Hvert år ramler halvparten av alle over 80 år. Det samme gjør én av tre over 65 år. Rundt ti prosent får alvorlige skader av fallet…Et hoftebrudd koster mellom 300.000 og en million kroner det første året, på grunn av oppfølging, behandling på sykehuset og også fordi funksjonen gjerne blir veldig svekket etterpå (forskning.no).
Forskning.no melder at det er mange årsaker til at folk faller. En forskningsgruppe fra NTNU har kartlagt rundt 400 risikofaktorer for fall. De kategoriserer risikofaktorene i indre og ytre faktorer. Eksempler på indre faktorer kan være medisinbruk, dårlig balanse eller syn. Ytre faktorer kan være dårlig lys eller tepper man kan snuble i. Som fysioterapeut i kommunen så jeg hvordan for eksempel et hoftebrudd kunne endre livssituasjonen totalt for en eldre bruker. Fallforebygging var en viktig del av jobben. Det er mange faktorer å tenke på, heldigvis er det mange man kan gjøre noe med også.
Norsk Kiropraktorforening melder om mange rygger på glattisen, som fører til økt pågang av pasienter pga fallskader. Lise Lothe, leder for Norsk Forening for Ryggforskning, understreker i artikkelen at kompresjonsbrudd i ryggsøylen både er underdiagnostisert og underbehandlet. Pasienten kommer ofte til deg med det de tror er vanlige ryggsmerter etter et fall, og på røntgen påvises en kompresjonsfraktur. Da er det viktig å sette i gang behandlingstiltak, vurdere fallforebyggene tiltak og videre utredning hvis man mistenker osteoporose (beintetthetsmåling).
Balanse: Balansesystemet består av hjernen, øyner, hud, muskler, ledd og vestibularsystemet. Balansen opprettholdes ved interaksjon mellom signaler fra disse. Mange eldre utvikler dysfunksjon i dette systemet. Hvis feilsignaler sendes til hjernen er den ikke i stand til å gjenskape et korrekt «kart» av verden i relasjon til kroppen. Hjernen vil da bruke et ukorrekt kart til å sende ut signaler til muskler om hvordan den skal hanskes med forandringer som skjer (mesteparten av dette skjer ubevisst). Forvirrende signaler til hjernen kan også føre til svimmelhet. Disse problemene i balansesystemet kan gjøre at en person lettere kan falle. Noen viktige områder som gir signaler til hjernen er nakken (hodeposisjon) og føtter/ankler (posisjon/bevegelse i forhold til underlaget).
I tillegg til balansesystemet trenger man nødvendig styrke og motorisk kontroll for å holde kroppen i balanse, også dette blir vanligvis svekket ved alderen.
Generelle tiltak for å forebygge fall:
- God bevegelse i ankel/fot – gjør generelle bevegelsesøvelser og tren opp balanse og styrke, eventuelt behandling for å gjenopprette bevegelse og funksjon. Ved behandling av eldre pleier jeg alltid å undersøke bevegelse i bena, uansett hva de kommer inn for. Særlig evnen til å løfte tærne/forfoten og møte bakken med hælen er viktig for ikke å snuble.
- Tren opp styrke i hoftemuskulatur – særlig kontroll over sidebevegelser er det viktig å holde ved like. Gjør øvelsene så funksjonelle som mulig, trene på bevegelser du gjør hjemme i løpet av dagen som å reise/sette seg, stå på ett ben etc.
- Stabile sko – type sko kan endre ankelstabilitet og informasjon fra føttene til hjernen. Viktige elementer er at sålen ikke er for glatt, relativt tynn innleggsåle så foten får informasjon fra underlaget, god knytting, bred hæl og stabil hælkappe.
- Sjekk øyne og øre – sørg for riktig styrke på briller hvis man bruker det, se at alt er som det skal med hørsel og øret (hvor vestibulærapparatet ligger).
- Sjekk hva slags tiltak kan gjøres hvis man har svimling. Mange typer svimmelhet kan behandles. «Krystallsyke» er et eksempel på noe som er lett å behandle, men hvor man har gått med det over lengre tid uten at noe er blitt gjort. Jeg har ofte fått inn pasienter med dette etter at bekjente tilfeldigvis har blitt behandlet for dette. Cervikogen svimmelhet er et annet eksempel. Ortostatisk hypotensjon kan gi svimling når man reiser seg, det er viktig å se på om man kan gjøre noe med årsaken (medisiner, lite blodvolum pga åreknuter, nerveskade pga diabetes, fysisk form etc)
- Tiltak i huset – godt med lys og bli kvitt fallfeller som løse tepper man kan snuble i. Håndtak i trapp og på bad. Ikke la ting ligge og flyte så man kan snuble i det. Har man et glatt gulv man kan gjøre noe med? Hyppig snømåking, sand og salt for å forhindre is på utetrapp og uteområder. De fleste fall skjer i hjemmet.
- Kosthold: Vitamin D er viktig for benbygging. Et generelt godt kosthold er og viktig da dårlig helse er en risikofaktor for fall.
Referanser:
NITZ JC & CHOY NL (2004). The relationship between ankle dorsiflexion range, falls and activity level in women aged 40 to 80 years.
Journal of Physiotherapy, 32,3, 121 – 125.
YARDLEY L, BEYER N, HAUER K, McKEE K, BALLINGER C, TODD C (2007). Recommendations for promoting the engagement of older people in activities to prevent falls.
Quality and safety in health care, 16(3):230-4.
Siste kommentarer