Arkiv for apr, 2010
Raskere tilbake: tidlig funksjonsevne etter ryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 25 april, 2010
“Raskere tilbake” er et tiltak du kan lese mer om på NAV sine sider. Målet er å få folk raskere tilbake i arbeid for å unngå unødig sykefravær. Prosjektet sett under ett har ikke vært bra nok samfunnsøkonomisk. Tiltakene har kun ført til et gjennomsnittlig redusert fravær på 4,3 dager, og har kostet ca. 2,1 milliarder kroner fra 2007 – 2009. Pressemeldingen fra arbeidsdepartementet den 03.06.2010 med link til hele rapporten kan du finne her. Prosjektet innebærer mange forskjellige tiltak til mange forskjellige typer pasientgrupper. NAV-tiltakene var vanskelige å evaluere. Det ble fokusert mest på personer som allerede hadde et langt sykefravær, ventetiden var fortsatt meget lang før tiltak ble satt i gang og randomisering ble ikke gjort, som gjør det vanskelig å sammenlikne med andre tiltak.
Under vil jeg etterhvert legge inn studier og annen info som har sett nærmere på hvilke tiltak som kan øke funksjonsevnen til folk med nerve-, muskel- og skjelettplager for at de skal komme raskere tilbake i arbeid. Nå vil ikke raskere tilbake alltid være et mål i seg selv, det er viktig at kroppen er klar for belastningen de får i jobben, akkurat som en idrettsutøver ikke bør gå tilbake til konkurranse før han klarer konkurranse-liknende utfordringer i treningen.
Studier:
Wright et al (2005) publiserte et randomisert klinisk forsøk i Spine om individuell tilpasset behandling og gruppetrening for akutte- og subakutte ryggsmerter.
- Ên gruppe fikk et evidensbasert informasjonshefte og en konsultasjonstime med gode råd om ryggplager. De fulgte så vanlig oppfølging anbefalt av deres fastlege.
- Den andre gruppen fikk i tillegg til informasjonshefte og konsultasjonstimen også et ryggprogram som bestod av en undersøkelse med påfølgende behandling fulgt av 1 – 2 uker med gruppetrening. Behandlingen kom an på hva pasienten trengte og elementer i behandlingen var leddmanipulasjoner, bløtvevsbehandling og injeksjoner hvis indikert. Treningen hadde både aerobe- og styrke/balanse-elementer i seg.
Resultatet var raskere tilbake for den sistnevnte gruppen:
On average, those receiving the individual treatment and group exercise took 7 days less of work. This represented a 35% reduction in the amount of time taken off work since study entry. The estimated cost saving of providing the extra service of a simple back program ranged between £250 and £578 for each patient.
Studiet hadde en kort oppfølgingsperiode, da ryggplager har høy residiv ville en lengre oppfølgingsperiode vært bedre. Resultatene fra studiet er interessant for bedrifter da bruk av denne aktive behandlingsprotokollen ser ut til å kunne spare bedrifter mye i sykepenger og føre arbeidstakeren raskere tilbake i arbeid. Dette er også tiltak som koster lite.
Avisartikler:
Jeg ble tipset om en dansk avisartikkel fra 22. april 2010 med tittelen “gratis kiropraktor giver lavt sygefravær“. Hedensted kommune i Danmark sparer 13 millioner i forhold til gjennomsnittet på deres fall i sykefravær. Kommunens ansatte har en sundhedsordning med gratis adgang til kiroprator, massør, fysioterapeut og andre ressurspersoner. De har satset på ansvar, trivsel og god ledelse. Større ansvar til medarbeiderne er et tiltak de ser ut til å ha god effekt av i Mandal kommune i Vest-Agder også, hvor de ansatte blant annet kan sykemelde seg selv i inntil et år. Hvordan dette foregår kan du lese mer om her. Jeg klarte ikke finne noe studie som er gjort på tiltakene i Hedensted kommune etter et kjapt søk, så har ingen link til en mer detaljert oversikt over deres opplegg.
Referanser:
WRIGHT A, LLOYD-DAVIES A, WILLIAMS S, ELLIS R & STRIKE P (2005). Individual active treatment combined with group exercises for acute and subacute low back pain.
Spine, 30(11), 1235 – 41.
Akillesplager
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Maraton den 10 april, 2010
Akillesplager er en vanlig overbelastningsskade i løping. Typisk for godt voksne menn og kvinner er også at den ryker, særlig i idretter som tennis og squash. I løping har man sannsynligvis økt treningsmengdene for fort (sko, underlag, treningsintensitet, intrinsiske faktorer som fotstilling, tidligere skade og liknende). For tennis og squash er røket akillessene typisk for “helge-mosjonisten”: sitter i ro hele uken og tar den helt ut på trening et par ganger i måneden som han/hun pleide “før i tiden” uten skikkelig oppvarming.
Generelle råd er at man trener seg opp gradvis, gode sko (som i tillegg ikke klemmer på akillessenen), god oppvarming, variere underlag, vurderer indre faktorer (fotstilling, alder, styrke, fleksibilitet osv). Tøyninger og styrke sees på som gode forebyggende tiltak. Generelle tøyninger har muligens ikke noen effekt, her må man først vurdere om personen har den bevegeligheten som må til for å utføre aktiviteten eller om overkompenseringer skjer.
Eksentrisk trening
Eksentrisk trening blir nå gitt til nesten alle som har plager fra akilles. Men er det alltid lurt? Her er en del artikler som ser på dette:
Fredberg et al (2008) konkluderer med at eksentrisk trening sammen med tøyning av patellar- og akillessene hos en asymptomatisk fotballspiller med abnormale funn på diagnostisk ultralydundersøkelse faktisk kan øke sjansen for skade. Hadde helst sett at de hadde sammenlignet eksentrisk trening og eksentrisk trening og tøyning også, da tidligere studier på hamstring har vist at det er den eksentriske treningen som har en effekt, ikke tøyningen. Studien forteller oss iallfall at diagnostisk ultralyd kan være et nyttig screening-verktøy for å finne problemområder hos fotballspillerene før det blir symptomatisk, og sette inn forebyggende tiltak. Mer om hvordan en kiropraktor har brukt et liknende konsept hos AC Milan kan du lese om her.
Rees et al (2009) har forslag til områder mer forskning bør gjøres innen eksentriske øvelser. Det nevnes at området i akillessenen hvor skaden har oppstått er viktig med tanke på bruk av eksentriske øvelser eller ikke. Eksentrisk trening har ikke vist seg å være effektiv når skaden sitter i senefestet. Meyer et al (2009) har sett på bruk av eksentriske øvelser for langvarig non-insertional achilles tendinopathy, er det en optimal dosering som kan anbefales? Konklusjonen er foreløpig den vanlige: “need for further investigations”.
Foreløpig ser det ut som at diagnostisk ultralyd kan være et nyttig verktøy for å finne hvor skaden sitter, og om eksentriske øvelser vil ha en effekt, eller faktisk kan gjøre skaden verre hvis man begynner for tidlig.
Referanser:
FREDBERG U, BOLVIG L, ANDERSEN NT (2008). Prophylactic training in asymptomatic soccer players with ultrasonographic abnormalities in Achilles and patellar tendons: the Danish Super League Study.
American Journal of Sports Medicine, 36(3), 451 – 60.
MEYER A, TUMILTY S, BAXTER GD (2009). Eccentric exercise protocols for chronic non-instertional Achilles tendinopathy: how much is enough?
Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 19(5), 609 – 15.
REES JD, WOLMAN RL, WILSON A (2009). Eccentric exercises; why do they work, what are the problems and how can we improve them?
British Journal of Sports Medicine, 43(4), 242 – 6.
Siste kommentarer