Arkiv for mar, 2010

Multifidus muskelen – viktig støtte for ryggsøylen

Musklene rundt ryggraden sørger for både bevegelighet og dynamisk stabilitet til ryggen.  Leddene er mer avhengig av muskler enn ligamenter for leddstabilitet.  Ligamenter er selvfølgelig også viktige, men fungerer mer som en overfører av kraft (mange mekanoreseptorer) for å formidle muskelkraft i respons til belastning.

Langvarige ryggsmerter fører til generell tap av funksjon og kondisjon og forandringer av nevrologisk kontroll, som påvirker timing av agonist/antagonist kontraksjon, balanse, reflekser og opprettings-responser.  Muskulær instabilitet er en stor risikofaktor for skade i ryggen og utvikling av langvarige ryggplager.  Den lumbale multifidus muskelen bidrar til stabilitet i korsryggen.  Hides et al (1996) fant at denne muskelen ikke tilheles spontant etter en episode med akutt ryggvondt, som kan være en av grunnene til så hyppig residiv av ryggplager.  Spesifikk trening av multifidene førte til en hurtigere og mer komplett tilheling av multifidene enn pasientene med akutt ryggvondt som bare fikk vanlig oppfølging etter ryggepisoden.  For to år siden gjorde Hides et al (2008) en studie på cricket-spillere på elitenivå med ryggsmerter.  Spillerene fulgte et rehabiliterings-opplegg med gradvis økende vanskelighetsgrad med fokus på spesifikk stabilitet av multifidus, transversus abdominis og bekkenbunnsmuskulatur.  Det ble brukt diagnostisk ultralyd for å sjekke aktiviteten i multifidene.  Etter opplegget hadde spillerne økt funksjon av multifidene og nedsatt smerte.

Du kan lese mer om multifidus muskelens anatomi her.

Ward et al (2009) har gått nærmere innpå design og arkitektur av denne muskelen, da det fortsatt er mangler i forståelsen av denne muskelen.  De konkluderer med at muskelen har et unikt design for å fungere som en dynamisk stabilisator av korsryggen.

The present study demonstrates that the multifidus muscle stands out among all other lumbar muslces, and indeed many extremity muscles, as a most extreme example of a muscle designed to stabilize the lumbar spine against flexion (Ward et al, 2009).

Multifidus har samlet sett en meget stor overflate, men lengden på muskelfibrene er meget korte – dette gjør at multifidene produserer en stor kraft over korte avstander.  Funnene fra blant annet Ward et al (2009) sin studie vil og ha betydning for ryggoperasjoner.  Mikrokirurgi gir mindre skade av multifidene, mens åpen ryggkirurgi hvor de blant annet ofte fjerner deler av ryggvirvelen hvor muskelen fester, fører til negative histologiske og biokjemiske forandringer.  Flere studier er på vei angående multifidene.  Hides et al (2008) nevner forskjeller ved muskelen på L5 nivå i forhold til de øvrige lumbale nivåene.  Mer om dette og funksjonsforskjeller på overfladiske og dype deler av multifidene kan du lese mer om her.

Da jeg studerte fysioterapi var transversus abdominis en ofte nevnt muskel når det gjaldt stabilitetstrening for ryggen.  Nå er det mye mer fokus på multifidene sin rolle og man har funnet at transversus abdominis ikke er så avgjørende som man før trodde.  Hebert et al (2010) har sett nærmere på prognostiske faktorer angående effekten av stabilitetstrening.  Hans konklusjon:

Decreased LM (lumbar multifidus) muscle activation, but not TrA (transverses abdominis) muscle activation, is associated with the presence of factors predictive of clinical success with a stabilization exercise program. Our findings provide researchers and clinicians with evidence regarding the construct validity of the prognostic factors examined in this study, as well as the potential clinical importance of the LM muscle as a target for stabilization exercises.

Søker du på professor Stuart McGill (som forsker mye på rygg rehabilitering) på youtube kommer videoen jeg har lagt inn her opp.  Den viser noen greie basis-øvelser for stabilitetstrening av ryggen.  De kan endres i vanskelighetsgrad og modifiseres etter hva man finner i undersøkelsen, og hva utøveren skal tilbake til, så de passer for både en profesjonell styrkeløfter, rørlegger, renholdsarbeider osv.  De er bare ment som et eksempel på øvelser for stabilitetstrening av ryggen. For pasienter som kommer inn med plager i ryggen og man finner indikasjon for rehabilitering, vil funksjonalitet og spesifisitet være elementer som gjør at man kanskje gjør helt andre øvelser, men basisøvelsene kan være greie å starte med for å gi en forståelse av hva man forsøker å gjøre videre.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

Referanser:

HEBERT JJ, KOPPENHAVER SL, MAGER JS, FRITZ JM (2010).  The relationship of transversus adbominis and lumbar multifidus activation and prognostic factors for clinical success with a stabilization exercise program: a cross-sectional study.
Archives of physical medicine and rehabilitation, 91(1), 78 – 85.

HIDES JA, STANTON WR, McMAHON S, SIMS K, RICHARDSON CA (2008).  Effekt of stabilization training on multifidus muscle cross-sectional area among young elite cricketers with low back pain.
The journal of orthopaedic and sports physical therapy, 38(3), 101 – 8.

HIDES JA, RICHARDSON CA, JULL GA (1996).  Multifidus muscle recovery is not automatic after resolution of acute, first-episode low back pain.
Spine, 21(23), 2763 – 9.

ROSATELLI AL, RAVICHANDIRAN K, AGUR AM (2008).  Three-dimensional study of the musculotendinous architecture of lumbar multifidus and its functional implications.
Clinical Anatomy, 21(6), 539 – 46.

WARD SR, KIM CW, ENG CM, GOTTSCHALK LJ 4TH, TOMIYA A, GARFIN SR, LIEBER RL (2009).  Architectural analysis and intraoperative measurements demonstrate the unique design of the multifidus muscle for lumbar spine stability.
Journal of bone and joint surgery. American volume, 91(1), 176 – 85.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 9.4/10 (14 votes cast)

, ,

4 Kommentarer

Idrettsfolk og jerntilskudd

Mettler & Zimmerman (2010) hevder at jerntilskudd  ofte blir brukt blant idrettsfolk av begge kjønn.  De testet jernstatus blant 170 menn og kvinner som deltok i Zurich Maraton.  Konklusjonen:

Iron depletion was present in 28% of female runners but in <2% of males, whereas one in six male runners had signs of iron overload. Although iron supplements are widely used by athletes in an effort to increase performance, our findings indicate excess body iron may be common in male recreational runners and suggest supplements should only be used if tests of iron status indicate deficiency (Mettler & Zimmerman, 2010).

Man bør ikke ta kosttilskudd med jern hvis man ikke har blitt påvist jernmangel hos fagpersonell pga de langvarige risikofaktorene dette kan ha for helsen din!

Informasjon om jern
Kroppens behov for jern er hovedsaklig for å erstatte det man mister hos ellers friske mennesker.  Man mister jern hovedsaklig via blodet, andre kroppsvæsker (urin, galle, slim, svette) og huden.  Pga menstruasjon trenger kvinner ca. 30% mer jern enn menn og ikke-menstruerende kvinner.  Gravide vil trenge enda mer, da foster og morkake trenger jern.  Spedbarn anbefales og å gå over til fast føde med jerntilskudd i tillegg til morsmelk etter seks måneder pga økt behov for jern.

Jernmangel er derfor svært sjelden hos ellers friske menn, i studien over så vi at 1/6 av menn hadde tegn på for mye.

Det er nok av jern i et normalt kosthold.  Anbefalte daglige doser er omtrent 10x mer enn hva kroppen tar opp, da kun ca. 10% av jernet blir tatt opp av tarmene.  På grunn av ione-formen jernet har i kjøtt, vil det bli tatt opp mye mer fra kjøtt enn fra grønnsaker.  Hva du spiser sammen med jernkildene påvirker også opptaket: alkoholholdig vin øker absorberingen pga økt produksjon av magesyre.  Vitamin C vil gjøre jernet lettere å absorbere.  Te og kaffe og visse tilsetningsstoffer i ferdigmat gjør jern vanskeligere å absorbere.  Diare vil for eksempel også føre til at mindre blir tatt opp i tarmen, da «transport-tiden» gjennom tarmene kortes ned betraktelig.

Kronisk inflammasjon og psykologisk stress ser også ut til å påvirke jernopptaket (Chen et al, 2009; Munoz et al, 2009)

Referanser:

CHEN J, SHEN H, CHEN C, WANG W, YU S, ZHAO M & LI M (2009).  The effect of psychological stress on iron absorption in rats.
BMC Gastroenterology, 13(9), 83.

METTLER S & ZIMMERMAN M B (2010).  Iron excess in recreational marathon runners.
European Journal of Clinical Nutrition. [Epub ahead of print]

MUNOZ M, VILLAR I & GARCIA-ERCE JA (2009).  An update on iron physiology.
World Journal of Gastroenterology, 15(37), 4617 – 4626.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Spedbarnskolikk synonymt med magesmerter?

Kolikk defineres som akutte mage-/tarmsmerter forårsaket av spasme, obstruksjon eller utviding av tarmer.  Mange tror derfor spedbarnskolikk kommer fra magesmerter, men det vet man ikke, det er fortsatt bare teorier på hva som forårsaker kolikktype gråt.

Definisjon
Den mest brukte definisjonen på spedbarnskolikk er at barnet gråter utrøstelig minst 3 timer om dagen (på kveldstid) i minst 3 dager av uka i minst 3 uker.  Det er mest vanlig når barnet er mellom 10 dager og 3 måneder gammelt.  En så diffus definisjon forteller oss at vi har ikke kommet så langt i å finne ut av årsaken til spedbarnskolikk.

Differensialdiagnoser
Altfor mange babyer som gråter mye får stempelet spedbarnskolikk, men det er flere differensialdiagnoser å være obs på, for eksempel melkeintoleranse, physiological gastroesophageal reflux, konstipasjon, irritabilitet sekundært til muskel-skjelett plager og selvfølgelig mer alvorlige underliggende årsaker.  Muskel-skjelett lidelser blir ofte oversett. Barnets hode og nakke får for eksempel ofte en røff behandling ved fødsel, det er ikke rart de kan ha noe muskel-skjelett plager fra dette.  Der er ikke alle plager som er like lett å få øye på som en brachial parese eller torticollis og det trengs en grundig nerve-muskel-skjelett undersøkelse.  Babyer kan og føle smerte akkurat som voksne, gråt er en av deres mest effektive måter å kommunisere på.  Mage/tarm-systemet er ikke ferdigutviklet hos spedbarnet som kan gi plager, men det kommer ikke alltid fra magen.

Review of the infant colic literature suggests there are at least five possible explanations-cow’s milk/soy protein allergy or intolerance; immature gastrointestinal system; immature central nervous system; difficult infant temperament; and parent-infant interaction problems consisting of either the transfer of parental anxiety to the infant or the inability of the infant to give clear cues about needs to the caregiver. It is likely the cause of infant colic is multifactorial because it has proven to be so elusive (Ellet & Marsha, 2003).

Forskning
Det pågår fortsatt forskning på kiropraktikk og spedbarnskolikk.  Randomiserte kontrollerte studier er gullstandard på effekt av behandling, men når man har en hvilken som helst gruppe med kolikksymptomer og gir alle «kiropraktisk justering», «placebo» og så videre så vil ikke effekten være særlig nyttig klinisk uansett resultat.  Dette fordi man ikke gir en spesifikk intervensjon til en spesifikk subgruppe.  Som det blir konkludert med i studien av Ellet & Marsha (2003) så kan spedbarnskolikk ha mange mulige årsaker.  Som kiropraktor får man inn babyer pga «kolikk», men slett ikke alle har dette selv om de kanskje kommer inn under det vide begrepet for spedbarnskolikk.  Behandlingen er ulik for alle, rådene blir forskjellige og prognosen avhenger av hva som er problemet.  Hvorfor randomiserte kliniske forsøk ikke alltid er beste metode å bruke har jeg gått mer innpå her.

Klinisk praksis
Hvis man for eksempel får inn et barn der det meste tyder på at barnet har physiological gastroesophageal reflux, et problem pga at lukkemuskelen til magesekken ikke er ferdigutviklet, så vil man gi noen råd i forhold til mating, behandle muskel-skjelett imbalanser hvis det er noen, og forklare at dette er noe som gradvis går over av seg selv.  I England blir det gitt en del medikamenter for reflux, men dette har ikke noen effekt (Augood et al, 2003; Del Buono et al, 2005; Jordan et al, 2006).  NB: physiological reflux er ikke det samme som gastroesophageal reflux disease eller pyloric stenosis, som er mer alvorlig.  Får man derimot inn et barn som har problemer med å rotere nakken til en av sidene sekundært til muskel-skjelett plager normaliseres dette i løpet av en behandling eller to samt forebyggende råd.  Begge disse to plagene kan komme inn med gråting innenfor kolikkbetegnelsen, men behandlingen kommer an på helt andre ting enn kun gråtingen, og prognosen og hva man gjør vil og være forskjellig.

Referanser:

AUGOOD, C., MACLENNA, S., GILBERT, R. and LOGAN, S. (2003).  Cisapride treatment for gastro-oesophageal reflux in children.  Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 4. Art. No.: CD002300. DOI: 10.1002/14651858.CD002300.

DEL BUONO, R., WENZL, T.G., BALL, G., KEADY, S. and THOMSON, M. (2005).  Effect of Gaviscon Infant on gastro-oesophageal reflux in infants assessed by combined intraluminal impedance/pH.  Archive of Disease in Childhood, 90(5), 460 – 463.

ELLET C, MARSHA L (2003).  What is known about infant colic?
Gastroenterology Nursing, 26(2), 60 – 65.

EVANOO G (2007).  Infant crying: a clinical conundrum.  Journal of Pediatric Health Care, 21(5), 333 – 338.

JORDAN, B., HEINE, R.G., MEEHAN, M., CATTO-SMITH, A.G. and LUBITZ, L. (2006).  Effect of antireflux medication, placebo and infant mental health intervention on persistent crying:  A randomized clinical trial.  Journal of Paediatrics and Child Health, 42, 49 – 58.

MILLER-LONCAR C, BIGSBY R, HIGH P, WALLACH M & LESTER B (2004).  Infant colic and feeding difficulties.  Archives of Disease in Childhood, 89, 908 – 912.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (13 votes cast)

Ingen kommentarer

Maratonløp og hjertet

An inverse relationship between myocardial injury and the amount of training for the race has been described, with the greatest amount of injury incurred by runners with the least training mileage (Schermund et al, 2008).

Er maratonløp en risiko for hjertet?  I denne kommentaren går Schermund et al (2008) gjennom forskning på området.  Konklusjonen er (naturlig nok) at det er viktig å være godt forberedt trenings- og helsemessig til et maraton. Det kan være lurt å ta en sjekk hos fastlegen din med tanke på hjertet og din generelle helsetilstand hvis man planlegger å løpe et maraton.

I Dagens Næringsliv leste jeg en relevant artikkel til dette emnet om Birkebeinerrennet og overtrening.  Den kan være nyttig lesing for folk som har planer om å trene til et maraton eller liknende styrkeprøver.  Avdelingsoverlegen på hjertesykehuset Feiringklinikken, Jostein Grimsmo som selv deltar på Birken, har i sin doktorgrad funnet at det er en overhyppighet av atrieflimmer blant de beste mannlige skiløpere i Birkebeinerrennet.  På den positive siden har han og funnet at Birkebeinere lever i gjennomsnitt åtte år lenger enn resten av befolkningen.

I følge DN kommer doktorgradavhandlingen om Birkebeinerne ut etter påske.  Det blir interessant å se hvilke variabler man har kontrollert for som kan påvirke hvor mye resultatet egentlig kan fortelle oss.  Er resten av dagen til løperne kontrollert for?  Hvor mye søvn og restitusjon får de?  Type trening?  Hva slags arbeid og hvor mye jobber de?  Stressende livssituasjon (skillsmisser, rettsaker, jobbforhold etc)?  Kosthold?  Sykehistorie? Arvelige faktorer?  Er resultatene kontrollert mot gjennomsnittsbefolkningen eller liknende epidemiologiske grupper som de som velger å gå Birken?

Vi kommer alikevel tilbake til konklusjonen i maraton-studien.  Godt forberedt med tanke på trening, restitusjon, kosthold og unngå overtrening med å lytte til kroppen for å få en balanse i forhold til alle de andre faktorene i hverdagen.

Referanser:

SCHERMUND A, VOIGTLANDER T & NOWAK, B (2008).  The risk of marathon runners – live it up, run fast, die young?
European Heart Journal, 29(15), 1800 – 1802.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Maraton-blogg

På «maraton»-siden vil jeg legge inn informasjon relatert til løping som kan være nyttig for maratonløpere på «mosjons-nivå».  En optimal forberedelse til løpet er beste måte å forebygge skade og utnytte de positive følgene av å være en maratonløper.  Et maratonløp i seg selv vil sikkert mange si ikke er sunt, men da må man og se på mer enn kun løpet.  Er maraton en motivasjonsfaktor for å være mer i bevegelse i løpet av året, med alle de gode bieffektene det har på kostholdet, blodtrykket, mental og fysisk helse og så videre, så vil det absolutt være sunt.

Jeg skal løpe min første maraton i Berlin: Berlin maraton den 26. september 2010.  Da har jeg seks måneder å forberede meg på, siden jeg nettopp fant ut at jeg skulle delta.  Da jeg har drevet med mye andre bevegelsesaktiviteter istedenfor løping de siste årene trenger jeg absolutt så lang tid på å forberede meg. Jeg må poengtere igjen at dette er på mosjons- og ikke elitenivå, med snakk om kun 3 – 5 økter i uken.

Etterhvert vil jeg legge inn forberedelsene til løpet (og framtidige maraton) i dette innlegget.  Hovedprinsipper jeg vil følge:

  • Trene mest mulig på mykt underlag (grus, skog) til å begynne med og øke gradvis.  Det reduserer sjansen for overbelastningsskader, utfordrer balanse/stabilitet og er mye mer variert.  Gradvis legge inn økter på asfalt også, da løpet vil foregå på asfalt blir det primært asfalt-økter mot slutten.
  • Legge inn konkurranser underveis for å teste formen og holde motivasjonen ved like.  Starte med 5km, 10km og etterhvert en halvmaraton.
  • Blanding av styrke, intervall-trening, bakkeløp og jevn løping.  I et maraton anbefales det å løpe så jevnt som mulig for å oppnå best mulig resultat.  Variasjon er likevel viktig for å holde motivasjonen oppe, forebygge skader og utfordre kroppen på nye måter.  Intervall-trening er også en veldig effektiv treningsform som blir brukt av alle seriøse løpere.  Jeg løper og sammen med folk som trener for andre distanser enn maraton, så alt blir ikke maratonspesifikt for meg.
  • Man blir god på det man trener på, så ideelt bør kvalitetsøktene likne så mye som mulig på hva som skjer i konkurransen, med tanke på fart, skovalg, underlag osv. Etterhvert vil langturene være opp mot tre timer på 25 – 35 km.

Forberedelse Berlin Maraton 26.09.2010:

6 mnd’er igjen: Da var første måned unnagjort.  Har lagt inn ên løpsøkt i uka første to ukene og to økter siste to ukene.  Første to ukene var bare rolig langkjøring og siste to ukene hadde jeg to intervall-økter i tillegg.  Første intervalløkt var 3×12 min (4 min sone 3, 4 min sone 2, 4 min sone 3), pause: 1 min.  Andre intervalløkt var 9/8/7/6/5/4/3/2/1 min, pause: 1 min.  Kun ên økt på asfalt foreløpig.  I tillegg får jeg utfordret kondisjon og bena litt i forbindelse med et par volleyball- og basketballøkter.

Etter råd fra en erfaren maratonløper har jeg lagt inn tåhev-øvelser et par ganger i uka for å forebygge akilles- og leggproblemer.  Mer om akillesplager her.  Har og lagt inn litt lett knebøy- og utfallsøvelser en gang i uken i forbindelse med styrketrening jeg gjør for overkropp og mage/rygg.

Bortsett fra litt naturlig forventet musklestølhet og stive leggmuskler har alt gått bra så langt!

5 mnd’er igjen:  Denne måneden har jeg gått over til 2 – 3 økter per uke.  Har også deltatt på en stafett (600m etappe), men ellers ingen konkurranser enda.  Har hatt to økter på bane; 10x400m, p: 1′ og 5x1000m, start hvert 5. min.  1000m-økta skal gradvis gå opp til 10x1000m, og mindre pause.  Har også vært med på en bakketrening.  Dette var en ren syreøkt, ikke så nødvendig for maraton, men bra måte å presse seg på og forårsaker lite belastning på leddene.  Avslutning av basketballsesongen har gjort at det ikke ble tid for så mye løping, men bra å ta det gradvis uansett.  Kjent noe verk i bena fra tidligere skadeområder som også minner meg på hvor viktig det er å øke belastningen på kroppen gradvis!

4 mnd’er igjen:  2 – 3 økter per uke fortsatt.  Deltok på Mandalsløpet, 4,8 km terrengløp som gikk bra.  Har løpt noe mer på asfalt enn tidligere som har gått greit.  Ellers har det gått i bakkeløp (syre) og intervall-trening fra 1 minutt og opp til 12 minutter.  Prøvd ut skoene jeg har tenkt å bruke på maraton som jeg syntes fungerte veldig bra.  Nå er basketsesongen nettopp sluttet, så går opp til 3 løpsøkter i uka framover.  I slutten av neste uke er det 100 dager igjen til maraton, da skal jeg starte på Marius Bakkens treningsprogram for maraton.  Satser på å bruke programmet for en sluttid på 3 timer og 15 minutter.

3 mnd’er igjen:  Har økt til 3 – 4 økter per uke nå.  Løpt ca. 50/50 asfalt og grus for gradvis tilvenning til asfaltløping.  Merker hvor viktig det er å sparke i fra med leggene og landingene for å redusere belastning på knærne ved å absorbere mye av kraften i føttene.  En hurtig frekvens gir mindre belastning oppover og lettere å holde flyten i steget.

2 mnd’er igjen:  3 økter per uke denne måneden.  Travle dager på jobb og flytting til ny bolig har påvirket treningen litt.  Har ikke fått gjort lange nok langturer som absolutt vil påvirke maraton-tiden.  Løp en 10 km (Sørlandsløpet i Mandal) som gikk veldig bra.

1 mnd igjen: 3 – 4 økter per uke.  Har fått gjort noen flere langturer.  Halvmaraton som vi hadde planlagt å løpe 3 uker før ble dessverre avlyst og erstattet med en langtur.  Da er det noe vanskeligere å vurdere hva jeg skal løpe maraton på.  Beina holder fremdeles, så det ser lyst ut med tanke på å fullføre uten skader.  Sesongoppkjøring til basketball har startet igjen, men velger å kun trene skuddtrening og basisøvelser for ikke å risikere noe nå to uker før maraton.  Alt i alt har opplegget gått greit og jeg er veldig fornøyd med Marius Bakkens treningsprogram for maraton.  Det jeg har tapt mest på i oppkjøringen er at jeg ikke har tatt de lange langturene på 3 – 4 timer.  Når det har vært lagt inn turer med gange og løping har jeg kuttet ut gange for å korte de ned.  I en travel hverdag har det blitt for lett å nedprioritere disse.  Til neste maraton må de legges inn.

10 dager før maraton:  Strekkskade i høyre legg! Et lite unødvendig drag opp en bakke på slutten av siste tempoøkt og rykket plutselig til i leggen.  Så litt mørkt på det da jeg måtte gå baklengs opp bakken for å komme hjem.  På diagnostisk ultralyd dagen etterpå vises en liten rift i soleus-muskelen, mest sannsynlig grad I skade (<10% av muskelen er involvert).  Haltet et par dager og etter å ha gått normalt i et par dager forsøkte jeg meg på en rolig 45 minutters joggetur.  Gikk greit bortsett fra å kjenne meg ganske sliten i høyre ben, ingen skarpe smerter.  Satser på det skal gå greit å få gjennomført maraton.

Maraton: Løpet gikk greit, kjente etter ca. 23 kilometer at høyre legg begynte å verke, dette påvirket teknikken noe, men utviklet seg aldri til noe skarpe smerter så det var bare å kjøre på.  Kom inn på 3.16:38, bra sluttid med tanke på at målet var 3.15.

Ser fram til min neste maraton i Hamburg i mai 2011!

Forberedelse Hamburg Maraton 22.05.2011:

Om 15 uker er det klart for Hamburg Maraton 2011.  Vinteren har gått med til basketballtrening og ingen løping siden Svalandsgubben 2010.  Jeg vil følge Marius Bakkens 100-dagers program som før, men denne gangen forsøker jeg å følge 3-timers programmet og håper på en sluttid rundt 3.05 – 3.10 hvis alt går bra.  Av erfaringer fra sist gang er det de lange øktene som oftest har blitt bortprioritert i en travel hverdag.  Målet er å få inn mange flere av disse denne gangen.

Uke 4/15:  Fortsatt mye snø og is på veiene har gjort første fire ukene med forberedelser vanskelig.  Ikke like mange økter som anbefales i programmet da jeg fortsatt har en måned igjen med basketballtrening.  Jeg har allerede lagt inn flere langøkter enn forrige forberedelsesperiode for å tåle maratondistansen bedre.  Det har gått utover antall tempo-økter, men tror det er en bedre prioritering.  Nå begynner endelig isen å smelte litt.  Pga snøforholdene har det ikke vært mulig å legge inn økter på grus eller skog, kun asfalt.

Uke 8/15:  Endelig fått en uke uten is og glatt på veiene og snøen har og forsvunnet fra grusveiene.  Hatt flere langøkter allerede i forhold til ifjor.  Kun 3 løpsøkter i uka som er litt for dårlig, reiser nesten hver helg har gått utover antall økter.  Skal øke til 4 – 5/uke nå som basketsesongen er slutt og vi kun har to treninger i uka.

Uke 12/15: Har fått økt til 4 – 5 økter i uka. Fokusert på langturer for å tåle belastningen under maraton bedre enn sist gang.  Lengste økt på 30 km, men kunne nok ha hatt et par turer til på rundt den lengden.  I går løp jeg Fevik Halvmaraton som er halvparten grus/asfalt.  Den ble løpt på 1.26:22 som tilsier at jeg burde klare en maraton på litt over tre timer, men det kommer helt an på om bena tåler de siste 21 kilometrene. Erfaringer fra halvmaraton-testen er at jeg bør legge inn flere økter hvor jeg skal holde et snitt under maraton-fart over lengre tid. Programmet inneholder en del gode økter hvor jeg gradvis øker farten hver halvtime, 40. minutt etc som jeg ikke har fått gjort.

Maraton: Det gikk greit første 30km, men som med de fleste andre i varmen ble det noe tyngre mot slutten enn forventet.  Mange som ikke drakk nok i varmen og helsepersonellet fikk det visstnok travlere enn vanlig, viktig å drikke nok sportsdrikke underveis, særlig når temperaturen går fra 15 – 26 grader i løpet av de første timene og enda varmere i solsteika på asfalten.  Tiden ble 3.10:57, omtrent som forventet og ny pers, men hadde håpet på noen minutter raskere.  Noe jeg vil prøve å legge inn en gang i blant i neste maraton 100-dagers forberedning, er ca. en halvtime med maraton-fart etter intervalltreningene, for å jobbe med å holde nede snittet når bena er tunge fra første del av trening.  Ikke så stiv og støl etter løpet som sist, så mer langtrening har hjulpet, og jeg ser allerede fram til neste maraton!

Forberedelse Berlin Maraton 25.09.2011:

Bare 4 uker etter siste maraton starter 100-dagers programmet for neste maraton som er i Berlin igjen. Har som mål å følge programmet tettere enn forrige gang og ha 4 – 5 økter i uken istedenfor 3 – 4 økter.  Skal og ha de lengre treningsturene som jeg ikke har hatt for mange av i de forrige opptrenings-periodene. Håper på en tid rundt 3.05 denne gangen, men det kommer an på hvor mye trening jeg får gjort. Skal ha en halvmaraton noen uker før også hvor jeg får testet hvordan jeg ligger an.

Uke 4/15: Har hatt 4 eller 5 økter i uken til nå og inkludert alle langturene også. Hatt noe problemer med tempoøkter pga irritasjon av akillesfestet på den ene foten (basketballkamp to dager etter sist maraton med en sår akilles var ikke et sjakktrekk!), derfor kuttet ut høyt tempo og løp i bakker, ikke noe stort tap med tanke på maraton i forhold til kortere løp, men gjør at det skal bli noe problemer å holde oppe høy fart over tid.

Uke 8/15: 4 – 5 økter per uke, og har løpt Intersportjoggen og Sørlandsløpet. Ny pers på Sørlandsløpet fra i fjor med 40 sekunder. Løpt 3 – 4 langturer på 25 – 30 km, disse øktene jeg manglet i fjor, så håper det skal gjøre at jeg holder farten oppe lengre i år. Sårheten i akilles har ikke utviklet seg til å bli noe verre heldigvis, men har gjort at jeg ikke har kunnet gjøre tåhev-øvelser da det provoserer for mye, også gått utover tempo-økter.

Uke 12/15: Klart å holde 4 – 5 økter per uke bortsett fra en uke på ferie da det kun ble 2 økter. Lengste langtur ble på 36km. Var med på Sokndal halvmaraton, en flat og rask løype på asfalt. Pøsregn hele løpet, men heldigvis ikke noe vind. Tiden ble 1.27:29, minuttet dårligere enn halvmaraton for et halvt år siden. Langturene gjorde at det ikke var noe problem å klare distansen, men klarte ikke holde oppe den snittfarten jeg forsøkte på.

Maraton: Flotte forhold med 11 – 15 grader under løpet og sol. Tiden ble 3.10:40, 17 sekunder pers og som forventet etter at jeg ikke har fått trent så hardt som planlagt før oppkjøringen startet. Hadde som mål å holde en fart på 4:20 – 4:30′/km for å komme inn på 3.09, men klarte ikke holde tempoet helt, litt for sakte jevnt over. Det positive var at jeg denne gangen klarte å holde et jevnt tempo hele veien.

 

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (15 votes cast)

6 Kommentarer

Hva kan manipulasjonsbehandling hjelpe meg med?

En britisk forskergruppe har gått gjennom tilgjengelig høy-kvalitets forskning for å finne hva det er bevist at manuelle terapier kan hjelpe for.  Denne artikkelen ble tilgjengelig 25. februar i år på «Chiropractic & Osteopathy«, et tidsskrift som gir klinisk relevant evidens-basert informasjon til kiropraktorer, osteopater og annet relevant helsepersonell.

Her skriver de i konklusjonen at mobilisering/manipulasjon kan hjelpe for:

  • Akutt, sub-akutt og kronisk lavryggssmerte
  • Migrene og cervikogen hodepine
  • Cervikogen svimmelhet
  • En rekke ekstremitetsplager (f.eks. skulder/hofte-plager, knesmerter, ankel-overtråkk)

Chiropractors are extremely fortunate in these times of evidence based health care.  There was a time, not long ago, when there was little or no evidence to support the practice of manipulation that is the mainstay of chiropractic practice (Haldemann & Underwood, 2010).

Hva manipulasjonsbehandling kan hjelpe med skal ikke blandes med hva kiropraktikk kan hjelpe med.  At det kun blir denne type pasienter som bør komme til konsultasjoner blir feil.  Med 5-års universitets-utdannelse + turnus med hovedfokus på nerve-muskel-skjelett lidelser så har man en unik kompetanse innen feltet som bør utnyttes.  Det er ikke alle man bestemmer seg for å behandle med mobilisering/manipulasjon etter undersøkelsen: råd, forklaringer, avdramatisering, videre utredning/henvisning, tverrfaglig samarbeid etc er vel så viktige deler av repetoaret til en kiropraktor.

Det er flott med en slik oppsummering da retningslinjer fra den beste tilgjengelige forskningen er nyttig for å holde seg klinisk oppdatert.  Det som er synd er at de ofte i forsøkene tar ut en liten del av behandlingen og tester effekt, men slik foregår det ikke som regel i praksis.  For å vurdere effekten av kiropraktorbehandling og manipulasjonsbehandling er kanskje ikke randomiserte kontrollerte studier alltid den beste metoden, som jeg har gått mer innpå her.

Å ta en del av behandlingen ut av hele pakka når man forsker på effekt vil ikke gi et riktig bilde av virkeligheten.  Trening/ øvelser/ holdning er for eksempel ofte en meget viktig bit av behandlingen, forskningsresultatene viser at trening sammen med manuell terapi (avhengig av diagnose og årsak) er mer effektiv enn bare ett av tiltakene.  Og behandler man en person med en effektiv behandling, men personen går tilbake og gjør akkurat det samme som forårsaket plagene til å begynne med, så kommer man ikke så langt i lengden.

En kommentar til forskningen fra Haldemann og Underwood kan leses her.

Referanser:

HALDEMANN S & UNDERWOOD M (2010).  Commentary on the United Kingdom evidence report about the effectiveness of manual therapies.
Chiropractic & Osteopathy, 18(4)

BRONFORT G, HAAS M, EVANS R, LEINIGER B & TRIANO J (2010).  Effectiveness of manual therapies:  the UK evidence report.
Chiropractic & Osteopathy, 18(3)

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 8.6/10 (16 votes cast)

,

1 Kommentar