Arkiv for jan, 2010

Spinal stenose – råd for selvhjelp

På norsk kan spinal stenose best oversettes til trang ryggkanal.  Stenosen forårsaker trange forhold for nervene som passerer området og er som oftest pga degenerative forandringer.  Degenerativ stenose kjennetegnes av blant annet påleiring av bein rundt bueleddene, økt tykkelse på ligamentene i ryggmargskanalen og utsiving av mellomvirvelskiven.  Som oftest kommer disse aldersforandringer i korsryggen, men kan og skje i nakken.  Man må også utelukke en degenerativ spondylolistese som en kompliserende faktor.

Den typiske pasienten er:

  • Over 60 år og merker gradvis at han ikke orker å gå eller stå over lengre tid.
  • Ved gange vil spinal stenose forårsake nedsatt nerve- og blodforsyning til bena og når han sitter bakoverlent vil ekstensjon forårsake anatomisk trangere forhold for ryggmargen.
  • Gradvis kan personen kjenne brennende smerter i ryggen/bena, nummenhet eller prikking.
  • Å bøye seg framover når personen går eller sitter vil som regel hjelpe på plagene da det gir bedre anatomisk plass for nervene.

Undersøkelse: Det er viktig med en grundig nevrologisk undersøkelse av muskelkraft, sensibilitet, reflekser, propriosepsjon og generell balanse.  Nedsatt sensibilitet kan gjøre at man ikke kjenner så godt når man får et sår og kan føre til infeksjoner og andre komplikasjoner.  De degenerative forandringene kan sees på et røngten bilde, men CT eller MR vil gi et mye mer detaljert bilde over hva som foregår i ryggmargskanalen.

Behandling: Konservativ behandling anbefales så lenge det ikke har blitt så alvorlig at operasjon er nødvendig (alvorlige symptomer kan være at man mister balansen når man går eller har problemer med vannlating).  Før man velger behandlingstiltak vil man teste din stabilitet i det affiserte området, holdningsforandringer og annet som kan påvirke nerve-muskel-skjelettapparatet.

  • Man kan selvsagt ikke gjøre ryggen «ung» igjen, men å redusere funksjonsnedsettelsen kan ha stor betydning for personens evne til å gjøre dagligdagse aktiviteter og jobb og redusere sjansen for enda mer plager.  Behandlingen hos kiropraktor vil ikke øke den anatomiske størrelsen i kanalen, men redusert irritasjon i området fra behandlingen  fører til redusert inflammasjon og mindre ødem i området, noe som og kan oppta plass og gi pasienten symptomer.  Elementer man vil ta tak i kan for eksempel være dårlig holdning, redusert leddbevegelighet, svake stabiliserende muskler, sekundære plager osv.
  • NB: har man fått en slik diagnose er det lett for at man skylder alle symptomene på spinal stenose, men man kan ha flere plager på en gang.  For eksempel kan stenosen gå utover gangfunksjonen i det ene benet, føre til at man ubevisst overbelaster det andre og utvikler problemer her.  Siden symptomene ofte blir bedre når man sitter i ro og bøyd framover kan man utvikle sekundære plager fra mer stillesitting med dårlig holdning.

First, find and treat what is not stenosis. The presence ofleg pain does not necessarily mean that the clinically mostrelevant symptoms are the result of nerve root compression.Because mechanical back pain is ubiquitous, persons who haveleg disorders ranging from diabetic neuropathy to peripheralvascular disease to polyarthritis may be misdiagnosed as havingspinal stenosis. The back pain component of clinical «stenosis»may result from mechanical pain generators such as the sacroiliacjoints, facet joints, hip joints, trochanteric bursas, or gluteusmedius tendons (Haig & Tomkins, 2010).

Råd for hva man kan gjøre selv:

  • Mobiliseringsøvelser, f.eks. katt/hund-øvelse – stå på alle fire og bøy og strekk rygg og nakke for å vedlikeholde bevegelse
  • Sykle, f.eks. på ergometersykkel hjemme.  Mens gange ofte er for smertefullt så vil sykling ofte kjennes godt ut pga den lette bøyen i ryggen.  Er viktig å finne en noenlunde smertefri aktivitet man kan gjøre så man holder seg i bevegelighet.
  • Nervemobiliserings-øvelser som kiropraktoren kan gi deg for å «rive opp» sekundær adhesjon/ glidningsmotstand og gjenopprette vaskulær funksjon.
  • Stabiliserende ryggøvelser og funksjonelle øvelser for korrekt bevegelsesmønster kan hjelpe med å unngå for mye ekstensjon i ryggen.

Trykk her for en fin full-tekst oppsummering (på engelsk) av spinal stenose.

Haig & Tomkins (2010) har gått igjennom diagnose og behandlingsrutinene for spinal stenose.  De påpeker at kriteriene for diagnose er mangelfull og må jobbes videre med:

Research on spinal stenosis almostalways uses imaging to establish the diagnosis. However, theinclusion criterion is typically based on an opinion of a radiologistor surgeon who reviewed the images rather than some stated definition.

De promoterer sterkt for mer forskning for konservativ behandling av spinal stenose:

Insufficient research into conservative treatments has resultedin lack of clinical standards. This may cause primary care physiciansand surgeons to deemphasize conservative care. Without standardsfor conservative care, there is a serious gap in the validityof studies that attempt to compare operative with nonoperativecare. Policy makers should consider the value of research andpromotion of treatments that prevent the need for operationsrather than simply validating the operations.

Referanser:

KATZ, JN & HARRIS, MB (2008).  Clinical practice.  Lumbar spine stenosis.
The New England Journal of Medicine, 358(8), 818 – 825.

HAIG, AJ & TOMKINS, CC (2010).  Diagnosis and management of lumbar spine stenosis.
The Journal of the American Medical Association, 303(1), 71 – 72.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 9.6/10 (16 votes cast)

,

Ingen kommentarer

Kommer det fra muskler eller ledd? Så enkelt er det ikke!

Jeg får ofte spørsmålet om plagene kommer fra muskler eller ledd.  Helsepersonell som burde vite bedre er nok generelt ikke flinke nok til å forklare til folk at det ikke er så enkelt, da vi stadig hører at «dette kommer fra musklene og du må gå til en fysioterapeut» og «dette kommer fra leddene og du må gå til kiropraktor»…

Ved å lese de forskjelllige postene mine vil dere forhåpentligvis forstå at det ikke er så enkelt.  Særlig denne posten med en forenklet illustrasjon av en «låsning»/ «funksjonsbasert spinal lesjon» kan være nyttig for å forstå at det er et samspill mellom ledd, nerver og muskler og ikke det ene eller det andre.  Og posten om tennisalbue kan kanskje hjelpe folk å skjønne at å bare ta bort smerten på enklest mulig måte ikke alltid er det lureste hvis man virkelig vil bli frisk.

Følelsen av smerte produseres i hjernen, det er ikke en smerte fra muskler, ledd eller nerver – men signalene fra disse vil selvsagt påvirke om vi vil kjenne smerte eller ikke.  Et enkelt eksempel er at hvis man slår seg, så vil smertefølelsen ofte reduseres ved å stryke raskt fram og tilbake over området.  I tillegg vil tidligere skade i samme området, hvilken kontekst skaden skjer i etc og påvirke hvordan man graderer og beskriver smerten.  En bra bok om smerte er The Sensitive Nervous System av David S Butler (2000).  Det beste er å starte med Explain Pain av samme forfatter samt Lorimer Moseley (2003): En fin introduksjon til temaet som har som mål å få folk til å forstå hva som skaper smerten, da dette i seg selv ofte hjelper personen.  Boken er nyttig for både klinikere og andre.

Referanser:

BUTLER D, MOSELEY L (2003).  Explain Pain
Noigroup Publications: Australia

BUTLER D (2000).  The Sensitive Nervous System
Noigroup Publications: Australia

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (15 votes cast)

, , , ,

Ingen kommentarer

Bra kronikk om sykefraværet

Håkon Lasse Leira, overlege på St. Olavs Hospital har en bra kronikk om sykefraværet.

Viktige poeng i kronikken er at:

- Sykefraværet ikke er noe særlig høyere enn for 40 år siden.

- Vi har høyere yrkesdeltakelse enn noe annet land, som naturligvis fører til økt utgifter til sykefravær.  Men det er jo bedre økonomisk for samfunnet at folk er i jobb enn å for eksempel være 100% uføretrygdet, selv om noen kanskje da trenger noen flere sykedager i året.  Det er også her IA-avtalen har fungert med å holde flere eldre i arbeid og få flere funksjonshemmede i arbeid, som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost om IA-avtalen.

- Vi har en gjennomsnittslønn i Norge som er mye høyere enn de fleste andre land, som og fører til mer utgifter til sykefravær.

- I et land med høy produktivitet og lav arbeidsløshet slites det mer på arbeiderne da det er mangel på arbeidskraft og de man har må jobbe mer, for eksempel ved hjelp av mer overtid, flere arbeidsoppgaver og høyere tempo på jobb.  Dette vil og gå utover de svakeste:

Forbedringer i arbeidsmiljøet gjennom innføring av ny teknologi blir oppveid av økte krav til arbeidstempo. De som ikke henger med faller ut, fordi det ikke finnes noen «lettere» jobber lenger. Kravet til effektivitet, også i det offentlige, har ført til at jobber som tidligere kunne passe noen med redusert arbeidsevne, er borte

Han kommer også med noen forslag til hvordan vi kan få flere av de som ikke kan klare 100% i arbeid:

For å skape slike jobber må det offentlige opprette dem i egne virksomheter og dessuten gå inn med støtte til private bedrifter slik at det blir attraktivt å skape nye arbeidsplasser for dem dette gjelder. Da vil også noen av de fem prosent som står for 80 prosent av fraværet kunne fortsette i arbeidslivet noen år til. Dette vil være en satsing på forebyggende arbeid som både vil få ned fraværet og utgiftene til det.

VN:F [1.9.13_1145]
Rating: 10.0/10 (14 votes cast)

Ingen kommentarer