Arkiv for kategori Generelt
Nakkesmerter? Bevegelse bedre enn piller
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning, Generelt, Kiropraktikk den 15 januar, 2012
Beste medisin for akutte- og subakutte nakkesmerter er ikke medisin i pilleform, men kiropraktorbehandling og øvelser, viser forskning publisert i Annals of Internal Medicine. Resultatene gjaldt både på kort og lang sikt på reduksjon av smerte og bedring av funksjon.
- 3/4 av befolkningen vil oppleve nakkesmerter i løpet av livet deres, og plagene har en negativ effekt på produktivitet og livskvalitet forteller forfatterne. Cochranestudier rapporterer om utilstrekkelig forskning på effekten av vanlige brukte behandlingsmetoder som hjemmeøvelser og smertestillende. Det samme gjelder for manipulasjonsbehandling, og det er mange som går til kiropraktorer for nakkesmerter. Målet med studiet var derfor å teste hypotesen at manipulasjonsbehandling var mer effektiv enn medisiner eller hjemmeøvelser med råd for akutte- og subakutte nakkesmerter.
- De 272 personene i studien var fra 18 – 65 år med mekaniske uspesifikke nakkesmerter av 2 – 12 ukers varighet. Se under metode for flere detaljer.
- Resultat: Kiropaktorbehandling over en 12 ukers periode førte til en større reduksjon i smerte enn smertestillende medikamenter et helt år etter behandling. Gruppen som fikk hjemmeøvelser og råd hadde også omtrent den samme reduksjonen i smerte som gruppen som fikk manuell behandling.
- Konklusjon: For å redusere akutte- og subakutte nakkesmerter er manipulajonsbehandling og øvelser like effektive og mer effektivt enn smertestillende medikamenter.
Pragmatisk studie: Dette er en godt gjennomført studie som gir større styrke til funnene. Studien heller mer mot en pragmatisk studie som relaterer mye mer til en reell livssituasjon enn eksplanatoriske studier som ser mer etter hva og hvordan en del av en behandling virker i en ideell situasjon. Derfor er studien bedre egnet til å fortelle oss om vi skal gjøre tiltakene/behandlingen til en vid gruppe av pasienter. Den er hyggelig lesing for kiropraktorer da de tiltakene man oftest bruker: manuell behandling, råd og hjemmeøvelser er det som er mest effektiv.
Avdramatisering og råd: Denne studien hadde ikke en kontrollgruppe, men tidligere studier er blitt gjort for å se at medisiner og øvelser har en større effekt enn placebo. Samtidig så er en viktig del av jobben gjort med en gang pasientene er kommet med i studiet: En avgjørende del av behandlingen er avdramatisering og forklaring av at disse uspesifikke nakkesmertene ikke er noe farlig. En person med sterke nakkesmerter og problemer med å bevege i nakken kan være redd for å bli lam. Det kan være selvsagt for mange at det ikke skal skje, men ikke alle. Avdramatiserende forklaring roer ned og er med og hindrer sjansen for langvarige plager og den onde sirkelen man kan komme inn i. Så med en gang noen er kommet inn i studiet har man allerede påvirket utfallet så det blir annerledes enn man ikke hadde gjort noe, det må det observasjonsstudier til for å se på.
Bivirkninger: Andel bivirkninger var lik i alle gruppene. Gruppen som fikk øvelser og manipulasjonsbehandling rapporterte for det meste om bivirkninger relatert til muskel-skjelett-systemet, mens gruppen som fikk smertestillende (betennelsesdempende, muskelavslappende og av og til enda sterkere typer) rapporterte om bivirkninger av en mer systemisk type. Det er og verdt å nevne at gruppen som fikk smertestillende også brukte mer medisn etter intervensjonen var avsluttet. Bruk av betennelsesdempende over tid kan gi flere bivirkninger, det er uansett viktig å ta tak i årsakene og ikke kun tenke symptomdempende, men det er en annen diskusjon.
Oppsummering: Typiske tiltak for en person med akutte- og subakutte mekaniske nakkesmerter:
- En grundig sykehistorie og undersøkelse for å utelukke andre årsaker til smertene
- Avdramatisering og forklaring
- Behandling av affiserte områder
- Øvelser og råd
Trykk her for å se øvelsene som ble brukt i studiet.
Studiets økonomiske støtte kom fra National Institues of Health, de hadde ikke noen rolle i studiedesign, analyse, skriftlig arbeidet etc.
Referanse:
BRONFORT G, EVANS R, ANDERSON AV, SVENDSEN KH, BRACHA Y, GRIMM RH (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial.
Annals of Internal Medicine, 3;156(1 Pt 1):1-10.
Hvordan forebygge fall
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 14 desember, 2011
Hvert år ramler halvparten av alle over 80 år. Det samme gjør én av tre over 65 år. Rundt ti prosent får alvorlige skader av fallet…Et hoftebrudd koster mellom 300.000 og en million kroner det første året, på grunn av oppfølging, behandling på sykehuset og også fordi funksjonen gjerne blir veldig svekket etterpå (forskning.no).
Forskning.no melder at det er mange årsaker til at folk faller. En forskningsgruppe fra NTNU har kartlagt rundt 400 risikofaktorer for fall. De kategoriserer risikofaktorene i indre og ytre faktorer. Eksempler på indre faktorer kan være medisinbruk, dårlig balanse eller syn. Ytre faktorer kan være dårlig lys eller tepper man kan snuble i. Som fysioterapeut i kommunen så jeg hvordan for eksempel et hoftebrudd kunne endre livssituasjonen totalt for en eldre bruker. Fallforebygging var en viktig del av jobben. Det er mange faktorer å tenke på, heldigvis er det mange man kan gjøre noe med også.
Norsk Kiropraktorforening melder om mange rygger på glattisen, som fører til økt pågang av pasienter pga fallskader. Lise Lothe, leder for Norsk Forening for Ryggforskning, understreker i artikkelen at kompresjonsbrudd i ryggsøylen både er underdiagnostisert og underbehandlet. Pasienten kommer ofte til deg med det de tror er vanlige ryggsmerter etter et fall, og på røntgen påvises en kompresjonsfraktur. Da er det viktig å sette i gang behandlingstiltak, vurdere fallforebyggene tiltak og videre utredning hvis man mistenker osteoporose (beintetthetsmåling).
Balanse: Balansesystemet består av hjernen, øyner, hud, muskler, ledd og vestibularsystemet. Balansen opprettholdes ved interaksjon mellom signaler fra disse. Mange eldre utvikler dysfunksjon i dette systemet. Hvis feilsignaler sendes til hjernen er den ikke i stand til å gjenskape et korrekt «kart» av verden i relasjon til kroppen. Hjernen vil da bruke et ukorrekt kart til å sende ut signaler til muskler om hvordan den skal hanskes med forandringer som skjer (mesteparten av dette skjer ubevisst). Forvirrende signaler til hjernen kan også føre til svimmelhet. Disse problemene i balansesystemet kan gjøre at en person lettere kan falle. Noen viktige områder som gir signaler til hjernen er nakken (hodeposisjon) og føtter/ankler (posisjon/bevegelse i forhold til underlaget).
I tillegg til balansesystemet trenger man nødvendig styrke og motorisk kontroll for å holde kroppen i balanse, også dette blir vanligvis svekket ved alderen.
Generelle tiltak for å forebygge fall:
- God bevegelse i ankel/fot – gjør generelle bevegelsesøvelser og tren opp balanse og styrke, eventuelt behandling for å gjenopprette bevegelse og funksjon. Ved behandling av eldre pleier jeg alltid å undersøke bevegelse i bena, uansett hva de kommer inn for. Særlig evnen til å løfte tærne/forfoten og møte bakken med hælen er viktig for ikke å snuble.
- Tren opp styrke i hoftemuskulatur – særlig kontroll over sidebevegelser er det viktig å holde ved like. Gjør øvelsene så funksjonelle som mulig, trene på bevegelser du gjør hjemme i løpet av dagen som å reise/sette seg, stå på ett ben etc.
- Stabile sko – type sko kan endre ankelstabilitet og informasjon fra føttene til hjernen. Viktige elementer er at sålen ikke er for glatt, relativt tynn innleggsåle så foten får informasjon fra underlaget, god knytting, bred hæl og stabil hælkappe.
- Sjekk øyne og øre – sørg for riktig styrke på briller hvis man bruker det, se at alt er som det skal med hørsel og øret (hvor vestibulærapparatet ligger).
- Sjekk hva slags tiltak kan gjøres hvis man har svimling. Mange typer svimmelhet kan behandles. «Krystallsyke» er et eksempel på noe som er lett å behandle, men hvor man har gått med det over lengre tid uten at noe er blitt gjort. Jeg har ofte fått inn pasienter med dette etter at bekjente tilfeldigvis har blitt behandlet for dette. Cervikogen svimmelhet er et annet eksempel. Ortostatisk hypotensjon kan gi svimling når man reiser seg, det er viktig å se på om man kan gjøre noe med årsaken (medisiner, lite blodvolum pga åreknuter, nerveskade pga diabetes, fysisk form etc)
- Tiltak i huset – godt med lys og bli kvitt fallfeller som løse tepper man kan snuble i. Håndtak i trapp og på bad. Ikke la ting ligge og flyte så man kan snuble i det. Har man et glatt gulv man kan gjøre noe med? Hyppig snømåking, sand og salt for å forhindre is på utetrapp og uteområder. De fleste fall skjer i hjemmet.
- Kosthold: Vitamin D er viktig for benbygging. Et generelt godt kosthold er og viktig da dårlig helse er en risikofaktor for fall.
Referanser:
NITZ JC & CHOY NL (2004). The relationship between ankle dorsiflexion range, falls and activity level in women aged 40 to 80 years.
Journal of Physiotherapy, 32,3, 121 – 125.
YARDLEY L, BEYER N, HAUER K, McKEE K, BALLINGER C, TODD C (2007). Recommendations for promoting the engagement of older people in activities to prevent falls.
Quality and safety in health care, 16(3):230-4.
Bør degenerative meniskskader opereres?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 27 november, 2011
Menisken – støtdemper i kneet
I kneleddet finner vi to menisker som hjelper kneet å dempe støt og med stabiliseringen i kneleddet. Skade på menisken kan føre til økt belastning på leddbrusken og på lang sikt økt fare for slitasje i kneleddet. Skade kan skje akutt, ofte sammen med skader på korsbånd og sideleddbåndene. En krafig vridning i kneet mens foten står støtt i bakken er en typisk situasjon hvor menisken kan skades. Det kan også skje gradvis over lengre tid, redusert elastisitet gjennom årene kan føre til slitasje.
Intermitterende smerter ved knespalten, følelse av at kneet låser seg i full strekk, verre ved belastning og da særlig vridninger, er kjent som typiske symptomer på meniskskader. Denne videoen fra NHI (Norsk Helseinformatikk) viser en medial meniskskade. De mediale (nærmest midten av kroppen) meniskskadene er mest hyppige, da den er mindre bevegelig. Men de laterale (ytterste) meniskskadene er mer alvorlige, da denne er mer involvert i stabiliteten i kneleddet. På NHI sine sider fant jeg og en artikkel med tittelen unødvendige kneoperasjoner, relevant når man ser på om man bør operere degenerative meniskskader eller ikke. De presenterer to nyere studier som har sett på dette.
NB: Vi snakker om degenerative meniskskader som har skjedd over lengre tid i den eldre befolkningen, ikke om akutte store meniskskader, som for eksempel bøttehankruptur. Denne type skade har vist god effekt av operasjon og bør gjøres innen uker etter skaden har skjedd. Ved en akutt skade er en grundig sykehistorie og undersøkelse så raskt som mulig etter skaden viktig å gjennomføre. Man skiller ofte mellom skade i perifer rød sone som repareres lettere på grunn av god blodforsyning, og skade i den sentrale hvite sonen hvor skaden ikke repareres like greit. En skade i rød sone vil føre til oppfylling av blod i leddet, det blir ofte dårlig generell bevegelse i leddet mest pga hevelsen og smerten forbindet med dette, mens for eksempel en større ruptur uten blodoppfylling kan gi redusert ekstensjon, fjærende stoppfølelse og smerter i full strekk av kneet pga rupturen. Det kan og bli hevelse i kneet i det siste tilfellet sekundært til betennelse i leddkapsel. En MR kan vise grad av meniskskade, eventuelt artroskopi hvis operasjon vurderes.
Men over til degenerative meniskskader og studiene som ble presentert igjen:
A meniscal tear is a frequent orthopedic diagnosis, and arthroscopic partial meniscectomy is the most frequent surgical procedure performed by orthopedic surgeons in the United States, with more than 50% of the procedures performed in patients 45 years of age or older (Englund et al, 2008).
Det utføres veldig mange meniskoperasjoner, men det er ikke nødvendigvis menisken som forårsaker plagene til pasienten. Studien fra Englund et al (2008) så på prevalensen av meniskskader i den generelle voksne befolkning, og om det var noen assosiasjon med meniskskader og slitasjegikt og symptomer fra kneet.
Our data from a large sample of community-dwelling adults who were not selected on the basis of knee or other joint problems underscore the high prevalence of this condition among older adults, frequently in the absence of symptoms (Englund et al, 2008).
De konkluderer med at meniskskader er vanlige blant voksne og eldre personer, enten personen har knesymptomer eller ikke, og finnes ofte sammen med slitasjegikt. Klinikere som bestiller MR-bilder av kneet må ta hensyn til at det er en høy prevalens av tilfeldige meniskrupturer når de skal tolke resultatene og bestemme seg for videre tiltak. Les studien i full-tekst her.
The increased use of MRI for the assessment of knee symptoms may result in considerable confusion, since it may be difficult to discriminate beween symptoms associated with a meniscal tear and those associated with another cause; this discrimination may be particularly complicated by the strong association between meniscal damage and the presence of knee osteoarthritis, an association that was seen in this study and others (Englund et al, 2008).
Vi ser en assosiasjon med meniskskade og slitasjegikt. Slitasje i kneet kan gi smerter, stivhet og redusert knefunksjon. Operasjon, med samtidig reparasjon av meniskskade er en vanlig behandling for dette. Men fjerning av meniskvev kan og gi fare for økt slitasje på sikt. Derfor bør operasjon for disse plagene være bedre enn konservativ behandling før man forsøker dette. Kirkley et al (2008) har gjort en studie hvor man sammenligner operativ behandling med påfølgende konservativ opptrening med kun konservativ behandling («optimized physical and medical therapy alone with arthroscopic treatment in addition to optimized physical and medical therapy»).
..no benefit was conferred by surgery among the subgroup of patients with mechanical symptoms of catching or locking. A post hoc analysis of patients with more severe radiographic disease (Kellgren-Lawrence grade 3 or 4) also found no benefit of surgery (Kirkley et al, 2008).
Vi ser at de pasientene med typiske symptomer på meniskskade («catching or locking») som fikk operasjon ikke var noe bedre etter to år enn gruppen som ikke hadde operasjon.
..patients assigned to arthroscopic surgery were no more likely to improve with respect to physical function, pain, or health-related quality of life than were those assigned to the control group (Kirkley et al, 2008).
Dette gjaldt også for pasientgruppen generelt. Operasjons-gruppen var bedre etter tre måneder, men ikke etter dette i løpet av toårsperioden – korttidseffekten var forventet av forskerne pga sham surgery er assosiert med en stor korttids placeboeffekt. Forfatterne kommenterer at 32% av pasientene som ble vurdert for studien ble eksludert, som kan være en svakhet i studien. Men når det er snakk om operasjon er det viktig at slike strenge kriterier blir brukt da subgruppering er viktig når man skal vurdere effekt av operasjon. Derfor kan resultatet alikevel overføres til den generelle befolkningen, som de og nevner. I konklusjonen stilles det spørsmål ved den utstrakte bruken av artroskopisk behandling for slitasjegikt i kneet. Konservativ behandling bør i alle fall forsøkes først da det har vist like stor effekt. Compliance med konservativ behandling kan være en utfordring, særlig for pasienter som kanskje ikke er vant til å trene, men det er en annen diskusjon. En nøyere subgruppering med tanke på hvem er kandidat til operasjon eller ikke kan og forskes videre på. Les hele studien her.
The results of the present trial, along with the results of Moseley et al., call into question the widespread use of arthroscopic treatment for osteoarthritis of the knee (Kirkley et al, 2008).
Referanser:
KIRKLEY A, BIRMINGHAM TB, LITCHFIELD RB, GIFFIN JR, WILLITS KR, WONG CJ, FEAGAN BG, DONNER A, GRIFFIN SH, D’ASCANIO LM, POPE JE, FOWLER PJ (2008). A randomized trial of arthroscopic surgery for osteoarthritis of the knee.
The New England Journal of Medicine, 11;359(11):1097-107.
ENGLUND M, GUERMAZI A, GALE D, HUNTER DJ, ALIABADI P, CLANCY M, FELSON DT (2008). Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons.
The New England Journal of Medicine, 11;359(11):1108-15.
Jobb for helsa!
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 3 november, 2011
Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet og NAV har startet en kampanje som «ønsker å sette fokus på forebygging og oppfølging av sykefravær». Forskning viser at arbeidstakere som holder noe kontakt med arbeidsplassen gjennom sykemeldingsperioden kommer raskere tilbake i fullt arbeid (og forhåpentligvis har lavere residiv?). Målet med kampanjen er derfor å bedre helsa og redusere sykefraværet. Nettsiden har informasjon for både arbeidsgiver, arbeidstaker, bedriftshelsetjenesten og sykemelder. Fokus er på bedre kommunikasjon mellom partene og tettere oppfølging for å få arbeidstaker raskere tilbake i arbeid og hvordan man kan forebygge at man kommer i fare for sykemelding.
Nettsiden som er enkel i bruk finner du her.
Behandling for hodepine
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt, Kiropraktikk den 5 oktober, 2011
Hvorfor får vi hodepine og hva kan man gjøre med det? På Forskning.no er det publisert en informativ artikkel med forklaring på de mest vanlige typer hodepine som du kan lese ved å trykke her. På Norsk Kiropraktorforenings hjemmeside kan du og lese om flere typer hodepine og behandling for disse.
Ved Norsk Kiropraktorforenings høstkurs i forbindelse med landsmøte 2011 var hodepine hovedtema, en oppsummering av hva som ble gjennomgått finner du her.
Medisiner for muskel-skjelettplager
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 18 september, 2011
Ibux, paracet, voltaren, paralgin forte, naproxen er kjente navn på smertestillende som hyppig konsumeres av folk med muskel- og skjelettplager. Den fysiske smerten du kjenner ved muskel- og skjelettplager ønsker man gjerne å bli kvitt så fort som mulig. Men kan smertestillende medikamenter virke mot sin hensikt, selv om smerten kan reduseres ganske raskt? Det er mange hensyn å ta før man bestemmer seg for om man bør ta smertestillende tabletter eller ikke.
The Cochrane Library publiserte nettopp en rapport med navnet «single dose oral analgesics for acute postoperative pain in adults». Den viser at de smertestillende medisinene nevnt ovenfor er effektive i å redusere smerte. Effekten av smertestillende er målt hos pasienter som nettopp har vært gjennom operasjon på sykehuset eller vært hos tannlegen for trekking av visdomstenner. Dagbladet har kommentert funnene i en artikkel med navnet «Disse medisinene virker best mot smerte«, her nevnes og noen bivirkninger man bør ta hensyn til. Men det er ikke bare disse generelle bivirkningene man må vurdere, det er viktig å ta hensyn til hvorfor man har smertene og hva en slik effektiv redusering av smertene som de smertestillende tablettene gir kan føre til.
Vet du hvordan disse tablettene virker?
- Ibuprofen (ibux/ibumetin), Diklofenak (voltarol/voltaren) og Naproxen er kjente smertestillende tabletter som er betennelsesdempende (NSAIDs: non-steroidal anti-inflammatory drugs). De hemmer aktiviteten av enzymet cyclooxygenase, dette fører til redusert prostaglandin-produksjon som gir mindre smerte. Men prostaglandiner har effekt på annet enn bare smerte, blant annet i produksjon av magesyre og blodplatefunksjon og blodgjennomstrømming i nyrene. Reduksjon av cyclooxygenase påvirker også andre substanser som er virksomme i inflammasjon, enn bare smerten du vil bli kvitt. Derfor kan bruk av betennelsesdempende gi bivirkninger som svekkelse av slimhinnen i magen (magesår), reduksjon av nyrefunksjonen (påvirker hjertemedisiner) eller en økt blodfortynnende effekt (farlig i kombinasjon med Marevan som brukes for å forebygge blodpropp).
- Parecetamol virker mer sentralt (sentralnervesystemet – redusere produksjon av prostaglandiner, påvirker temperaturregulering i hypothalamus) enn betennelsesdempende som har sin hovedeffekt mer perifert. Virkemåten er ikke fullt ut forstått, men det er færre bivirkninger enn ved betennelsesdempende medikamenter som ibux og diklofenac. Den brukes ofte for mild smerte (c-fiber smerte) fra hodepine, muskelsmerter og feber. Den største faren er ved en betydelig overdose som kan gi leverskader.
- Opioider som Paralgin Forte og Pinex Forte (Kodein + Paracetamol) fås kun på resept. Disse har effekt på sentralnervesystemet og reduserer produksjonen av prostaglandiner. De skal kun tas i samråd med fastlegen og man må følge nøye med på effekt og bivirkninger i vurderingen.
Dette var en kort introduksjon til hvordan disse tablettene virker, forhåpentligvis kan det hjelpe så du forstår hvorfor det er viktig å opplyse din lege eller farmasøyten på apoteket hvilke legemidler du allerede bruker før du starter med noen nye.
Jeg er sunn og frisk, da gjør det vel ikke noe om jeg tar betennelsesdempende medisiner for den akutte smerten min?
I artikkelen fra Dagbladet står det at resultatene er overførbare til akutt smerte som skyldes skade, for eksempel en forstuet fot. Fra artikkelen kan man få inntrykk av at det er helt greit å ta smertestillende for å redusere smerten, så lenge man er ung (flere bivirkninger hos eldre) og ikke har risiko for bivirkninger. Det er alikevel mange elementer som du må vurdere før du tar tablettene.
- Smertene kan være så ille at du ikke får sove flere netter på rad. Om natten skjer det mange reparasjonsprosesser i kroppen, ved dårlig søvn blir reparasjon av muskel-skjelettskader ikke så høyt prioritert (Muskelskjelettsystemet er et av de laveste systemene i kroppens hierarki) og smerten hindrer tilhelning som øker faren for langvarige smerter. Dårlig søvn kan gi økt stress og du kan komme inn i en ond sirkel. Her vil smertestillende muligens være lurt for en liten periode for å få et bedre resultat på lang sikt.
- Eksempelet i Dagbladets artikkel var en forstuet fot. Bruk av effektive smertestillende kan føre til redusert betennelse og litt bedre funksjonsevne. Dette kan føre til at du oppnår normal bruk av foten raskere og hindrer sekundære plager. Men samtidig så kan tablettene redusere smertene så effektivt at du overbelaster det skadde vevet og det tar lengre tid å tilheles. Kroppens naturlige smertesignaler for å stoppe deg i å gjøre noe som skader vevet har du blokkert.
- En kiropraktor ser ofte pasienter med akutt vondt i ryggen. Behandlingen går ut på å gjenopprette normal funksjon, men ikke nødvendigvis bli kvitt den naturlige smerten i de tilfeller hvor det er skadet vev, selv om det ofte er pga smerten at pasienten kommer. Vil det være lurt å ta smertestillende som effektivt blokkerer smertesignalene, og fører til at personen gjør aktiviteter som det skadde vevet ikke tåler enda?
- En person jobber i «kassa på Rema» og har fått smerte i skulder eller albue. Smertestillende tar effektivt bort smerten så hun kan jobbe videre. Er dette lurt hvis hun fortsetter med det som har forårsaket smertene til å begynne med, på lang sikt kan hun utvikle en kronifisering av plagene og degenerative skader som for eksempel en tendinose. Ville det ikke vært bedre å se om det var noe med arbeidsstillingen, stressnivå, bevegelse, holdning, fysiske kapasiteten som burde gjøres noe med?
Fottøy
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Generelt, Kiropraktikk, Maraton den 7 september, 2011
Valg av sko og innleggssåler, hvilken betydning har anisomeli/benlengdeforskjell og fotstilling? I dette innlegget vil jeg etterhvert forsøke å belyse temaet med diverse artikler og liknende jeg kommer over. Kan alt av skjevheter og feilstillinger bare forklares og fikses mekanisk eller kan kroppens tilpasninger over tid gjøre dette litt for simpelt?
Skadeforebygging for løpere: Ryan et al (2011) har sett på hypotesen om at nøytrale føtter bør ha nøytrale løpssko, mens sterkt overpronerte føtter trenger sko med maksimal støtte mot dette for å redusere antall dager borte fra trening pga smerte. For å se denne studien i full-tekst kan du trykke her.
For the runners classified as having a neutral foot posture, there were greater levels of pain reported by those wearing the motion control shoe throughout the duration of the 13-week training period (main effect for shoe). However, the neutral shoe resulted in greater levels of pain with running than the stability shoe. These results imply that a certain degree of additional stability may be beneficial for those individuals with a neutral foot posture, but too much support may be detrimental (Ryan et al, 2011).
Det er verdt å nevne at deres test for heterogeneity var signifikant i noen nøytral vs pronasjon subgrupper, og dette var med tanke på vekt. Gruppen med stor overpronasjon var meget liten som gir mindre statistisk styrke.
Forebygging av ryggsmerter: Europeiske retningslinjer for forebygging av ryggsmerter anbefaler ikke innleggssåler for forebygging av ryggplager. Når det gjelder korreksjon av benlengdeforskjell trengs det mer forskning:
Shoe insoles are not recommended in the prevention of back problems (Level A). There is insufficient evidence to recommend for or against correction of leg length (Level D).
Økt funksjon/prestasjonsfremmende: om innleggsåler kan forebygge plager blant personer med fotfeilstillinger er et utfordrende område å forske på, det er så mange faktorer å ta hensyn til, akkurat som i møte med den enkelte pasient. For en løper ville det være interessant å se på om innleggsåler kan forbedre teknikken, kan det bedre frasparket, kraftbruk, bedre løpstid etc? Man kan skifte fokus fra hvordan forebygge, reparere skader til hvordan man kan øke funksjon. En sko med for mye demping kan gi en mykere landing, men kan føre til for mye instabilitet og mindre effektiv kraftbruk. Det kan være en mulig faktor til at «motion control» skoen førte til mer smerte enn «stability»-skoen («motion control» skoen har økt stabilitet og en bredere flate).
- – - Flere artikler/diskusjoner vil komme etterhvert – - -
Referanser:
RYAN MB, VALIANT GA, McDONALD K, TAUNTON JE (2011). The effect of three different levels of footwear stability on pain outcomes in women runners: a randomised control trial.
British Journal of Sports Medicine, 45(9):715-21.
Retningslinjer for styrketrening
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Generelt den 16 juni, 2011
Progression in RT (resistance training) may be defined as «the act of moving forward or advancing toward a specific goal over time until the target goal has been achieved»…RT, when incorporated into a comprehensive fitness program, improves cardiovascular function, reduces the risk factors associated with coronary heart disease and non-insulin-dependent diabetes, prevents osteoporosis, may reduce the risk of colon cancer, promotes weight loss and maintenance, improves dynamic stability and preserves functional capacity, and fosters psychological well-being. This position stand presents evidence-based guidelines using The National Heart, Lung, and Blood Institute criteria shown in Table 1. Each recommendation is given a grade of A, B, C, or D based on the quantity and quality of evidence (American College of Sports Medicine, 2009).
American College of Sports Medicine har en nyttig oppsummering av retningslinjer for styrketrening. Den inneholder evidensbaserte forslag for antall repetisjoner, lengde på pausene, øvelser og liknende alt etter hva målet med treningen er. Prinsipper for variasjon, spesifisitet, periodisering og funksjonalitet blir og presentert («as with all position stands, interpretation of these revised recommendations should be applied in context and should be contingent upon an individual’s goals, physical capacity, and training status»). Trykk her for å komme til siste oppdaterte versjon (fra 2009). Noen generelle tips til styrketrening har jeg og gått gjennom i dette innlegget.
Referanse:
American College of Sports Medicine position stand. Progression models in resistance training for healthy adults (2009).
Medicine and Science in Sports and Exercise, 41(3):687-708.
Akutt inflammasjon
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 10 juni, 2011
Inflammasjon: en lokal vevsrespons ved celleskade i vaskularisert vev. Man får rødhet, varme, smerte, hevelse som gir nedsatt funksjon. Hvorfor inflammasjon skjer, for eksempel etter en idrettsskade eller en skade på jobben, synes jeg hjelper for forståelsen av behandling og rehabilitering etter skaden. Ofte virker det som selve inflammasjonen er noe mange ønsker å bli kvitt og ser på som noe negativt. Uten inflammasjon ville skadene ikke tilheles (snakker om akutt inflammasjon og ikke kronisk pga revmatisme eller autoimmune reaksjoner) og er et tegn på at kroppen fungerer, enten det er etter en ankelskade eller en infeksjon med hovne lokale lymfeknuter som tar seg av problemet for å hindre en systemisk infeksjon. Du kan lese utfyllende om inflammasjon/betennelse på wikipedia (i mangel av en bedre link for øyeblikket). Husk at ikke alle skader og smertetilstander er synonymt med inflammasjon. Under følger en liten oppsummering av hva som skjer:
- Inflammasjonsfasen (dager): blødning og plasmaeksudasjon, mediatorer løser opp det skadde vevet og skaper et koagel som gir noe stabilitet og styrke de første dagene.
- Proliferasjonsfasen (uker): innvekst av et rikt kapillærnett og et nytt ekstracellulært nettverk dannes hvor det blant annet kommer mer og mer kollagen for å gi styrke og det opprinnelige koagelet brytes ned for en gradvis remodellering.
- Modnings- og remodelleringsfasen (måneder): nå skal den endelige vevsstrukturen formes ved en kontinuerlig endring av arrvevet. De tykke kollagenfibrene som gir styrke etableres i kraftretningen, så formen og funksjonen til arrvevet avhenger etter hva slags belastning vevet utsettes for i denne fasen.
Forståelse av hvordan dette virker kan kanskje gjøre at man ser på inflammasjonsprosessen som noe positivt, at kroppen reagerer som den skal. Man er kanskje litt mindre utålmodig i starten og forstår hvorfor vanlig aktivitet kanskje kan gi mer smerte da vevet tåler mindre og hvorfor det er så viktig med så normal (funksjonell) bevegelse som mulig og gradvis økning av aktivitet for å føre til at vevet bygger seg sterkt. Forståelsen (sammen med alt annet i den individuelle kasusen) hjelper til at behandlingen kan fokusere på funksjon og ikke bare jage etter symptomer.
Forebygging av hamstringsstrekk
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 30 mai, 2011
There is strong evidence that Nordic hamstring exercises can decrease the risk of hamstring injury, limited evidence that sports specific anaerobic interval training and isokinetic strengthening can reduce injury rates, and limited evidence that daily static stretching after injury can increase recovery rate (Copland et al, 2009).
Jeg kom over en side på Norsk Helseinformatikk som viser tøyningsøvelser ved skader og en animasjon om strekk i hamstringsmuskelen. Det er mange risikofaktorer for strekk som er viktig å ta tak i: for eksempel «too much, too soon, too early», tidligere strekkskade, underlag, oppvarming, utstyr og andre faktorer (hoftebevegelse, stabilitet, fotdeformiteter etc) som helsepersonell finner under sykehistorie og anamnese. Norsk Helseinformatikk er en nyttig oppslagsside med gode råd og tips, men jeg har lyst å komme med noen påpekninger angående forebygging av hamstringsstrekk, da det ofte fokuseres for mye på tøyning og for lite på styrke og funksjon for å forebygge idrettsskader.
Mange spør hva slags tøyninger de bør gjøre når de har fått en skade for å unngå at det skjer igjen, men det er som regel styrketrening som er det viktigste. Når det gjelder hamstringsskader så har Nordic Hamstrings-øvelsen vist seg å ha effekt. Styrketrening og funksjonelle øvelser er viktigere enn tøyningsøvelsene som blir vist. Nordic Hamstrings-øvelsen er en ekstentrisk styrkeøvelse. Strekkskade i hamstrings skjer oftest når knestrekkerne strammer seg til og hamstringsmusklene (som blant annet bøyer i kneet) skal bremse foten som er på vei framover før man setter i for et nytt fraspark, derfor er det bedre å trene styrken i ekstentrisk enn konsentrisk fase. Muskler som går over to ledd er mer utsatt for strekkskader, og biceps femoris-delen med innervasjon fra to forskjellige nerver ser ut til å være oftest utsatt for strekk. Det nevnes at dårlig oppvarming er en risikofaktor, og hard trening dagene i forveien (for eksempel sprinttrening som gir muskelstølhet i hamstrings), en skikkelig kvalitetsøkt med raske spurter kan og gi risiko for skade neste par dagene pga DOMS hvis det er stor forskjell i styrkeforholdet mellom knestrekkerne (quadriceps) og hamstrings. Derfor kan erfarne trenere av og til være vel så nervøs under en økt hvor det går voldsomt fort på intervallene for en strekkskade. Under ser du Nordic Hamstrings-øvelsen utført ved hjelp av ribbevegg, man kan og bruke en medhjelper til å holde bena nede.
Prinsippene om spesifisitet og funksjonell rehabilitering som jeg ofte nevner gjelder også her. I for eksempel basketball kan man og fint bruke nordic hamstrings øvelsen, men her har man og ofte mange bevegelser i kamp som ligner på utfalls-øvelsen, dette fører og til ekstentrisk bruk av hamstrings. Man kan gjøre denne øvelsen for å styrke hamstrings, men gjør den helst med ball ved å drible mens man går ned i utfalls-stilling og opp igjen for å også øve på ballbehandling og gjøre det mer likt en kampsituasjon. En annen måte er å gjøre en øvelse med to andre spillere som står på hver side av kurven: de legger ballen død og du plukker den opp i utfalls-bevegelse og gjør en direkte lay-up. Mens du hurtig plukker opp den andre ballen tar medspilleren på siden du nettopp tok en lay-up fra returen og legger ballen ned igjen. Gjør dette i ca. to minutter og så bytt.
Referanser:
COPLAND ST, TIPTON JS, FIELDS KB (2009). Evidence-based treatment of hamstring tears.
Current Sports Medicine Reports, 8(6):308-14.
ARNASON A, ANDERSEN TE, HOLME I, ENGEBRETSEN L, BAHR R (2008). Prevention of hamstring strains in elite soccer: an intervention study.
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 18(1):40-8.
MJØLSNES R, ARNASON A, ØSTHAGEN T, RAASTAD T, BAHR R (2004). A 10-week randomized trial comparing eccentric vs. concentric hamstring strength training in well-trained soccer players.
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 14(5):311-7.
-
Du blar for tiden igjennom arkivet for kategorien Generelt
Siste kommentarer