå leggen. Gå så helt opp på tå igjen så du trener styrke samtidig for å øke funksjon og styrke i det økte bevegelsesutslaget du får. Først på to føtter og når det blir for lett på en fot om gangen.
- Tape: you tube videoen under viser hvordan du kan sette på sports tape for å redusere stress på området når du trener. Det finnes mange forskjellige varianter, personlig liker jeg de som er så enkle som mulig for at utøveren ikke skal ha problemer med å gjøre det selv. Legg merke til at foten holdes i nøytral og at tapen settes på løst rundt ytre legg og strammer rundt indre del hvor du vil ha støtten.
- Andre tips: drikke godt med vann for å unngå økt viskositet av blodet, hyppige pauser i treningen hvis det begynner å murre litt i leggene igjen, holde området varmt (kutte av bunnen av noen gamle raggsokker og ha over området) for god sirkulasjon.
For en idrettsutøver er det å bare ta det med ro til smertene går over ikke alltid et alternativ. De er motivert til å jobbe med andre faktorer som kan hjelpe dem på vei til bedre funksjonalitet for å fortsette treningen mot et høyere ferdighetsnivå innen idretten deres. Det gjør idrettsutøvere en veldig takknemlig gruppe å jobbe med da å kun bli kvitt smerte ikke er hovedmålet deres. Bli kvitt smertene er kun et delmål på vei mot å optimalisere kroppen for å kunne bli enda bedre med det de trives med.
Er du interessert i forskning innen shin splint kan man ta et søk på pubmed:
- Inflammasjon av periost pga traksjon som en årsak til shin splint har man ikke klart å bevise histologisk, noe denne oppsummeringen av all nåværende forskning har sett på.
- Forebygging av shin splints kan du lese mer om her. Denne artikkelen har alle tilgang til gratis. Virkelig synd at det er så mye forskning ikke er tilgjengelig for alle.
Referanser:
CRAIG DL (2008). Medial tibial stress syndrome: evidence-based prevention.
Journal of athletic training, 43(3), 316 – 8.
MOEN MH, TOL JL, WEIR A, STEUNEBRINK M & De WINTER TC (2009). Medial tibial stress syndrome: a critical review.
Sports Medicine, 39(7), 523 – 46.
-
Du blar for tiden igjennom arkivet for kategorien Generelt
Siste kommentarer