Arkiv for kategori Forskning
Nakkesmerter? Bevegelse bedre enn piller
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning, Generelt, Kiropraktikk den 15 januar, 2012
Beste medisin for akutte- og subakutte nakkesmerter er ikke medisin i pilleform, men kiropraktorbehandling og øvelser, viser forskning publisert i Annals of Internal Medicine. Resultatene gjaldt både på kort og lang sikt på reduksjon av smerte og bedring av funksjon.
- 3/4 av befolkningen vil oppleve nakkesmerter i løpet av livet deres, og plagene har en negativ effekt på produktivitet og livskvalitet forteller forfatterne. Cochranestudier rapporterer om utilstrekkelig forskning på effekten av vanlige brukte behandlingsmetoder som hjemmeøvelser og smertestillende. Det samme gjelder for manipulasjonsbehandling, og det er mange som går til kiropraktorer for nakkesmerter. Målet med studiet var derfor å teste hypotesen at manipulasjonsbehandling var mer effektiv enn medisiner eller hjemmeøvelser med råd for akutte- og subakutte nakkesmerter.
- De 272 personene i studien var fra 18 – 65 år med mekaniske uspesifikke nakkesmerter av 2 – 12 ukers varighet. Se under metode for flere detaljer.
- Resultat: Kiropaktorbehandling over en 12 ukers periode førte til en større reduksjon i smerte enn smertestillende medikamenter et helt år etter behandling. Gruppen som fikk hjemmeøvelser og råd hadde også omtrent den samme reduksjonen i smerte som gruppen som fikk manuell behandling.
- Konklusjon: For å redusere akutte- og subakutte nakkesmerter er manipulajonsbehandling og øvelser like effektive og mer effektivt enn smertestillende medikamenter.
Pragmatisk studie: Dette er en godt gjennomført studie som gir større styrke til funnene. Studien heller mer mot en pragmatisk studie som relaterer mye mer til en reell livssituasjon enn eksplanatoriske studier som ser mer etter hva og hvordan en del av en behandling virker i en ideell situasjon. Derfor er studien bedre egnet til å fortelle oss om vi skal gjøre tiltakene/behandlingen til en vid gruppe av pasienter. Den er hyggelig lesing for kiropraktorer da de tiltakene man oftest bruker: manuell behandling, råd og hjemmeøvelser er det som er mest effektiv.
Avdramatisering og råd: Denne studien hadde ikke en kontrollgruppe, men tidligere studier er blitt gjort for å se at medisiner og øvelser har en større effekt enn placebo. Samtidig så er en viktig del av jobben gjort med en gang pasientene er kommet med i studiet: En avgjørende del av behandlingen er avdramatisering og forklaring av at disse uspesifikke nakkesmertene ikke er noe farlig. En person med sterke nakkesmerter og problemer med å bevege i nakken kan være redd for å bli lam. Det kan være selvsagt for mange at det ikke skal skje, men ikke alle. Avdramatiserende forklaring roer ned og er med og hindrer sjansen for langvarige plager og den onde sirkelen man kan komme inn i. Så med en gang noen er kommet inn i studiet har man allerede påvirket utfallet så det blir annerledes enn man ikke hadde gjort noe, det må det observasjonsstudier til for å se på.
Bivirkninger: Andel bivirkninger var lik i alle gruppene. Gruppen som fikk øvelser og manipulasjonsbehandling rapporterte for det meste om bivirkninger relatert til muskel-skjelett-systemet, mens gruppen som fikk smertestillende (betennelsesdempende, muskelavslappende og av og til enda sterkere typer) rapporterte om bivirkninger av en mer systemisk type. Det er og verdt å nevne at gruppen som fikk smertestillende også brukte mer medisn etter intervensjonen var avsluttet. Bruk av betennelsesdempende over tid kan gi flere bivirkninger, det er uansett viktig å ta tak i årsakene og ikke kun tenke symptomdempende, men det er en annen diskusjon.
Oppsummering: Typiske tiltak for en person med akutte- og subakutte mekaniske nakkesmerter:
- En grundig sykehistorie og undersøkelse for å utelukke andre årsaker til smertene
- Avdramatisering og forklaring
- Behandling av affiserte områder
- Øvelser og råd
Trykk her for å se øvelsene som ble brukt i studiet.
Studiets økonomiske støtte kom fra National Institues of Health, de hadde ikke noen rolle i studiedesign, analyse, skriftlig arbeidet etc.
Referanse:
BRONFORT G, EVANS R, ANDERSON AV, SVENDSEN KH, BRACHA Y, GRIMM RH (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial.
Annals of Internal Medicine, 3;156(1 Pt 1):1-10.
Sammenheng med skiveslitasje og ryggsmerter?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 14 desember, 2011
Mange pasienter har fått en MR av ryggen som viser slitasjeskader i mellomvirvelskivene og bekymrer seg for at disse er årsaken til smertene og funksjonsplagene de opplever. Siden slitasje ofte blir verre med årene er de naturlig nok bekymret for at plagene bare kan bli verre. I friske mellomvirvelskiver er det ikke nerveendinger i de indre delene av skiven, mens degenererte skiver har større innvekst av nervefibre som kan gi økt nociceptisk stimuli og kan bidra til smertefølelsen.
En finsk studie som ble publisert i Spine i desember 2011 har sett på om det er en assosiasjon mellom skiveslitasje og korsryggssmerter blant unge voksne i Finland. Lavryggssmerter er vanlig hos unge voksne og mellomvirvelskivene hevdes å være en av primærårsakene til smertene, forteller studien. De hypotiserer at assosiasjonen mellom skivedegenerasjon og korsryggssmerter er høyere hos unge voksne enn eldre, da skiveslitasje er et aldersrelatert fenomen, og assosiasjonen hos voksne kan være forstyrret av naturlig slitasje pga jobb- og fritidsaktiviteter.
Assosiasjonen mellom skiveslitasje og lavryggssmerter hos voksne er kontroversiell da slitasjefunnene også er hyppig forekommende hos asymptomatiske personer, dette diskuteres også med flere referanser i introduksjonen til studien. Derfor er det også viktig at studiene tar hensyn til og justerer for andre konfunderende faktorer («tilsløringsfaktorer») for å styrke konklusjonen av studiet, det kan for eksempel være depresjon og røyking. Et annet eksempel: i et studie finner man en sammenheng mellom alkohol og hjerteinfarkt. Det kan være at de som drikker også røyker mer, og at røykingen kan være den viktigste sammenhengen. Dette kan man ta hensyn til i design-fasen (kun ikke-røykere) eller i den statistiske analysen.
Dette studiet fant at skiveslitasje var assosiert med korsryggsmerter, uavhengig av andre funn som kan gi smerte, som modic forandringer, prolapser, spondylolyse etc. Assosiasjonen var sterkere jo større slitasjeskadene var. På bakgrunn av disse funnene kan man fortelle en pasient med korsryggssmerter at en høy grad av skiveslitasje kan være en medvirkende årsak til smertene, men det er viktig å huske på at i studien så hadde 1/3 av pasientene med mest ryggsmerter ingen skiveslitasje, og mer enn 1/3 av de med minst smerte hadde påvist skiveslitasje.
Our results support the concept that intervertebral disc can be the tissue source of LBP, but it must be kept in mind that almost one-third of those in the two most painful clusters did not have DD, and that more than a third of those in the two least painful clusters did. Nevertheless, DD may be one of the contributing factors behind LBP among young adults. Yet, the presence of DD per se, especially mild degeneration at one level, is not enough to prove discogenic origin of LBP (Takatalo et al, 2011).
Andre faktorer som kan medvirke til korsryggsmerter er røyking, overvekt, dårlig/lite søvn, psykologiske stressfaktorer, psykososiale faktorer, generell dårlig helse og redusert mestringsevne. Fra tabellene er det kun presentert at de har justert for kjønn og sosioøkonomisk status, men det ser ut som de har tatt hensyn til bmi, røyking og kosthold i designfasen (redusering av konfunderende faktorer kan man gjøre både i design- og analysefasen av studiet). De har diskutert selection bias (er de som responderer annerledes enn de som ikke gjør det?) i studien, men mener effekten av dette på generaliseringen av resultatene er minimal (de har og data på de som ikke responderte). Annet å nevne er et ganske bredt konfidensintervall (tabell 6).
Konklusjon: du er aldri for ung til å tenke på å forebygge ryggplager, akkurat som med for eksempel hjerte/karsykdommer. Kiropraktoren kan hjelpe med råd og behandling for dette. Kiropraktorer har høy kompetanse på utredning og behandling innen muskelskjelettområdet. I denne sammenheng er det verdt å nevne at Norsk Kiropraktorforenings leder Jakob Lothe nettopp har kommet med et innspill til en ny stortingsmelding om velferdsutdanningene. Dette kan du lese mer om på NKF sine sider.
Referanse:
TAKATALO J, KARPPINEN J, NIINIMAKI J, TAIMELA S, NAYHA S, MUTANEN P, SEQUEIROS RB, KYLLONEN E, TERVONEN O (2011). Does lumbar disc degeneration on magnetic resonance imaging associate with low back symptom severity in young finnish adults?
Spine, 1:36(25):2180-9.
Sjokkbølgebehandling og terapeutisk ultralyd anbefales ikke for korsryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 31 august, 2011
En studie er nettopp publisert i Spine angående sjokkbølgebehandling og terapeutisk ultralyd som behandling for korsryggssmerter. En systematisk gjennomgang av studier er blitt gjort for å se på effekt, kostnader og sikkerheten ved bruk av disse to behandlingsmetodene for korsryggsmerter. I følge forfatterne blir sjokkbølgebehandling og spesielt terapeutisk ultralyd hyppig brukt som behandling for ryggsmerter. Jeg har foreløpig ikke fått tak i full-tekst, men den kommer nok etterhvert («article in press»), se abstraktet her.
Konklusjonen til forfatterne er at de to behandlingsmetodene ikke kan anbefales i behandling av lavryggsmerter:
The available evidence does not support the effectiveness of ultrasound or shock wave for treating LBP. High-quality RCTs are needed to assess their efficacy versus appropriate sham procedures, and their effectiveness and cost-effectiveness versus other procedures shown to be effective for LBP. In the absence of such evidence, the clinical use of these forms of treatment is not justified and should be discouraged (Seco et al, 2011).
Om de to behandlingsmetodene:
- Terapeutisk ultralyd: høyenergi ultralydbølger skal akselerere celle-metabolismen og muligens bedre blodsirkulasjonen lokalt i det smertefulle området. Bruken har lite dokumentert effekt, man har gått mer bort i fra dette og anbefaler heller bevegelse som et middel for økt blodsirkulasjon så lenge dette ikke er for smertefullt.
- Sjokkbølgebehandling: høyfrekvente bølger sendes inn mot vevet for å stimulere kroppens fysiologiske reparasjonsprosesser. Kalles ofte også for trykkbølgebehandling, men begge typer behandling bruker sjokkbølger så vidt jeg vet. Et raskt Cochrane-søk finner at shock wave-behandling ikke ser ut til å ha noen effekt over placebo på for eksempel tennisalbue, en av plagene brukere av dette apparatet reklamerer mest med at det virker for, se studien her. Et Cochrane-studie som omhandler sjokkbølge-behandling for rotator cuff-plager med og uten kalsifisering er på protokoll-stadiet. Det kan bli interessant å se hva de finner her, da sjokkbølger også brukes mot nyresten.
Diskusjonen her og her har noen argumenter fra både skeptikere og forkjempere for bruk av trykkbølge/sjokkbølge-behandling. Måten noen av studiene blir gjort gjør det vanskelig å overføre resultatene til klinikerens hverdag, hvor de tester effekten på et syndrom istedenfor å subgruppere for å gjøre det mer likt slik det ville blitt brukt i virkeligheten.
Det er vanskelig å si så mye om studiet enda før jeg får sett de inkluderte studiene, men den ser ikke ut til å fokusere på hovedproblemene når det gjelder tiltak for personer med korsryggssmerter. Har vanskelig for å se at de to behandlingsmetodene skal ha en særlig stor del av behandlingen av ryggplager uansett. To personer med korsryggssmerter som ser ut til å være like kan trenge to helt forskjellige tilnærminger og fra abstraktet så ser studiene inkludert i de systematiske gjennomgangen ut til å kommunisere dårlig med den kliniske hverdagen.
Referanser:
SECO J, KOVACS FM, URRUTIA G (2011). The efficacy, safety, effectiveness, and cost-effectiveness of ultrasound and shock wave therapies for low back pain: a systematic review.
Spine [Epub ahead of print].
Diagnostisk studie ser på (en av flere) årsaker til langvarige smerter etter nakkeslengskade
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 24 august, 2011
Langvarige smerter etter en nakkeslengskade kan være utrolig frustrerende for pasienter (les mer på Landsforeningen For Nakkeskaddes hjemmeside), særlig når man ikke finner noe på billeddiagnostikk som kan forklare plagene. En gruppe svenske forskere har sett på biologiske prosesser som kan være med og forklare noen av plagene, da det er en mangel på objektive biomarkører for kronisk nakkeslengskade (Whiplash Associated Disorder). Studiet finner du her.
MR-studier av nakkeslengskadde har funnet strukturelle endringer i leddbånd og de dype nakkemusklene (helst øvre nakkevirvler), men slike funn kan man og like gjerne finne hos asymptomatiske personer. Forskernes hypotese er at nakkeslengskadde med langvarige plager har økt «DDE retention» i de dype nakkemuskler, en markør for visualisering av kroniske inflammatoriske prosesser. Dette kan man ikke visualisere ved MR, men «molecular imaging with positron emission tomography (PET)» kan gjøre det og ble brukt i dette studiet.
- Studiet brukte 22 pasienter diagnostisert med kronisk nakkeslengskade, 15 +/-7 måneder etter ulykken.
- 50% av subjektene med grad 2 WAD hadde økt «DDE retention«, dette så ut til å være i det adipøse vevet rundt de dype nakkemusklene. MR-studier har tidligere vist at kronisk nakkeslengskadde har økt fettinfiltrasjon i dyp nakkemuskulatur, dette vevet kan være involvert i den inflammatoriske prosessen.
- Studiet er første fase, videre studier må gjøres, blant annet for å evaluere nøyaktigheten av testen og etterhvert med kontrollgrupper.
Når det gjelder årsaker til at plagene blir langvarige er det selvsagt mange faktorer som spiller inn. Ved undersøkelse av en person med langvarige smerter etter en nakkeslengskade, kan det være man finner redusert bevegelse i nakkevirvler man vil korrigere, holdningsendringer, stabilitetstrening (fettinfiltrasjon i dyp nakkemuskulatur er blitt nevnt som en konsekvens), ytre faktorer hjemme/jobb etc som man kan ta tak i og redusere plagene. Den nakkeslengskadde kan ha mye frustrasjon da de forsøker å finne ut hva som er galt, og går fra terapeut til terapeut for å finne ut om noen kan forklare årsaken til smertene. Frustrasjonen i seg selv kan øke spenningsnivået, man blir redd for å bevege på området av frykt for å gjøre det verre og får sekundære plager for dette. En annen kompliserende faktor etter en ulykke er hvis personen er involvert i en erstatningssak. En god forklaring og avdramatisering for å hindre et uhensiktsmessig tanke- og bevegelsesmønster er viktige stikkord.
Referanse:
LINNMAN C, APPEL L, FREDRIKSON M, GORDH T, SØDERLUND A, LÅNGSTRØM B, ENGLER H (2011). Elevated (11C)-D-deprenyl uptake in chronic Whiplash Associated Disorder suggests persistent musculoskeletal inflammation.
PLoS One, 19;6(4):e19182.
Rehabilitering vs. skiveprotesekirurgi
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 19 juni, 2011
Et prospektivt randomisert multisenter-studie fulgte pasienter med langvarige korsrygssmerter og skivedegenerasjon over to år som enten hadde gjennomgått skiveprotesekirurgi eller ryggskole. Se full-tekst av studiet her for alle detaljene. Resultat: kirurgi resulterte i en statistisk signifikant bedring i Oswestry score sammenlignet med rehabiliterings-gruppen, men nådde ikke de 10 poeng de hadde satt for en klinisk betydningsfull forskjell (-8.4%, et ganske bredt CI fra 13.2 – 3.6). Pasientene som hadde hatt kirurgi var mer fornøyd og hadde mindre korsryggssmerte, men ingen statistisk signifikant forskjell i for eksempel return to work, EQ-5D og fear avoidance beliefs. Deres konklusjon:
The potential risks of surgery and the substantial amount of improvement experienced by a sizeable proportion of the rehabilitation group also have to be incorporated into overall decision making.
Flere medier som har presentert studien har hatt en tittel som gir leseren inntrykket av at kirurgi er bedre enn rehabilitering generelt blant pasienter med langvarige korsryggssmerter, men overføringen til den generelle befolkningen av pasienter med langvarige korsryggssmerter må man være forsiktig med. De to behandlingsformene kan fint brukes i kombinasjon, det trenger ikke være enten eller. Det kan tenke seg at en person ikke får til å gjennomføre rehabilitering (trening, behandling, kognitiv terapi) pga store smerter fra en sterkt degenerativ skive, men etter operasjon kan gjøre dette og bygge seg opp igjen med tanke på styrke, funksjon, mer mottakelig for informasjon, kognitiv terapi etc.
Det er og en del å kommentere angående studien og hvilken styrke det gir til resultatet:
- Kan ikke finne om det er et slik at pasientene som ikke hadde effekt av for eksempel rehabilitering ville bli tilbudt kirurg etterpå (cross-over studie) som en del av studiet. Det blir ofte brukt med langvarige plager, men man måtte da også ta hensyn til order, carry-over og learning effects når man sammenligner gruppene. Studiet ville og blitt mye lengre og kostbart.
- Når man har hatt ryggsmerter i flere år og prøvd konservativ behandling vil muligens de som blir randomisert til rehabiliteringsgruppen istedenfor kirurgi bli mer skuffet, en større placebo-effekt med kirurgi er blitt målt, dette kan ha noe å si med hvorfor denne gruppen var mer fornøyd i ettertid. Loss to follow-up noe stort i rehabilieringsgruppen, men den krever da også mye mer av pasienten selv.
- På flow-chart ser vi at 426 av 605 pasienter er eksludert fra studiet, veldig høyt tall, men når det gjelder kirurgi for degenererte skiver er det ikke så rart.
- Man ser fra de to gruppene at rehabiliteringsgruppen får 3 – 5 uker med 60 timer av undervisning, behandling, trening etc. Det er oppfølgings-konsultasjoner etter seks uker, tre måneder, seks måneder og ett år. Jeg antar det er meningen at de skal trene mer enn disse 3 – 5 ukene, som ikke er så veldig lenge. Kirurgi-gruppen har kontroll etter noen uker, og ved behov blir de henvist til fysioterapi for «mobilisation and non-specific exercises», som kan bety at de det gjelder i kirurgi-gruppen kanskje får mye oppfølging da mange går flere ganger i uken til fysioterapi over lang tid etter kirurgi. Det kan gjøre compliance lettere, finner ikke fra studiet hvor mange dette kan gjelde.
Kirurgi ser ut til å gi et godt resultat i denne studien, men trenger ikke være enten-eller sammenlignet med trening, konservativ behandling og kognitiv terapi. Et samarbeid mellom alle parter hvor også pasienten er involvert for et best mulig opplegg er viktigst. Skiveprotesekirurgi har endret seg og man tar blant annet mer hensyn til støttemuskulaturen rundt ryggraden så forholdene ligger bedre til rette for opptrening etter kirurgi enn før.
Referanse:
HELLUM C, JOHNSEN LG, STORHEIM K, NYGAARD OP, BROX JI, ROSSVOLL I, RØ M, SANDVIK L, GRUNDNES O (2011). Surgeri with disc prosthesis versus rehabilitation in patients with low back pain and degenerative disc: two year follow-up of randomised study.
BMJ, May 19;342:d2786. doi: 10.1136/bmj.d2786.
Kompresjonsstrømper for løping: hva sier forskningen?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning, Maraton den 8 mai, 2011
Bruken av kompresjonsstrømper i maratonløp og andre utholdenhetsidretter har skutt i været de siste årene. Tidligere er kompresjonsstrømper mest kjent for bruk blant eldre med dårlig venesirkulasjon, kompresjonsstrømper har vist seg å være effektive i å øke tilbakestrømmen av blod til hjertet fra leggene. Men da snakker man om personer med skade av for eksempel veneklaffer, lymfødem eller forebyggende etter dyp venetrombose. Men at det hjelper i denne settingen betyr ikke at man automatisk kan overføre dette til den generelle idrettspopulasjonen. Det er ikke måte på hva de nye kompresjonsstrømpene for idrett kan hjelpe deg med, det står det iallfall bak på en pakke av 2XU Compression Race Sock:
Rask restitusjon: rask rensing av laktat fra blodet- Økt blodsirkulasjon: rask oppvarming og oksygen-sirkulasjon
- Redusert trøtthet: redusert muskelvibrasjon øker utholdenhet
- Redusert muskelfiber skade: kompresjon av musklene reduserer vevsskade
- Økt smidighet: økt propriosepsjon for smidighet og fart
Man har ikke peiling på om dette faktisk er tilfelle etter å ha lest en reklame, så finnes det noe forskning gjort så langt på disse sokkene?
Metabolske og hjerte/lunge faktorer:
Sperlich et al (2011) gjorde nylig en studie som så på «cardio-respiratory and metabolic responses to different levels of compression during submaximal exercise» (cardiac output, stroke volume, arterio-venous difference in oxygen saturation, oxygen uptake, arterial oxygen saturation, heart rate og arterial lactate concentration). De fant ingen signifikante forskjeller når testene ble gjort med eller uten kompresjonssokker. Konklusjon: «This first evaluation of the potential effects of increasing levels of compression on cardio-respiratory and metabolic parameters during submaximal exercise revealed no effects whatsoever.» Denne fikk jeg ikke full-tekst tilgang til via Athens. Jeg får derfor ikke sett hvor lenge løperne løp før måling. Det er helst ved lange løp at løpere kjenner det kan hovne litt opp i føttene og skoene begynner å kjennes litt trangere ut, at testene gjøres så lik konkurransene de skal brukes i er relevant.
Ali et al (2010) kom til en liknende konklusjon ved test av 10 utøvere hvor de så på «physiological effects of wearing graduated compression stockings during running.» Her utførte utøverne tre 40-minutter løp i god fart (kompresjonssokker av varierende grad fra 12 – 32 mmHg eller kontroll-sokker med 0 mmHg i double-blind counterbalanced rekkefølge), så avstanden er fortsatt litt liten i forhold til en maraton. Konklusjon: «Healthy runners wearing GCS did not experience any physiological benefits during or following treadmill running. However, athletes felt more comfortable wearing low-grade GCS whilst running.»
Prestasjon, restitusjon og skadeforebyggende:
Ali et al (2011) gjorde en annen studie hvor utøverne løp fire 10km time-trials på en friidrettsbane med variende grad av kompresjon. Puls, laktat, styrke, komfort og smerte ved bruk av sokker ble målt. Konklusjon: «GCS worn by competitive runners during 10-km time trials did not affect performance time; however Low and Med GCS resulted in greater maintenance of leg power after endurance exercise. Athletes rated low-grade GCS as most comfortable garments to wear during exercise.» Så low og medium grad av kompresjon gjorde det bedre på styrketestene etter løp enn kontroll og høy kompresjon. Dette kan være relevant for restitusjon og relevant funn i forhold til forskning på en eventuell skadeforebyggende effekt.
Kemmler et al (2009) sin studie av 21 «moderately trained» utøvere gav et litt mer positivt resultat på prestasjon med kompresjonsstrømper. To tester på tredemølle ble foretatt med 10 dagers hvile mellom. Løping både ved anarob terskel og aerobt gav signifikant bedre resultat for kompresjonsstrømper. Konklusjon: «stockings with constant compression in the area of the calf muscle significantly improved running performance at different metabolic thresholds. However, the underlying mechanism was only partially explained by a slightly higher aerobic capacity.»
Dette er alle studier med få deltakere, men etterhvert som mengden studier av god kvalitet øker, så vil forhåpentligvis en større oppsummering bli publisert på effekten av disse kompresjonsstrømpene. Resultater fra studier på kompresjonsstrømper blant folk med patologi ser ut til å brukes i markedsføringen av sokkene, men man kan ikke overføre dette direkte til idrettspopulasjonen. Det ser ikke ut til at forskningen støtter alt som ble lovet bak på pakningen (ikke så overraskende kanskje), men det er noen lovende studier der ute også. Jeg savner studier som tester utøvere over lengre distanser, for å gjøre studiene mer overførbare til det de brukes mest til.
Referanser:
ALI A, CREASY RH, EDGE JA (2011). The effect of graduated compression stockings on running performance.
Journal of Strength and Conditioning Research, 25(5): 1385-92.
ALI A, CREASY RH, EDGE JA (2010). Physiological effects of wearing graduated compression stockings during running.
European Journal of Applied Physiology, 109(6): 1017-25.
KEMMLER W, VON STENGEL S, KOCKRITZ C, MAYHEW J, WASSERMANN A, ZAPF J (2009). Effect of compression stockings on running performance in men runners.
Journal of Strength and Conditioning Research, 23(1): 101-5.
SPERLICH B, HAEGELE M, KRUGER M, SCHIFFER T, HOMBERG HC, MESTER J (2011). Cardio-respiratory and metabolic responses to different levels of compression during submaximal exercise.
Phlebology, 26(3): 102-6.
Stående MR – forskjell fra liggende?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Generelt den 4 mai, 2011
Upright MRI in the flexed, extended, rotated, standing, and bending positions, allows patients to reproduce the positions that bring about their symptoms and may uncover MRI findings that were not visible with routine supine imaging (Alyas et al, 2008).
Kiropraktorer foretrekker oftere røntgenbilder tatt i vektbærende stilling enn det som kanskje er vanlig på sykehus, for å ta hensyn til biomekaniske endringer som skjer pga tyngdekraften. Viktigheten av stillingen avhenger og selvsagt om man mistenker alvorlig patologi eller mer dynamiske endringer. Stress-views, hvor man for eksempel bøyer nakken helt til en av sidene kan og være indikert i noen tilfeller i forhold til nøytrale serier (for eksempel ved ledd-stabilitet/ligamentskade). Et bilde i en stilling som reproduserer symptomene til pasienten kan av og til vise noe annet enn et bilde i nøytral stilling.
Diagnostisk ultralyd er nyttig for bløtvev da pasienten kan bevege på seg og provosere fram symptomene mens man undersøker. Men for mange vurderinger av bløtvev er det MR som er foretrukket. Stående MR er ikke i kommersiell bruk, men det er interessant å se hvilke forskjeller forskningen har funnet på liggende og vektbærende MR-studier.
Her er en oppsummering jeg fant fra 2008 fra London Upright MRI Centre: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18718234
Artikkelen fikk jeg kun tilgang til via Athens, så jeg kan legge inn en oppsummering her etterhvert da de blant annet hadde noen interessante kasuser.
Referanse:
ALYAS F, CONNELL D, SAIFUDDIN A (2008). Upright positional MRI of the lumbar spine.
Clinical Radiology, 63(9):1035-48.
Innlegget blir som de andre oppdatert når jeg kommer over mer informasjon om temaet.
Skiveslitasje i ryggen et systemisk fenomen?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 1 mai, 2011
Patients with lumbar discs herniation had a higher prevalence of decrease in signal intensity of intervertebral disc and posterior disc protrusion as compared with healthy volunteers on cervical spine MRI. Thus, disc degeneration appears to be a systemic phenomenon (Okada et al, 2011).
Okada et al (2011) har sett på sammenhengen mellom progresjon av slitasjeskade av skiver i nakke og korsrygg. De refererer til tidligere tvillingstudier som viste en større sammenheng mellom genetiske faktorer enn miljø (f.eks. røyking, vibrasjon, bilkjøring) på skiveslitasje, og derfor regnet de med å finne en assosiasjon mellom lumbal og cervical skiveslitasje.
Et prospektivt studie av 51 personer med lumbal prolaps diagnostisert ved lumbal MR og kliniske symptomer som og tok en MR av nakken innen seks måneder. Subjektene hadde asymptomatisk nakke uten tegn på rot-symptomer/funn, tidligere hodeskade, systemisk inflammatorisk artropati m.m. (les mer om inklusjons-kriterier her, men du trenger athens-passord eller annen tilgang). Kontrollgruppen var på 113 personer, uten noen signifikant forskjell med tanke på alder og kjønn. Resultat:
The percentage of subjects with degenerative changes in the cervical discs was 98.0% in the lumbar disc herniation group and 88.5% in the control group (p = 0.034). The presence of lumbar disc herniation was associated significantly with decrease in signal intensity of intervertebral disc and posterior disc protrusion in the cervical spine.
Det ble ikke funnet noe forskjell mellom kjønnene. Røyking, sportsaktiviteter eller BMI var heller ikke signifikant assosiert med funnene. Det ble justert for alder, som var signifikant for alle tre funnene (redusert signal intensitet, redusert skivehøyde og prolaps). Kappa ble brukt for inter-observer reliabilitet og gikk fra excellent (0.87 for redusert signal og prolaps) til good (0.53 for redusert skivehøyde).
De oppsummerer at skiveslitasje i nakken er mer vanlig blant personer som har lumbale prolapser, og at de som jobber med pasienter med lumbale pasienter og er obs på potensiale for skiveskade i nakken.
Referanse:
OKADA E, MATSUMOTO M, FUJIWARA H, TOYAMA Y (2011). Disc degeneration of cervical spine on MRI in patients with lumbar disc herniation: comparison study with asymptomatic volunteers.
European Spine Journal, 20(4), 585-91.
En trygg rygg og nye teorier om smerterespons
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning, Kiropraktikk den 12 april, 2011
At the level of whole-muscle behaviour, some individuals, particularly those with unhealthy attitudes about pain, are less likely to restore muscle recruitment patterns to a prepain state (Hodges & Tucker, 2011).
Hodges & Tucker (2011) presenterer i siste utgave av Pain nye testbare teorier for adapsjon til smerte og hvordan de kortvarige responsene for å redusere smerte og faren for mer smerte kan ha langvarige negative konsekvenser. De går gjennom de to hovedteoriene, den onde sirkelen og smerteadapsjon, og deres limitasjoner i å forklare alle de forandringene man ser. Samtidig presenterer de en mer fleksibel løsning, fra mikro- til makronivå. Dette er selvsagt ikke hele bildet, men en grei testbar hypotese de foreslår brukt i videre studier.
I samme slengen, foreslår jeg å lese Trygg Rygg på NKF sine sider, og den nyeste NRK Puls-videoen de lenker til, fra nakke- og ryggdagene i Trondheim 2011. Hodges & Tuckers (2011) teorier passer veldig godt inn i det de snakker om i videoen. Ved klinisk ryggsmerte forandres for eksempel aktiviteten i ryggmuskulaturen som påvirker kinematikken og de mekaniske forholdene til ryggraden. Bevegelse av trunkus i antisipasjon av armbevegelser er redusert og man får en stivere gange, komplisert av at personen er redd for å bevege noe som gjør vondt. Som det nevnes i videoen er det viktig å redusere «kinesiofobien» til pasientene og gjør de obs på uheldige bevegelsesmønster.
Referanse:
Forskerverksted 2010/2011 fullført
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 3 april, 2011
Da var forskerverkstedet arrangert av Universitetet i Stavanger fullført! Noen var med for å få en større forståelse av forskning, mens andre har brukt det med mål å skrive en protokoll som kan ende i en doktorgrad. Siste kurshelg ble arrangert ved Preikestolhytta. Før protokollene ble presentert til ekspertpanelet på lørdagen, ble det arrangert en kjapp tur til toppen av Preikestolen for utdeling av diplomer.
Det er ikke ofte man får ha hele fjellhylla for seg selv, slik som denne morgenen. Les mer om forskerverkstedet her.
-
Du blar for tiden igjennom arkivet for kategorien Forskning
Siste kommentarer