Kiropraktor Unhammer

Kolikk defineres som akutte mage-/tarmsmerter forårsaket av spasme, obstruksjon eller utviding av tarmer.  Mange tror derfor spedbarnskolikk kommer fra magesmerter, men det vet man ikke, det er fortsatt bare teorier på hva som forårsaker kolikktype gråt.

Definisjon
Den mest brukte definisjonen på spedbarnskolikk er at barnet gråter utrøstelig minst 3 timer om dagen (på kveldstid) i minst 3 dager av uka i minst 3 uker.  Det er mest vanlig når barnet er mellom 10 dager og 3 måneder gammelt.  En så diffus definisjon forteller oss at vi har ikke kommet så langt i å finne ut av årsaken til spedbarnskolikk.

Differensialdiagnoser
Altfor mange babyer som gråter mye får stempelet spedbarnskolikk, men det er flere differensialdiagnoser å være obs på, for eksempel melkeintoleranse, physiological gastroesophageal reflux, konstipasjon, irritabilitet sekundært til muskel-skjelett plager og selvfølgelig mer alvorlige underliggende årsaker.  Muskel-skjelett lidelser blir ofte oversett. Barnets hode og nakke får for eksempel ofte en røff behandling ved fødsel, det er ikke rart de kan ha noe muskel-skjelett plager fra dette.  Der er ikke alle plager som er like lett å få øye på som en brachial parese eller torticollis og det trengs en grundig nerve-muskel-skjelett undersøkelse.  Babyer kan og føle smerte akkurat som voksne, gråt er en av deres mest effektive måter å kommunisere på.  Mage/tarm-systemet er ikke ferdigutviklet hos spedbarnet som kan gi plager, men det kommer ikke alltid fra magen.

Review of the infant colic literature suggests there are at least five possible explanations-cow’s milk/soy protein allergy or intolerance; immature gastrointestinal system; immature central nervous system; difficult infant temperament; and parent-infant interaction problems consisting of either the transfer of parental anxiety to the infant or the inability of the infant to give clear cues about needs to the caregiver. It is likely the cause of infant colic is multifactorial because it has proven to be so elusive (Ellet & Marsha, 2003).

Forskning
Det pågår fortsatt forskning på kiropraktikk og spedbarnskolikk.  Randomiserte kontrollerte studier er gullstandard på effekt av behandling, men når man har en hvilken som helst gruppe med kolikksymptomer og gir alle “kiropraktisk justering”, “placebo” og så videre så vil ikke effekten være særlig nyttig klinisk uansett resultat.  Dette fordi man ikke gir en spesifikk intervensjon til en spesifikk subgruppe.  Som det blir konkludert med i studien av Ellet & Marsha (2003) så kan spedbarnskolikk ha mange mulige årsaker.  Som kiropraktor får man inn babyer pga “kolikk”, men slett ikke alle har dette selv om de kanskje kommer inn under det vide begrepet for spedbarnskolikk.  Behandlingen er ulik for alle, rådene blir forskjellige og prognosen avhenger av hva som er problemet.  Hvorfor randomiserte kliniske forsøk ikke alltid er beste metode å bruke har jeg gått mer innpå her.

Klinisk praksis
Hvis man for eksempel får inn et barn der det meste tyder på at barnet har physiological gastroesophageal reflux, et problem pga at lukkemuskelen til magesekken ikke er ferdigutviklet, så vil man gi noen råd i forhold til mating, behandle muskel-skjelett imbalanser hvis det er noen, og forklare at dette er noe som gradvis går over av seg selv.  I England blir det gitt en del medikamenter for reflux, men dette har ikke noen effekt (Augood et al, 2003; Del Buono et al, 2005; Jordan et al, 2006).  NB: physiological reflux er ikke det samme som gastroesophageal reflux disease eller pyloric stenosis, som er mer alvorlig.  Får man derimot inn et barn som har problemer med å rotere nakken til en av sidene sekundært til muskel-skjelett plager normaliseres dette i løpet av en behandling eller to samt forebyggende råd.  Begge disse to plagene kan komme inn med gråting innenfor kolikkbetegnelsen, men behandlingen kommer an på helt andre ting enn kun gråtingen, og prognosen og hva man gjør vil og være forskjellig.

Referanser:

AUGOOD, C., MACLENNA, S., GILBERT, R. and LOGAN, S. (2003).  Cisapride treatment for gastro-oesophageal reflux in children.  Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 4. Art. No.: CD002300. DOI: 10.1002/14651858.CD002300.

DEL BUONO, R., WENZL, T.G., BALL, G., KEADY, S. and THOMSON, M. (2005).  Effect of Gaviscon Infant on gastro-oesophageal reflux in infants assessed by combined intraluminal impedance/pH.  Archive of Disease in Childhood, 90(5), 460 – 463.

ELLET C, MARSHA L (2003).  What is known about infant colic?
Gastroenterology Nursing, 26(2), 60 – 65.

EVANOO G (2007).  Infant crying: a clinical conundrum.  Journal of Pediatric Health Care, 21(5), 333 – 338.

JORDAN, B., HEINE, R.G., MEEHAN, M., CATTO-SMITH, A.G. and LUBITZ, L. (2006).  Effect of antireflux medication, placebo and infant mental health intervention on persistent crying:  A randomized clinical trial.  Journal of Paediatrics and Child Health, 42, 49 – 58.

MILLER-LONCAR C, BIGSBY R, HIGH P, WALLACH M & LESTER B (2004).  Infant colic and feeding difficulties.  Archives of Disease in Childhood, 89, 908 – 912.