Arkiv for jun, 2010
Febernedsettende medisiner kan forstyrre immunforsvaret
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 15 juni, 2010
[Fever is] an elevation of body temperature above the normal circadian range as a result of an increase in the body’s core temperature. Fever has no recognized function in conditions other than infection. It increases metabolic activity by 7% per degree Celsius, requiring a greater intake of food. Convulsions may occur in children whose fevers tend to rise abruptly, and delirium is seen with high fevers in adults and in children (Anderson et al, 2002).
Feber er kroppens måte å takle infeksjoner på og en bekreftelse på at immunsystemet fungerer. Betydningen av feber varierer med alder. En to-åring kan takle en feber ganske bra, mens en to måneder gammel baby med feber bør sendes til lege for undersøkelse med en gang.
Overbruk av febernedsettende
Videnskab.dk har en artikkel om en ny dansk undersøkelse fra Jensen et al (2010) som viser at tre av fire foreldre bruker paracetamol for å senke feber og redusere smerte hos deres barn. Studien det refereres til kan du finne her, full-tekst tilgjengelig for alle. Salg og bruk av paracetamol for barn stiger, selv om bruken av dette medikamentet mot feber fortsatt er under diskusjon. Studiet har sett på foreldres bruk av paracetamol mot feber og deres motiver for bruk.
Hovedpunktene i artikkelen:
- Man trenger ikke senke temperaturen til barnet hvis ikke allmenntilstanden virker påvirket av feberen.
- Feber er et symptom på at kroppen har fått en infeksjon, og man må være varsom med å fjerne feberen ved bruk av medikamenter da det kan forvrenge sykdomsbildet.
- Den høye kroppstemperaturen hjelper til med å mobilisere immunforsvaret for å bekjempe infeksjonen. Feberen gjør personen slappere, dette er nyttig fordi immunforsvaret trenger ro og hvile for å bekjempe infeksjonen.
- Ved å gi smerte- og febernedsettende medisiner til barna, venner man dem til at smerter og ubehag kan løses ved å ta medisiner, selv om det ofte kan gjøre vondt verre. Symptomene bør lyttes til, ikke maskeres, det er en grunn til at de er der.
- Paracetamol ble ofte gitt etter råd fra lege, og det anbefales at de praktiserende legene setter seg inn i anbefalingene om paracetamol.
Disse anbefalingene er å finne på gpnotebook.co.uk:
Experimental evidence suggests that host defence mechanisms are enhanced by a raised temperature. Antipyretics should perhaps not be used routinely but clearly have a use for children at risk of febrile convulsions, for adults with cardiac and pulmonary failure (to reduce excessive O2 demand), and where fever causes delirium.
Annen forskning på paracetamol-bruk hos barn
Headley & Northstone (2006) har og sett på medikamentbruk hos barn i sør-England fra 0 – 7,5 år gamle. Flere medikamenter som kan kjøpes reseptfritt ble gitt til barn under anbefalt alder. For eksempel ble calpol (paracetamol) gitt til 1% av barna under 8 uker (skal ikke gis til barn under 2 mnd). Flere av disse kan kjøpes i butikker som ikke har den nødvendige kompetansen på forsvarlig bruk. Studien kan du lese her. En annen relevant studie av Lagerlov et al (2003) angående bruk av paracetamol kan du lese her. Medikamentet brukes ofte for å roe ned barna og få de til å sovne.
Referanser:
ANDERSON, D. M., KEITH, J., NOVAK, P. D. & ELLIOT, M. A., 2002. Mosby’s medical, nursing & allied health dictionary, 6th ed. St. Louis: Elsevier Mosby
HEADLEY, J. and NORTHSTONE, K. (2006). Medication administered to children from 0 to 7.5 years in the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). European Journal of Clinical Pharmacology, 63, 189 – 195.
JENSEN JF, TØNNESEN LL, SØDERSTRØM M, THORSEN H, SIERSMA V (2010). Paracetamol for feverish children: parental motives and experiences. Scandinavian journal of primary health care, 28(2), 115 – 20.
LAGERLOV, P., HELSETH, S. and HOLAGER, T. (2003). Childhood illnesses and the use of paracetamol (acetaminophen): a qualitative study of parents’ management of common childhood illnesses. Family Practice, 20, 717 – 723.
Manipulasjonsbehandling reduserer skulderplager – hvorfor?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Kiropraktikk den 9 juni, 2010
Skulderen er bygd for mobilitet
I forhold til hofteleddet som er et liknende type ledd som skulderen er skulderleddet mer mobilt pga formen på leddflatene og en løsere kapsel. I tillegg gir de tilstøtende leddene skulderen økt mobilitet. Da den passive stabiliteten (fra labrum, kapsulære ligamenter, coracoacromiale bue, adhesjonskrefter og negative intrakapsulære trykket) ikke er så stor kreves det mer av den dynamiske stabiliteten fra musklene: rotator cuff-musklene, det lange hodet av biceps og de skapulære musklene (posisjonen av skulderbladet er meget viktig for skulderleddets stabilitet). Den økte mobiliteten gjør skulderen utsatt for skade. Skulderplager er spesielt vanlig i yrker og idretter hvor man jobber mye over skulderhøyde.
Manipulasjonsbehandling effektivt for skulderplager
En randomisert klinisk studie ble nettopp publisert som så på behandling av skulderplager. De sammenliknet ‘standard-behandling’ man får hos lege med kombinasjon av dette og manuell terapi.
Alle legene fikk opplæring i å følge de nasjonale retningslinjene for skulderplager. Standard-behandlingen inkluderte tiltak som informasjon/råd, smerte/betennelsesdempende medikamenter, oppfølging hos fysioterapeut og/eller kortison-injeksjoner, alt etter deres behov og sykehistorie.
Den andre gruppen fikk i tillegg til dette manipulasjonsbehandling/mobilisering av affiserte ledd i skulderområdet (ribber, nakke og midtrygg).
Gruppene var like ved baseline, loss to follow-up noenlunde likt for gruppene og ved ‘follow-up’ var forskerne selvsagt ‘blinded’ for hva slags behandling pasienten hadde fått. Konklusjonen var at etter 12 uker var det en signifikant forskjell i favør av gruppen som også fikk manipulasjonsbehandling både i redusert smerte og økt skulder/nakke bevegelse. Et positivt resultat for de som ønsker tverrfaglighet til det beste for pasienten.
In this pragmatic study, manipulative therapy, in addition to usual care by the general practitioner, diminished severity of shoulder pain and neck pain and improved shoulder and neck mobility.
Abstraktet (og link til full-tekst til de som har tilgang til det) kan du finne her.
Studiet har gode inklusjons- og eksklusjonskriteria som gjør at de fleste pasienter med denne type plager kan være med i studien. Dette, og at man tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient, gjør det lettere å overføre til den vanlige kliniske hverdag og reduserer noen av svakhetene med randomiserte kliniske forsøk. Hadde man standardisert behandlingen til hver enkelt pasient ville man lettere sett hvilken del av behandlingen skapte en klinisk forbedring, men drar også situasjonen lengre unna den kliniske hverdagen. Konfidensintervallet viser at effekten er størst etter 12 og 24 uker, da med størst effekt på skuldersmertene, men også på både nakkesmerter og nakke/skulderbevegelighet. Om denne statistiske signifikante forskjellen er klinisk relevant er opp til klinikeren å bedømme. Det er den langvarige effekten som er mest interessant, og når man har en skade er det fysiologisk naturlig at det vil være smerte blant mange i den første fasen før man har gjort noe med årsaken til dette. En enda lengre oppfølgingstid ville selvsagt vært bedre, en vanlig svakhet med randomiserte kliniske forsøk, de er veldig kostbare å gjennomføre.
Ikke kun se på området hvor symptomene kommer fra
Gruppen som fikk manipulasjonsbehandling fikk ikke kun behandling av skulderen, men også av midtryggen, ribbene og nakken. For en pasient som for eksempel er stiv i midtryggen er dette veldig nyttig. Har pasienten en krum rygg, påvirker det posisjonen av skulderbladet, hvor mange av musklene som krysser skulderleddet fester. Musklene jobber da ikke fra en optimal posisjon og klarer ikke stabilisere/beskytte leddet like bra. Den framoverbøyde holdningen vil og for eksempel gjøre at personen må strekke mer i skulderleddet for å nå noe høyt oppe, enn en person med en mer oppreist stilling, som gjør at leddet slites mer i ytterstilling hvor musklene ikke jobber i optimal posisjon. Her vil det ikke hjelpe å bare drive smertebehandling av skulderleddet med de overbelastede verkende musklene og annet vev hvis man ikke gjør noe med holdningen (og selvsagt vurdere hva som gjorde at de utviklet den holdningen til å begynne med).
Referanser:
BERGMAN GJ, WINTERS JC, GROENIER KH, MEYBOOM-DE JONG B, POSTEMA K, VAN DER HEIJDEN GJ (2010). Manipulative therapy in addition to usual care for patients with shoulder complaints: results of physical examination outcomes in a randomized controlled trial.
Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 33(2), 96 – 101.
Siste kommentarer