Arkiv for mai, 2010

Fysisk aktivitet stimulerer hjernen

Endurance training promotes brain health (Seifert et al, 2010).

Denne uken har Politiken.dk og NRK Puls publisert en artikkel om at fysisk aktivitet stimulerer en del av hjernen kalt hippocampus til å vokse.  Denne delen av hjernen har blant annet med hukommelse og nydannelse av minner å gjøre.  Forskere har funnet at når man er i fysisk aktivitet stimuleres blant annet produksjonen av BDNF (Brain-derived neurotrophic factor), et protein som stimulerer nerveceller til å overleve, dele seg eller vokse.  Dette proteinet stimulerer hippocampus til å vokse.

Bente Klarlund Pedersen, professor ved Københavns universitet, forteller Politiken.dk om hvordan lavt BDNF-produksjon kan spille en rolle i depresjon, demens og diabetes type 2.  Hun har også skrevet en artikkel i The Journal of Physiology om hvordan fysisk aktivitet kan ha en anti-inflammatorisk effekt.  Denne kan du lese i full-tekst her.

I den siste oppsummering på The Cochrane Libary angående fysisk aktivitet og schizofreni anbefales fortsatt fysisk aktivitet for å bedre både den mentale og fysiske velvære.  Helse oppsummeringen er tilgjengelig her.

Nok et eksempel på at bevegelse er en del av vår fysiologi.  Vi kaller det trening nå, pga vår stillesittende livsstil.  Før var det mer en naturlig del av dagen for de fleste.  Det fokuseres ofte på hvor mye man bør trene per dag i minutter og timer, hva er nok og hva slags type trening.  Kanskje bør man fokusere mer på å redusere hvor mye man sitter for å øke hverdagsaktiviteten, hva man gjør er ikke det viktigste så lenge det motiverer til å fortsette å være i aktivitet og unngår å sitte helt stille.  På klikk.no intervjues en forsker som forteller at barns frie utelek er i ferd med å forsvinne, og erstattes av organiserte, voksenstyrte aktiviteter.  Les hele artikkelen her.  Fri lek kan nok være vel så utfordrende for kondisjonen og motorikken som å bli kjørt til og fra en times fotball eller håndball fra de er små.

Referanser:

GORCZYNSKI P, FAULKNER G (2010).  Exercise Therapy for Schizophrenia.
The Cochrane Library

SEIFERT T, BRASSARD P, WISSENBERG M, RASMUSSEN P, NORDBY P, STALLKNECHT B, ADSER H, JAKOBSEN AH, PILEGAARD H, NIELSEN HB, SECHER NH (2010).  Endurance training enhanges BDNF release from the human brain.
American Journal of Physiology, 298(2), 372 – 7.

PEDERSEN BK (2009).  Anti-inflammation – just another word for anti-ageing?
The Journal of Physiology, 587(23), 5515.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

1 Kommentar

Kan kosttilskudd forbedre helsen min?

Trenger man kosttilskudd?  Det kommer vel alt an på hvordan kosten og den generelle helsen er i utgangspunktet.  Det finnes mange unntak og hensyn å ta, men tar man utgangspunkt i den generelle norske befolkning tyder det meste på at et vanlig sunt kosthold gir oss hva vi trenger.  Kosttilskudd er da unødvendig.

Noen trenger ekstra jern, dette kan man få gjennom kjøtt eller kombinasjon av grønnsaker.  Noen grupper anbefales økt mengde folat, dette kan man få gjennom grønnsaker.  Personer som trenger ekstra vitamin D kan få det gjennom fet fisk.  Det beste med å fokusere på å få det gjennom kostholdet er at man øker sjansen for å spise seg mett på sunn mat.  Tilberedning og hvilken form man spiser maten i er også veldig viktige faktorer.

Bivirkninger av kosttilskudd

Legemiddelverkets bivirkningsrapport for 2009 viser at antall meldte bivirkninger for kosttilskudd er økende.  På siden kan du få opp en pdf-fil av hele rapporten.  Naturmidlet Fortodol ble trukket fra markedet etter ulovlig tilsetning av smertestillende legemidler ikke godkjent i Norge og rapporter om leverskader.  Produkter med høy konsentrasjon av grønn te-ekstrakt er også knyttet til leverbivirkninger.

Det er vanskelig å vite hva man får i seg når man tar kosttilskudd.  En nyttig nettside jeg har fått anbefalt er www.consumerlab.com.  Denne nettsiden tester kosttilskudd og leverer rapporter, men du må betale en liten sum for å bli medlem.  Siden ble anbefalt av den internasjonalt anerkjente professor Ron Maughan, på et foredrag om kosttilskudd for idrettsutøvere i mai 2010.

Hva med vitamin D-tilskudd? (Pro)Vitamin D får man oftest nok av gjennom sollys, men en mørkhudet person som jobber natteskift i Nord-Norge vil for eksempel trenge mer vitamin D gjennom kosten enn en lyshudet person som bor i solrike Spania. Men trenger vitamin D å komme gjennom kosttilskudd?  Det beste hadde vært å spise mer fet fisk, med tanke på alle de andre gode egenskaper dette har i forhold til et kosttilskudd.  Det vil og minske sjansen for opphopning av store mengder vitamin D i kroppen, da det er fettløselig og ikke skilles ut i urinen.  Personer med lever- og nyresvikt, og personer som går på visse legemidler, kan og være i fare for vitamin D-mangel.

Hva med idrettsutøvere? En gruppe som tar store mengder kosttilskudd er idrettsutøvere, som ofte har et bra kosthold uansett.  Det som har best forskning bak seg av hyppige brukte kosttilskudd hos idrettsutøvere er kreatin, i dette tilfellet kan kosttilskudd være lønnsomt (mange studier om dette er å finne på pubmed).  I tillegg er det viktig etter en treningsøkt å ikke vente for lenge med å få i seg noen proteiner, sammen med karbohydrater for å frakte det kjapt til musklene.  En proteinpulver-shake kan for noen kanskje være det greieste for å få til dette, men kan like gjerne ordnes gjennom vanlig mat.  En kroppsbygger trenger mer protein, men dette ordnes like greit gjennom hyppig inntak av proteinholdig mat, det er grenser for hvor mye kroppen kan ta til seg om gangen.

Hva med tilskudd av antioksidanter? Få det gjennom et sunt kosthold, så er det også mindre sjanse for å få i seg for mye.  En nylig publisert studie fra Tyskland viste at for store doser tilskudd av antioksidanter kan hemme effekten av trening.  Full-tekst utgave av studien kan du lese her.

Hva med omega-3 tilskudd? Det kan tyde på at opptaket er bedre hvis man får det i seg via fisk enn fra et kosttilskudd, dette har jeg gått mer innpå her.

Referanser:

RISTOW M, ZARSE K, OBERBACH A, KLOTING N, BIRRINGER M, KIEHNTOPF M, STUMVOLL M, KAHN CR & BLUHER M (2009).  Antioxidants prevent health-promoting effects of physical exercise in humans.
Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106(21), 8665- 70.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 10.0/10 (4 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer

Medikamenter mot hodepine kan gi hodepine

Medication-overuse headache (MOH) is a chronic headache disorder defined by the International Headache Society as a headache induced by the overuse of analgesics, triptans, or other acute headache compounds (Evers & Marziniak, 2010).

Morgenbladet har en artikkel 12. mars 2010 hvor de intervjuer lege og forsker Kjersti Aaseth om hodepine forårsaket av medikament-overforbruk.  Aaseth fant i sin doktorgrad at medikament-overforbrukshodepine var den vanligste formen for sekundær kronisk hodepine (til stede hos 50% av alle med langvarig hodepine).

Evers & Marziniak (2010) har i The Lancet nylig publisert en oppsummering av kliniske kjennetegn, patofysiologi og behandling av medikament-overforbrukshodepine.

In most cases, treatment of MOH (medication-overuse headache) consists of abrupt withdrawal therapy and then initiation of an appropriate preventive drug therapy. There is no clear evidence on which method of withdrawal therapy is the most efficacious.

Kjersti Aaseth forteller at to måneder helt uten medisiner ofte er nødvendig for å bli kvitt denne hodepinen.  Da står man igjen med den opprinnelige hodepinen.  1/5 av alle med kronisk hodepine hadde kronisk post-traumatisk hodepine, hodepine assosiert med kronisk bihulebetennelse eller cervikogen hodepine.  De med hodepine pga langvarig bihulebetennelse hadde en god prognose (behandling med kirurgi eller medikamenter) mens cervikogen hodepine hadde dårligst prognose.

Cervikogen hodepine betyr at hodepinen er nakkerelatert.  Smerten kommer fra nakken: diagnostiske kriterier har blitt utarbeidet, men den kan være vanskelig å skille fra spenningshodepine og migrene.  Personer med cervikogen hodepine har ofte redusert nakkebevegelse, smerten blir verre ved bevegelse eller ekstern press på de øvre nakkevirvler og sitter som regel mest på en side uten å skifte dominant side.  Kiropraktorbehandling kan hjelpe med denne type plager, som du kan lese mer om her.

Referanser:

AASETH K, GRANDE RB, LUNDQVIST C & RUSSELL MB (2009).  What is chronic headache in the general population?  The Akershus study of chronic headache.
Acta Neurologica Scandinavica, 189, 30 – 2.

EVERS S & MARZINIAK M (2010).  Clinical features, pathophysiology, and treatment of medication-overuse headahce.
Lancet Neurology, 9(4), 391 – 401.

LUNDQVIST C, AASETH K, GRANDE RB, BENTH JS & RUSSELL MB (2010).  The severity of dependence score correlates with medication overuse in persons with secondary chronic headaches.  The Akershus study of chronic headahce.
Pain, 148(3), 487 – 91.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 10.0/10 (6 votes cast)

, ,

Ingen kommentarer