Ibux, paracet, voltaren, paralgin forte, naproxen er kjente navn på smertestillende som hyppig konsumeres av folk med muskel- og skjelettplager. Den fysiske smerten du kjenner ved muskel- og skjelettplager ønsker man gjerne å bli kvitt så fort som mulig. Men kan smertestillende medikamenter virke mot sin hensikt, selv om smerten kan reduseres ganske raskt? Det er mange hensyn å ta før man bestemmer seg for om man bør ta smertestillende tabletter eller ikke.

The Cochrane Library publiserte nettopp en rapport med navnet «single dose oral analgesics for acute postoperative pain in adults». Den viser at de smertestillende medisinene nevnt ovenfor er effektive i å redusere smerte. Effekten av smertestillende er målt hos pasienter som nettopp har vært gjennom operasjon på sykehuset eller vært hos tannlegen for trekking av visdomstenner. Dagbladet har kommentert funnene i en artikkel med navnet «Disse medisinene virker best mot smerte«, her nevnes og noen bivirkninger man bør ta hensyn til. Men det er ikke bare disse generelle bivirkningene man må vurdere, det er viktig å ta hensyn til hvorfor man har smertene og hva en slik effektiv redusering av smertene som de smertestillende tablettene gir kan føre til.

Vet du hvordan disse tablettene virker?

• Ibuprofen (ibux/ibumetin), Diklofenak (voltarol/voltaren) og Naproxen er kjente smertestillende tabletter som er betennelsesdempende (NSAIDs: non-steroidal anti-inflammatory drugs). De hemmer aktiviteten av enzymet cyclooxygenase, dette fører til redusert prostaglandin-produksjon som gir mindre smerte. Men prostaglandiner har effekt på annet enn bare smerte, blant annet i produksjon av magesyre og blodplatefunksjon og blodgjennomstrømming i nyrene. Reduksjon av cyclooxygenase påvirker også andre substanser som er virksomme i inflammasjon, enn bare smerten du vil bli kvitt. Derfor kan bruk av betennelsesdempende gi bivirkninger som svekkelse av slimhinnen i magen (magesår), reduksjon av nyrefunksjonen (påvirker hjertemedisiner) eller en økt blodfortynnende effekt (farlig i kombinasjon med Marevan som brukes for å forebygge blodpropp).
• Parecetamol virker mer sentralt (sentralnervesystemet – redusere produksjon av prostaglandiner, påvirker temperaturregulering i hypothalamus) enn betennelsesdempende som har sin hovedeffekt mer perifert. Virkemåten er ikke fullt ut forstått, men det er færre bivirkninger enn ved betennelsesdempende medikamenter som ibux og diklofenac. Den brukes ofte for mild smerte (c-fiber smerte) fra hodepine, muskelsmerter og feber. Den største faren er ved en betydelig overdose som kan gi leverskader.
• Opioider som Paralgin Forte og Pinex Forte (Kodein + Paracetamol) fås kun på resept. Disse har effekt på sentralnervesystemet og reduserer produksjonen av prostaglandiner. De skal kun tas i samråd med fastlegen og man må følge nøye med på effekt og bivirkninger i vurderingen.

Dette var en kort introduksjon til hvordan disse tablettene virker, forhåpentligvis kan det hjelpe så du forstår hvorfor det er viktig å opplyse din lege eller farmasøyten på apoteket hvilke legemidler du allerede bruker før du starter med noen nye.

Jeg er sunn og frisk, da gjør det vel ikke noe om jeg tar betennelsesdempende medisiner for den akutte smerten min?

I artikkelen fra Dagbladet står det at resultatene er overførbare til akutt smerte som skyldes skade, for eksempel en forstuet fot. Fra artikkelen kan man få inntrykk av at det er helt greit å ta smertestillende for å redusere smerten, så lenge man er ung (flere bivirkninger hos eldre) og ikke har risiko for bivirkninger. Det er alikevel mange elementer som du må vurdere før du tar tablettene.

• Smertene kan være så ille at du ikke får sove flere netter på rad. Om natten skjer det mange reparasjonsprosesser i kroppen, ved dårlig søvn blir reparasjon av muskel-skjelettskader ikke så høyt prioritert (Muskelskjelettsystemet er et av de laveste systemene i kroppens hierarki) og smerten hindrer tilhelning som øker faren for langvarige smerter. Dårlig søvn kan gi økt stress og du kan komme inn i en ond sirkel. Her vil smertestillende muligens være lurt for en liten periode for å få et bedre resultat på lang sikt.
• Eksempelet i Dagbladets artikkel var en forstuet fot. Bruk av effektive smertestillende kan føre til redusert betennelse og litt bedre funksjonsevne. Dette kan føre til at du oppnår normal bruk av foten raskere og hindrer sekundære plager. Men samtidig så kan tablettene redusere smertene så effektivt at du overbelaster det skadde vevet og det tar lengre tid å tilheles. Kroppens naturlige smertesignaler for å stoppe deg i å gjøre noe som skader vevet har du blokkert.
• En kiropraktor ser ofte pasienter med akutt vondt i ryggen. Behandlingen går ut på å gjenopprette normal funksjon, men ikke nødvendigvis bli kvitt den naturlige smerten i de tilfeller hvor det er skadet vev, selv om det ofte er pga smerten at pasienten kommer. Vil det være lurt å ta smertestillende som effektivt blokkerer smertesignalene, og fører til at personen gjør aktiviteter som det skadde vevet ikke tåler enda?
• En person jobber i «kassa på Rema» og har fått smerte i skulder eller albue. Smertestillende tar effektivt bort smerten så hun kan jobbe videre. Er dette lurt hvis hun fortsetter med det som har forårsaket smertene til å begynne med, på lang sikt kan hun utvikle en kronifisering av plagene og degenerative skader som for eksempel en tendinose. Ville det ikke vært bedre å se om det var noe med arbeidsstillingen, stressnivå, bevegelse, holdning, fysiske kapasiteten som burde gjøres noe med?