Kortison er kjemisk produsert kortisol, et av kroppens naturlige «stresshormon». Kortisol er viktig for kroppens stressrespons (øker blant annet blodtrykket og blodsukkeret), er høyere om morgenen for at du skal våkne, det er anti-inflammatorisk og senker kroppens normale immunrespons. Hormonet hjelper med å opprette homeostase etter en stress-situasjon, men ved langvarig og uhensiktsmessig stress vil langvarig økt kortisol utskillelse ha negative fysiologiske følger.
Kortison er et medikament innen gruppen kortikosteroider og brukes for dets anti-inflammatoriske egenskaper. Ved triggerpunkter, betennelse av slimposer eller sener sprøytes ofte kortison inn i det betente området for umiddelbar smertelindring.
Så kortisonsprøyter kan gjøre at du ganske raskt kan bli kvitt den ubehagelige smerten ved for eksempel tennisalbue, men betyr dette at du bør ta den?
Bisset el al (2006) sammenlignet terapiene mobilisering og øvelser, kortisonsprøyter og vent-og-se holdning for tennisalbue. Hele artikkelen kan lese her.
Konklusjonen:
«Physiotherapy combining elbow manipulation and exercise has a superior benefit to wait and see in the first six weeks and to corticosteroid injections after six weeks, providing a reasonable alternative to injections in the mid to long term. The significant short term benefits of corticosteroid injection are paradoxically reversed after six weeks, with high recurrence rates, implying that this treatment should be used with caution in the management of tennis elbow.»
Så i korte trekk vil kortisonsprøyter kunne gi en kortvarig smertelindring, men husk at det som regel er en grunn til at kroppen sender signaler hjernen tolker som smerte! Hvis en person har fått tennisalbue eller liknende pga for eksempel for mye pianospilling eller tennisspilling med en dårlig teknikk, utstyr, oppvarming etc vil det ikke hjelpe å hemme den fysiologiske betennelsesreaksjonen og samtidig gå tilbake å gjøre den aktiviteten som provoserte fram plagene til å begynne med. I kortison gruppa ble det gitt råd om ergonomi og ikke gå tilbake til provoserende aktivitet for tidlig, men allikevel har det hatt dårligst langvarig effekt. Det står ikke om kortisonen har blitt gitt «blinded» eller «ultrasound guided»: altså om de har stikket nålene inn i området med eller uten ultralydbilde til å guide de til det betente området, noe som man gradvis innser har en stor betydning hvis man søker artikler på pubmed som sammenligner dette.
Plagene til en pianospiller kan ha blitt forverret/oppstått ved for eksempel en framoverbøyd holdning og innoverroterte armer/skuldre som fører til en uhensiktsmessig bruk av musklene til fingrene. Holdningen kan og ha vært forårsaket av feil stolhøyde. Kanskje har man økt treningsmengden altfor raskt og senefester har ikke klart å tilpasse seg den økte dragkraften fra musklene enda. I tillegg har man mer diffuse medvirkende årsaker som økt stress som kan komme fra tidspress, dårlig kosthold osv osv. Så det er mange faktorer å ta tak i, fremfor å bare bli kvitt smerten og ikke lytte til kroppens signaler, det blir som å tape over varsellampen på dashbordet på bilen din istedenfor å finne ut hvorfor det lyser. Nå kan det jo være tilfeller hvor kortisonsprøyter kan være indikert, men man bør tenke nøye over årsakene til at man har plager først, og forsøke å gjøre noe med dette også. Særlig med tanke på bivirkningene fra ukritisk bruk av kortisonsprøyter, diskutert i denne artikkelen av Nichols (2005).
Som kiropraktor vil man i tillegg korrigere leddlåsninger for å optimalisere funksjonen. Har man nedsatt bevegelighet i leddene, og musklene gang på gang jobber fra et uhensiktsmessig utgangspunkt, blir det som å kjøre med bremsene på.
Referanse:
BISSET L, BELLER E, JULL G, BROOKS P, DARNELL R and VICENZINO B (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, doi:10.1136/bmj.3861.584653.AE.
NICHOLS AW (2005). Complications associated with the use of corticosteroids in the treatment of athletic injuries. Clinical Journal of Sports Medicine, 15 (5), 370 – 375.
Siste kommentarer