Arkiv for okt, 2010

Noen tips for Svalandsgubben (og andre skogsløp)

Jeg ble spurt om noen tips for best mulig forberedelse og gjennomføring av et skogsløp.  I dette tilfellet gjaldt det Svalandsgubben, et lokalt løp ikke langt fra hvor jeg jobber i Lillesand som samlet over 400 løpere ifjor.  Selv har jeg nesten kun løpt bane- og asfalt/terrengløp tidligere, men mye av treningen har alikevel foregått i skogsterreng.  Det er helt fantastisk å løpe i skogen, selv ved skader som gjorde det vanskelig å yte maksimalt ved løp på bane/asfalt, var løping i skogen som behandling å regne.  Her får man trent opp balanse, stabilitet, koordinasjon og utført bevegelser i alle plan og retninger.

Under skal jeg komme med noen råd som kanskje kan hjelpe for løpet, det er fint å ha noen arbeidsoppgaver å tenke på underveis i det hele 27 km lange skogsløpet i skogsterreng, med våte myrer hvor du kan risikere å av og til havne til livet i gjørme!  Og for å kunne ha litt mer tyngde bak hva jeg skriver har jeg tenkt å fullføre løpet selv.

Før løpet:

  • Noe selvsagt kanskje: men tren på hva du skal gjøre i konkurranse.  Se på tipsene nedenfor for hvordan man bør løpe i forskjellige typer terreng.  Intervalltrening er som alltid viktig, og i et løp i kupert terreng må man skifte veldig på tempo.  Man kan for eksempel trene motbakke-intervaller – god trening og man kan fokusere på arbeidsoppgavene nevnt under for å bedre løpsøkonomien.
  • Skogsløp er krevende for balanse, koordinasjon, stabilitet og krever god teknikk.  I tillegg til løping kan man legge inn ekstra trening av balanse og koordinasjon for å lettere unngå skader som overtråkk.  Det er viktig å være godt forberedt! Husk å knytte skoene stramt før løpet, ellers risikerer du at den sitter fast i et gjørmehull og du taper mye tid, eller den økte bevegelsen av foten i skoen kan lettere føre til et overtråkk. Se en video her for hvordan du knytter når du også bruker øverste hull på joggesko da fremgangsmåten er noe annerledes enn de andre hullene (video helt nederst med tittelen «my heel slides up and down»).
  • De to hovedøktene man bør fokusere på er harde bakkeintervaller for å unngå at melkesyren kommer for kjapt så man stivner, og lange økter i skogsterreng.

Arbeidsoppgaver underveis i løpet:

  • I oppoverbakkene:  få tyngden noe fremover og øk frekvensen på stegene ved å korte ned steglengden.  Ser av og til ved bakketrening at folk tar for lange steg, det fører raskere til melkesyre og mindre økonomisk løping.  Ved å få ned steglengden og øke frekvensen bringer man videre farten man oppnår.  Ved for lange steg og for oppreist løping bremser man noe opp og må skyve mer per steg for å komme framover.  Husk armene, øk frekvensen her også som automatisk hjelper på stegfrekvensen.
  • flate strekninger:  i områder med mye gjørme/vann/myr hvor man må løpe på steiner er det viktig å forsøke å holde farten oppe.  Det er lett for å roe ned farten og se etter steiner/røtter å lande på – dette fører ofte til at man har mistet farten for hvert steg og må ta kraftfulle steg for å rekke over til neste sten/rot.  Lettere å få melkesyre og mer krefter brukt per meter man løper.  Ved god fart har man flere muligheter for hvor man vil lande (farten gjør at man rekker over lengre avstander) og man tar med seg farten fra forrige steg uten å måtte starte på nytt igjen, sparer masse av krefter og tid.  Det er selvsagt fare for å tråkke ned i myr og gjørme og tape litt fart, eller feilberegne da man har lite tid å bestemme seg på, så dette må trenes på da det krever god koordinasjon!
  • I nedoverbakke:  i flate nedoverbakker vil man løpe mye raskere nedover ved å rulle nedover fra hælen og framover.  Er det noe slakere og kupert må man nok lande på forfoten ofte selv om man ikke tar med seg så mye fart fra forrige steg, men det vil aktivere de stabiliserende musklene for å unngå fall og overtråkk.  Det kan være lurt med kortere steg her også – man tar med seg farten og har noe mer kontroll, samtidig som man unngår for harde støt mot leddene som lettere gir skader og oppbremsing som gjør at muskulaturen lettere blir trøtt, får kramper og dårligere løpsøkonomi.
  • Se fremover: det er lett for å kun se ned for at man ikke skal tråkke galt, men det er viktig å se fremover for å få oversikten og planlegge litt hvor man skal løpe.  Dette hjelper og på holdningen som igjen vil være bra for en optimal posisjon av brystkassen og pustemønsteret

Skovalg: Lettere enn sko man bruker på asfalt.  I et slikt løp vil man løpe mye i vann og gjørme, lettere sko med mindre materiale vil suge til seg mindre og det blir mindre å dra på.  Man trenger heller ikke like mye demping.  Den naturlige bevegelsen man får av foten gir en naturlig dempning og man trenger mindre demping fra skoen. Det beste er å kjøpe noen terreng-løpssko, gir noe bedre feste og er lette, men stabile sko for å unngå overtråkk.  Den stabile sålen gir og mer beskyttelse mot skarpe stener og liknende. Et annet moment er at overdelen må tåle en del slitasje, pga gjørme som setter seg i stoffet, lyng som river i stoffet osv.  Vanntette/Gore-tex sko er ikke å anbefale for et slikt løp, du blir våt uansett og med vanntette sko er det vanskeligere å få vannet ut igjen av skoen.  En skikkelig løpssokk som gjør at man holder varmen kan være lurt.

31.10.2010: Da var Svalandsgubben gjennomført for første gang – i et fantastisk vær, med sol mesteparten av tiden.  Mye regn uka før gjorde det vått, men slik er det jo alltid på denne tiden av året.  At jeg bestemte meg for å løpe for et par dager siden gjorde at jeg ikke fikk tid til å skaffe og løpe inn terrengsko, men de lette løpsskoene fungerte fint – dog noe glatte.  Første basketballkamp for sesongen dagen før gjorde nok at krampen i leggene og lårene kom noe tidligere enn det ville ellers, men det flotte været, publikum og naturen tok lett bort fokuset fra det.  Med så fint vær ble det shorts.  Et tips for de som løper i shorts hvis det er noe kaldt og vått er å bruke vaselin over bena, det isolerer noe og gjør at vannet preller av lettere.  Arbeidsoppgavene nevnt ovenfor er gode å tenke på for å holde fokuset selv når man blir sliten.  Når det gjelder Svalandsgubben så gjelder det å være forsiktig i løypa alle steder hvor det står en fotograf – da vet du at han venter på et blinkskudd av noen som detter ut i store myrhull akkurat på det stedet!  Det beste er å henge på en rutinert «gubbeløper» over myrene, de ser ut til å vite hvor i løypa det er best å holde seg!

30.10.2011: Nok et bra organisert løp av arrangørene, i år også med chip for å ta mellomtida halvveis. Muligens noe våtere i år enn i fjor. Klarte å perse med omtrent ett minutt fra i fjor, som forventet med tanke på forberedelsene. Samme løpsopplegg som ifjor bortsett fra at jeg i år løp mer rett over myrene istedenfor å se etter trygge plasser å løpe. Sparte nok litt tid på dette, selv om sjansen for å sette seg fast og fall/skader er litt større. Løper man med høy frekvens og kort stegavstand så kan man alltid sette neste fot raskt nedi hvis man faller litt dypere enn man hadde trodd. Naturlig nok veldig sliten etterpå, men etter et par timer gleder man seg allerede til neste år!

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (9 votes cast)

, , ,

Ingen kommentarer

Høyt kolesterol – hva bør man gjøre?

Fettstoffet kolesterol syntetiseres i leveren, det er en viktig komponent i cellemembraner, produserer energi og brukes i produksjon av hormoner.  Kroppen kan syntetisere kolesterol, men blir også tatt opp fra kosten.  Hvor mye som syntetiseres av kroppen selv, avhenger av hvor mye som tas opp fra kostholdet.  HDL (high-density lipoprotein) transporterer kolesterol tilbake til leveren og hjelper med å holde blodårene rene og fine, mens LDL (low-density lipoprotein) frakter kolesterol fra leveren og til organene.  Kolesterol er livsnødvendig!

LDL-kolesterol gjør en livsviktig jobb, men i høye mengder er den en risikofaktor for hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, slag, trange blodkar og utposinger) da den kan føre til trange blodårer og de sekundære komplikasjonene dette kan gi.  Legen tar blodprøver for å finne ut om man har høyt kolesterol, man ser og på tegn i for eksempel ansiktet som corneal arcus (hvit ring rundt fargede del av øyet) og fettavleiringer rundt øyet, eller rundt sener i for eksempel underarm eller akillessenen ved veldig høye verdier. Har man høyt kolesterolnivå kan man få kolesterolsenkende medikamenter for dette, men det er mange andre faktorer man bør vurdere først.  Høyt kolesterol er bare en av mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.  Her må du i samråd med legen vurdere alle dine risikofaktorer: Diabetes, blodtrykket, puls, stressnivå, kosthold, aktivitetsnivå, vekt og andre risikofaktorer.  Her gjelder de vanlige rådene for å unngå hjerte- og karsykdommer som og vil være gunstig for kolesterolet:

  • Kutt ut røyking og reduser alkoholinntaket da det påvirker blodårene, blodtrykket og skader leveren m.m.
  • Reduser sukkerinntaket da høyt inntak kan føre til diabetes type II som igjen kan gi hjerte- og karsykdommer.  Mange mener det fokuseres for lite på dette og for mye på å redusere fettintaket (her er heller typen fett viktigst å fokusere på).  Høyt sukkerinntak er ikke gunstig for HDL.
  • 5 om dagen – og gjerne mer!
  • Økt inntak av fett fra fisk (omega-3), avocado, nøtter, olivenolje.  Enumettet fett øker HDL, som også kalles «det gode kolesterolet».
  • Økt aktivitetsnivå vil forebygge hjerte- og karsykdommer.  Legg til aktiviteter som får opp pulsen over tid.

Behandling med kolesterolsenkende medisiner kan gjøre at leveren reduserer produksjonen av kolesterol, men det er viktigst å først se om det er noen elementer i livsstilen som kan være årsak til at kolesterolnivået er høyt.  Et sunt kosthold, lavt stressnivå over tid og økt aktivitetsnivå har en betennelsesdempende effekt på kroppen.  Kronisk betennelse kan og føre til hjerte- og karsykdommer, å redusere den kroniske betennelsen vil muligens være viktigere for å unngå åreforkalkning enn å redusere kolesterolnivået.  Denne studien og flere andre ser på om den betennelsesdempende effekten av statiner er vel så viktig som den kolesterolsenkende egenskapen til medisinen.  Forskning har vist at statiner kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, men kan man heller gjøre noe for å redusere årsaken til at den kroniske betennelsen oppstod, vil det være mer gunstig enn å ta en pille for å redusere symptomene.

Familiær hyperkolesterolemia: Denne siste oppsummeringen fra The Cochrane Library forteller at det ser ut som kort-tids bruk av kolesterolsenkende medisiner (statins) er trygt, men det fortsatt trengs store randomiserte studier for å vurdere langtidseffekten av medisinene.  Denne oppsummeringen på om kostholdsendringer har effekt på familiært høyt kolesterol har ikke kommet til noen konklusjon, større parallelle randomiserte studier trengs.

Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner: Muskelsmerter nevnes hyppig som en bivirkning av medisinene, noen typer kolesterolsenkende medisiner har blitt trukket av markedet pga nedbrytning av muskelceller, trykk her og her (denne siste lenken fra British Medical Journal har noen interessante diskusjoner rundt temaet også).  Bivirkningene kan være kortvarige og gå over i løpet av et par måneder, og noen skifter og medisin som gjør at det blir mindre bivirkninger.

Man må vurdere om bivirkningene er verdt bruken av medisinene, har man mye muskelsmerter, kramper, dårlig søvn etc – så er dette og en risikofaktorer for stress på hjerte/karsystemet, og hvis høyt kolesterol er den eneste risikofaktoren man har uten andre hjerte/kar-risikofaktorer, bør man da gå på medisinene?  Fører bivirkninger til et betydelig redusert aktivitetsnivå er det en enda større risiko for hjerte- og karsykdom.  Høy dose gir mer sjans for bivirkninger, og opplever man bivirkninger som økt trøtthet, muskelsmerter, mørkere/blodig urin bør man kontakte legen.  Som nevnt ovenfor er det muligens inflammasjonen som er den største faren, og veldig lave doser statin har vært nødvendig for å få en positiv respons på dette.

Kolesterolsenkende medisiner hindrer opptak av coenzym Q10, bør jeg ta kosttilskudd med Q10? Q10 er en del av det energiproduserende systemet i alle kroppens celler og reduksjon i dette kan kanskje forklare noe av muskelsmertene og redusert energinivå etter man har startet på statiner.  Hvis man bruker kolesterolsenkende medisiner må man sørge for at man får nok av dette i kosten.  Men trenger man kosttilskudd eller får man nok via den vanlige kosten?  Man finner Q10 i kjøtt, fisk, frø, nøtter og litt i grønnsaker (lite i frukt, bortsett fra avokado som og er en grei kilde til Q10)  - så som vanlig: et sunt og variert kosthold kan gi nok av dette også, siden for eksempel fett øker absorberingen av Q10, så er det absolutt bra å få det gjennom kosten.  Studier er fortsatt usikre på effekten av Q10 supplementering, det kan være at en subgruppe av mennesker som er mer utsatt for myopatier vil være verdt å forske spesifikt på.  Q10 trengs, enten kosttilskudd eller aller helst: gjennom et sunt kosthold.

Magnesium er også viktig når det gjelder muskelfunksjon (i tillegg til nerver, hjerterytme, benmineralisering og for immunforsvaret).  Salat, bananer, nøtter og frø, kjøtt, fisk, kaffe og fullkorn inneholder magnesium, her trengs det heller ikke kosttilskudd hvis man får i seg dette.  Et sunt kosthold (og gode mage/tarmforhold selvsagt) vil øke absorberingen som er en annen god grunn til å fokusere på å få det gjennom maten framfor et kosttilskudd.

Les mer om kolesterol her.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (8 votes cast)

,

Ingen kommentarer

En (litt for) kjapp slutning om årsaken til kreft

En studie fra The University of Manchester som har undersøkt flere hundre mumier mener at «cancer is a modern, man-made disease caused by environmental factors such as pollution and diet».  Studien ble og publisert i en Telegraph-artikkel i går, men kunne nok vært noe mer kritisk til en del av sitatene fra studiens forfattere, for eksempel utsagnet at kreft er menneske-skapt.  Jessica Harris har et godt poeng til slutt i Telegraph-artikkelen: «it can be tempting to worry about our cancer risk from external things like pollution and chemicals more than from things we can control, like our lifestyles».

Selvsagt kan man forebygge en del kreftformer med en sunnere livsstil, men studien drar dette altfor langt.  Jeg vil anbefale denne artikkelen fra New Scientist for et mer balansert bilde.  Den tar og for seg en del av påstandene fra Manchester-studien.

But aren’t there elements of modern life that cause cancers?
Yes, indeed, but most of them are down to poor lifestyle choices that people can do something about, not, as implied, because they are drowning in a sea of carcinogens from which there is no escape.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (11 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Biopsi-studie av de lumbale multifidene: Hvilken effekt har aktivitetsnivået?

The understanding of muscle fiber alterations due to low back pain can be valuable for use in rehabilitation as well as prevention. Not only inactivity but also increased physical activity levels can have an adverse effect on fiber type size and distribution suggesting different mechanisms for these alterations.

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom forandringer i de lumbale multifidene og lavryggssmerter.  Denne muskelen er viktig for å stabilisere ryggsøylen og er delaktig i styringen av intervertebral bevegelse.  I pasienter med lavryggssmerter har man funnet at de lumbale multifidene består mer av type II-fibre og fibrene er også mindre.  Dette fører til en nedsatt evne til å generere muskelkraft.  Type II fibre har ikke like mye oksygen lagret (mindre myoglobin) som type I fibre.  Type I fibre er mer hensiktsmessig med tanke på den type kontinuerlig aktivitet som multifidene er i.

Mazis et al (2009) har undersøkt hvilken effekt det fysiske aktivitetsnivået har på de lumbale multifidenes muskelfiber-tversnitt og fibertype.  Aktivitetsnivået har ikke blitt undersøkt i tidligere studier om multifidene.  Dette ble gjort ved å dele 64 pasienter med lavryggssmerter i tre grupper: lavt-, medium- og høyt aktivitetsnivå (ved hjelp av the International Physical Activity Questionnaire). En kontrollgruppe på 17 personer uten lavryggssmerter var og med i studien.  Studien har kontrollert for faktorer som kan ha en innvirkning på tilstanden til muskelfibrene, sånn som alder, kjønn, kroppstype og varighet av symptomer.
Resultater: Gruppen med lavryggssmerter hadde en høyere andel type II-fiber i tillegg til redusert diameter av begge fibertyper.  Det var ingen signifikant forskjell på de tre forskjellige aktivitetsnivåene og muskelfibernes størrelse og fibertype.  Forskjellige patologiske forandringer var tydeligere i lavryggsgruppen enn kontrollgruppen, og fiber diameter hos menn var større enn hos kvinner for begge fibertyper.
Konklusjon:  Ikke bare inaktivitet, men også økt fysisk aktivitet kan ha en negativ effekt på fibertype og størrelse.  Det kan tyde på forskjellige mekanismer ansvarlige for disse forandringene.

Siden inaktivitet er en sannsynlig årsak til nedsatt tverrsnitt og økt type II fibre er det interessant å se at de ikke fant noen forskjeller mellom de forskjellige gruppene med tanke på aktivitetsnivå.  Men det kan være forskjellige skademekanismer/årsaker til funnene i de forskjellige gruppene.  Skade pga overbelastning som kan forårsake inhibering av muskelaktivering i det skadete området foreslås som en årsak av forfatterne.  Dette vil igjen føre til nedsatt koordinasjon, asymmetri og flere biokjemiske og histologiske forandringer som gjør ryggsøylen mer utsatt for mer skade.  Mer forskning trengs for å vurdere den funksjonelle relevansen av disse forandringene med hensyn til lavryggssmerter.

I praksis ser vi ved bruk av diagnostisk ultralyd at både godt trente og inaktive personer med korsryggssmerter kan ha nedsatt kontraksjonsevne og tverrsnitt på de lumbale multifidene.  Begge disse gruppene kan ha nytte av opptrening av disse musklene.

Referanser:

MAZIS N, PAPACHRISTOU DJ, ZOUBOULIS P, TYLLIANAKIS M, SCOPA CD, MEGAS P (2009).  The effect of different physical activity levels on muscle fiber size and type distribution of lumbar multifidus.  A biopsy study on low back pain patient groups and healthy control subjects.
Europan journal of physical and rehabilitation medicine, 45(4):459-67.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

, , ,

Ingen kommentarer

Treningsprinsipper i styrkerommet

I dette innlegget vil jeg presentere noen generelle og etterhvert noen mer spesifikke treningsprinsipper for folk som driver med vekttrening.  Styrketrening i vektrom er en populær og ganske skånsom bevegelsesaktivitet som ikke innebærer mye skader.  Første prinsipp er selvsagt at det viktigste er at man gjør noe som motiverer til å fortsette med aktiviteten.  Rådene har som mål å gjøre treningen mer effektiv og forebygge skader.

Generelle tips:

  • Oppvarming: varm ikke kun opp ved å løpe på tredemølle, romaskin, ellipse etc før du starter rett på vektene.  Varm også opp ved å gå gjennom øvelsen du skal gjøre med lette vekter for å bli vant med bevegelsen.  Starter du for eksempel med nedtrekksøvelsen som første øvelse kan gjøre et sett med ca. 10% – 50% av vektbelastningen først.
  • Store muskelgrupper før små: skal du for eksempel trene benkpress og triceps vil det være hensiktsmessig å starte med benkpress og trene triceps etterpå.  Sliter du ut albuestrekkerne først får du mindre ut av benkpressøvelsen.  Dette fordi trøtthet i tricepsmuskulaturen kan gjøre at du ikke klarer å slite ut bryst og skuldermuskulaturen før du må stoppe.  Gjør altså de funksjonelle øvelsene som krever et stort samarbeid av flere muskelgrupper og isolerte muskler til slutt.  Dette gjelder også for å unngå skade – gjør øvelser som push-ups/sideplanke før du trener rotator-cuff muskulatur i skulderen.  Disse musklene skal beskytte skulderleddet og må ikke slites ut før du gjør mer krevende øvelser som krever at de er friske og klar for å motstå drakreftene fra de ytre og kraftige musklene som pectoralis major og deltoideus.  Se mer om dette prinsippet i punktet under:
  • Mage/rygg/stabilitetsøvelser til slutt: muskulaturen rundt ryggsøylen må være i toppform når du skal gjøre øvelser som knebøy og rows. Har du slitt ut de lumbale multifidene før knebøy vil de ha større problemer med å holde ryggen i midtstilling når du gjør øvelsen og det kan lettere føre til ryggproblemer.  Det samme gjelder for eksempel med stabilitetstrening av rotator-cuffen rundt skulderleddet som nevnt ovenfor.
  • Unilateral trening: hvis man for eksempel trener biceps curl eller skulder shrug stående og en arm av gangen istedenfor begge sider vil man og få trent opp evnen til å stabilisere rygg/mage muskulatur.  Dette fordi dragkreftene vil gjøre at man må stabilisere for å klare å holde seg oppreist/god holdning.
  • Riktig holdning: hold alltid rygg, nakke i midtstilling for å unngå stress på leddet i ytterstilling når man trener styrke.  Samme prinsipper gjelder for kne – kne over tær og ikke mot sidene (økt stress på sideligamenter) eller foran tærne (økt stress på bl.a. patellarsenen).  Skulder er et annet ledd det er viktig å passe på, for eksempel i øvelsen nedtrekk som bør gjøres foran og ikke bak hodet.  Man skal generelt være varsom med øvelser som innebærer press oppover over skulderhøyde, særlig ved innoverrotasjon av skulderen som kan gi impingement av rotator-cuff senene.
  • Frie vekter vs. maskiner: Bruk av manualer/slyngetrening/ringer og tauer istedenfor maskiner fører til en mer naturlig bevegelsesbane for kroppen.  Ved knebøy i knebøymaskin får du ikke utfordret balansen noe særlig, og noen maskiner kan føre til en unaturlig bevegelsesbane for leddene i forhold til ved bruk av for eksempel frie vekter.
  • Kosthold: med treninger på ca. en time holder det med et normalt måltid et par timer før treningen, vann etter behov under treningen og inntak av proteiner/karbohydrater innen en halvtime etter trening (for å få proteiner kjapt til musklene og starte styrke/reparasjonsprosessen).  Noen foretrekker en protein-shake etterpå, men en yoghurt-smoothie funker like greit.

Relevante spørsmål angående dette temaet:

Spørsmål (fra basketball-spiller): Hey, bare lurte på noe siden du har litt peiling.
Burde man trene to muskelgrupper for hver trening?
som bryst/triceps en dag, så rygg biceps en annen dag og skuldre alene en annen dag.

Svar: Det kommer an på hvor mange dager man trener vekter i uka. Trener du fire dager i uka passer det greit med programmet under, men trener du vekter kun to dager i uka med hviledag i mellom er det kanskje like greit å trene alt hver gang. Poenget er som regel å la musklene få en hviledag eller to før du presser de igjen. En vanlig måte å trene på for styrkeutøvere på medium nivå er 2-dagers push-pull split: Fire treninger i uka hvor man deler dagene på push (bryst, framre skulder, triceps) og pull (rygg og biceps). Eksempel kan være (hvis man legger til mage og ben og):
dag 1: bryst, skuldre, triceps, legger
dag 2: lår, rygg, biceps, mage
dag 3: bryst, skuldre, triceps, legger (samme muskelgrupper, men andre øvelser enn dag 1)
dag 4: lår, rygg, biceps, mage (samme muskelgrupper, men andre øvelser enn dag 2).
Det er mange alternativer, noen trener tre dager på rad, så en dags hvile før tre dager på rad igjen (3-day push/pull), eksempel på det er Dag 1 – bryst, skuldre, triceps, legger. Dag 2 – mage og lår. Dag 3 – rygg, biceps, legger.
Ved bodybuilding er det ofte rolige bevegelser, mange forskjellige øvelser og flere repetisjoner, mens ved styrketrening som et supplement til en idrett er det ofte færre repetisjoner, kombinerte øvelser hvor man bruker mange muskelgrupper samtidig og mer eksplosiv utførelse. Det er mange alternativer, avanserte utøvere har mange andre kombinasjoner i tillegg alt etter hva de foretrekker og hva som motiverer dem til å fortsette med aktiviteten.

VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 10.0/10 (5 votes cast)

, , ,

2 Kommentarer