Cervikogen svimmelhet betyr svimmelhet i kombinasjon med nakkeplager. Teorien er at feilfunksjon i signalene fra nakken til hjernen kan forårsake svimmelhet. Feilfunksjonen kan for eksempel komme av mekaniske, degenerative eller inflammatoriske årsaker. Svimmelheten er ofte mer en følelse av ustøhet enn den intense svimlingen man for eksempel kan oppleve med krystallsyke. Kroppen er avhengig av signaler fra blant annet nakken i kombinasjon med synsinformasjon og balanseorganet som ligger i det indre øret for å holde balansen. Det er mye sensorisk informasjon fra øvre nakke-området, særlig de dype nakkemusklene som har forbindelser til flere automatiske reflekser. I tillegg til balansen er det for eksempel viktig med informasjon fra øvre nakke for å holde øynene i en horisontal stilling. En enkel test for å kjenne hvordan en refleks som har med nakkemuskler og øynene virker, er å holde fingrene lett på musklene rett under hodebunnen. Hvis du så ser raskt opp med øynene uten å bevege hodet kan du kanskje kjenne hvordan musklene strammer seg, klar til å ekstendere hodet i samme retning som øynene går.
En reproduksjon av svimmelheten ved test av nakkebevegelser og liknende mekaniske tester kan styrke mistanken om cervikogen svimmelhet. Behandlingen går da ut på å normalisere leddbevegelsen for å redusere muskelspenninger og normal sensorisk funksjon for en redusert svimmelhet. Det vil variere fra person til person hva tiltakene er etter hva man tror kan ha forårsaket de kliniske funnene, men i tillegg til leddjustering kan den ofte inneholde ergonomiske tiltak (holdning/funksjon), behandling av triggerpunkter (SCM og trapezius nevnes ofte) som reproduserer svimmelheten, øvelser (for redusert styrke/kontroll over dype nakkemuskler) og adressering av psyko-sosiale faktorer.
Diagnosen har vært kontroversiell da det ikke er noen spesifikk test for å fastslå diagnosen. Et par norske kiropraktorer har nettopp fått publisert master-oppgaven sin i Chiropractic & Manual Therapies, deres systematiske gjennomgang av litteraturen på området konkluderer med at det er moderat dokumentasjon for at manuelle teknikker, da særlig mobilisering og leddmanipulasjon av ryggraden, er effektiv for cervikogen svimmelhet. Veldig bra at de norske kiropraktorene har bidratt til å dokumentere effekten på en hyppig problemstilling blant kiropraktorpasienter.
There is moderate evidence to support the use of manual therapy, in particular spinal mobilisation and manipulation, for cervicogenic dizziness. The evidence for combining manual therapy and vestibular rehabilitation in the management of cervicogenic dizziness is lacking. Further research to elucidate potential synergistic effects of manual therapy and vestibular rehabilitation is strongly recommended (Lystad et al, 2011).
Les mer om prosjektoppgaven i en artikkel på NKF sine sider, og full-tekst .pdf her.
Referanse:
LYSTAD RP, BELL G, BONNEVIE-SVENDSEN M, CARTER CV (2011). Manual therapy with and without vestibular rehabilitation for cervicogenic dizziness: a systematic review.
Chiropractic & Manual Therapies, 19(1):21. [Epub ahead of print]
Siste kommentarer