Nakkesmerter? Bevegelse bedre enn piller
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning, Generelt, Kiropraktikk den 15 januar, 2012
Beste medisin for akutte- og subakutte nakkesmerter er ikke medisin i pilleform, men kiropraktorbehandling og øvelser, viser forskning publisert i Annals of Internal Medicine. Resultatene gjaldt både på kort og lang sikt på reduksjon av smerte og bedring av funksjon.
- 3/4 av befolkningen vil oppleve nakkesmerter i løpet av livet deres, og plagene har en negativ effekt på produktivitet og livskvalitet forteller forfatterne. Cochranestudier rapporterer om utilstrekkelig forskning på effekten av vanlige brukte behandlingsmetoder som hjemmeøvelser og smertestillende. Det samme gjelder for manipulasjonsbehandling, og det er mange som går til kiropraktorer for nakkesmerter. Målet med studiet var derfor å teste hypotesen at manipulasjonsbehandling var mer effektiv enn medisiner eller hjemmeøvelser med råd for akutte- og subakutte nakkesmerter.
- De 272 personene i studien var fra 18 – 65 år med mekaniske uspesifikke nakkesmerter av 2 – 12 ukers varighet. Se under metode for flere detaljer.
- Resultat: Kiropaktorbehandling over en 12 ukers periode førte til en større reduksjon i smerte enn smertestillende medikamenter et helt år etter behandling. Gruppen som fikk hjemmeøvelser og råd hadde også omtrent den samme reduksjonen i smerte som gruppen som fikk manuell behandling.
- Konklusjon: For å redusere akutte- og subakutte nakkesmerter er manipulajonsbehandling og øvelser like effektive og mer effektivt enn smertestillende medikamenter.
Pragmatisk studie: Dette er en godt gjennomført studie som gir større styrke til funnene. Studien heller mer mot en pragmatisk studie som relaterer mye mer til en reell livssituasjon enn eksplanatoriske studier som ser mer etter hva og hvordan en del av en behandling virker i en ideell situasjon. Derfor er studien bedre egnet til å fortelle oss om vi skal gjøre tiltakene/behandlingen til en vid gruppe av pasienter. Den er hyggelig lesing for kiropraktorer da de tiltakene man oftest bruker: manuell behandling, råd og hjemmeøvelser er det som er mest effektiv.
Avdramatisering og råd: Denne studien hadde ikke en kontrollgruppe, men tidligere studier er blitt gjort for å se at medisiner og øvelser har en større effekt enn placebo. Samtidig så er en viktig del av jobben gjort med en gang pasientene er kommet med i studiet: En avgjørende del av behandlingen er avdramatisering og forklaring av at disse uspesifikke nakkesmertene ikke er noe farlig. En person med sterke nakkesmerter og problemer med å bevege i nakken kan være redd for å bli lam. Det kan være selvsagt for mange at det ikke skal skje, men ikke alle. Avdramatiserende forklaring roer ned og er med og hindrer sjansen for langvarige plager og den onde sirkelen man kan komme inn i. Så med en gang noen er kommet inn i studiet har man allerede påvirket utfallet så det blir annerledes enn man ikke hadde gjort noe, det må det observasjonsstudier til for å se på.
Bivirkninger: Andel bivirkninger var lik i alle gruppene. Gruppen som fikk øvelser og manipulasjonsbehandling rapporterte for det meste om bivirkninger relatert til muskel-skjelett-systemet, mens gruppen som fikk smertestillende (betennelsesdempende, muskelavslappende og av og til enda sterkere typer) rapporterte om bivirkninger av en mer systemisk type. Det er og verdt å nevne at gruppen som fikk smertestillende også brukte mer medisn etter intervensjonen var avsluttet. Bruk av betennelsesdempende over tid kan gi flere bivirkninger, det er uansett viktig å ta tak i årsakene og ikke kun tenke symptomdempende, men det er en annen diskusjon.
Oppsummering: Typiske tiltak for en person med akutte- og subakutte mekaniske nakkesmerter:
- En grundig sykehistorie og undersøkelse for å utelukke andre årsaker til smertene
- Avdramatisering og forklaring
- Behandling av affiserte områder
- Øvelser og råd
Trykk her for å se øvelsene som ble brukt i studiet.
Studiets økonomiske støtte kom fra National Institues of Health, de hadde ikke noen rolle i studiedesign, analyse, skriftlig arbeidet etc.
Referanse:
BRONFORT G, EVANS R, ANDERSON AV, SVENDSEN KH, BRACHA Y, GRIMM RH (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial.
Annals of Internal Medicine, 3;156(1 Pt 1):1-10.
Dessertmage
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Ernæring den 18 desember, 2011
Du trenger ikke være bekymret for om du vil orke desserten etter en stor julemiddag, den er det alltid plass til. To norske forskere har i en kommentar på Tidsskriftet.no sett på hvilke fysiologiske forklaringer man har for at det alltid ser ut til å være plass til noe søtt. Svarene er og relevante for lavkarbo-debatten som fortsatt pågår.
- Metthetsfølelsen påvirkes av trykket i magesekken, glukose (sukker) stimulerer akkommodasjonsrefleksen (se bilde) som reduserer trykket i magesekken og man føler seg ikke så mett lenger. I tillegg har vi lystrelaterte signaler som overstyrer kroppens regulering av sult og metthet for å ivareta et stabilt indre miljø for kroppen. Dette kan ha negative langvarige konsekvenser, men det er en annen diskusjon.
- I tillegg sitter «bremsen» på karbohydratinntaket helt nede i tynntarmen, mens fett absorberes høyere oppe, og kroppen vil reagere med en metthetsfølelse raskere på et måltid høyt i fett. Dette kan være en av årsakene til at lavkarbo-dietter gjør at man ikke legger på seg så mye, siden de ofte har et veldig høyt fettinnhold. I tillegg har vi det at kutter du helt ut karbohydrater som noen lavkarbodietter gjør i begynnelsen vil kroppen bryte ned protein for å få energi –> reduseres muskelmassen går du raskt ned i vekt –> man ser raskt at dietten fungerer og dette motiverer og kan gjøre det lettere å følge dietten. En annen diskusjon er om det er sunt med så mye mettet fett på lengre sikt, type karbohydrater vel så viktig, aktivitetsnivå osv osv.
I følge Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer øker salg av medisiner mot fordøyelsesplager i jula. Differensialdiagnosen øsofagitt for personer som kommer med brystsmerter og tilhørende symptomer bør man kanskje være ekstra på vakt for i jula. Her er deres forebyggende råd («fordøyelsens ti bud»):
- Ikke spis så mye at magen bokstavelig talt blir overfylt. Det fører til at maten skvulper tilbake til spiserøret og gir halsbrann. Spis heller mindre porsjoner oftere.
- Det er bedre å spise hovedmåltidet til lunsj enn sen middag.
- Ikke sleng deg på sofaen etter et (for) stort måltid. Det kan forårsake såkalt reflux, der magesyren flyter tilbake til spiserøret.
- Ikke spis for fort. Tygg maten godt og ta pause mellom hver bit. Det gir fordøyelsessystemet sjansen til å komme godt i gang før maten kommer ned i magen.
- Ikke spis for fet mat. For mye fett er en hovedgrunn til fordøyelsesbesvær. I øverste del av tynntarmen finnes det små «fettsensorer» som reagerer med å sette ned farten på fordøyelsen når fettdosen blir for høy. Det fører til oppblåsthet, kvalme og ubehag.
- Rødvinstoddy og akevitt er for mange et must i julen. Men husk at alkohol virker irriterende på magen, og tilpass mengden deretter. Ikke drikk på tom mage.
- Antall kaffekopper etter maten bør begrenses. Kaffe reagerer med magesyre, og skaper irritasjon i magen og fordøyelsesproblemer.
- Sigaren eller sigaretten etter et stort måltid kan gi fordøyelsesbesvær fordi giftstoffer fra røyken skylles ned i spiserøret.
- Kom deg opp og gå en tur etter at du har spist, ikke sett deg foran TV’en.
Bevegelse forbedrer fordøyelsen. - Ikke all julemat er fet og fæl. Kylling/kalkun, laks, tørket frukt og nøtter er sunt og godt for magen.
Hvordan forebygge fall
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 14 desember, 2011
Hvert år ramler halvparten av alle over 80 år. Det samme gjør én av tre over 65 år. Rundt ti prosent får alvorlige skader av fallet…Et hoftebrudd koster mellom 300.000 og en million kroner det første året, på grunn av oppfølging, behandling på sykehuset og også fordi funksjonen gjerne blir veldig svekket etterpå (forskning.no).
Forskning.no melder at det er mange årsaker til at folk faller. En forskningsgruppe fra NTNU har kartlagt rundt 400 risikofaktorer for fall. De kategoriserer risikofaktorene i indre og ytre faktorer. Eksempler på indre faktorer kan være medisinbruk, dårlig balanse eller syn. Ytre faktorer kan være dårlig lys eller tepper man kan snuble i. Som fysioterapeut i kommunen så jeg hvordan for eksempel et hoftebrudd kunne endre livssituasjonen totalt for en eldre bruker. Fallforebygging var en viktig del av jobben. Det er mange faktorer å tenke på, heldigvis er det mange man kan gjøre noe med også.
Norsk Kiropraktorforening melder om mange rygger på glattisen, som fører til økt pågang av pasienter pga fallskader. Lise Lothe, leder for Norsk Forening for Ryggforskning, understreker i artikkelen at kompresjonsbrudd i ryggsøylen både er underdiagnostisert og underbehandlet. Pasienten kommer ofte til deg med det de tror er vanlige ryggsmerter etter et fall, og på røntgen påvises en kompresjonsfraktur. Da er det viktig å sette i gang behandlingstiltak, vurdere fallforebyggene tiltak og videre utredning hvis man mistenker osteoporose (beintetthetsmåling).
Balanse: Balansesystemet består av hjernen, øyner, hud, muskler, ledd og vestibularsystemet. Balansen opprettholdes ved interaksjon mellom signaler fra disse. Mange eldre utvikler dysfunksjon i dette systemet. Hvis feilsignaler sendes til hjernen er den ikke i stand til å gjenskape et korrekt «kart» av verden i relasjon til kroppen. Hjernen vil da bruke et ukorrekt kart til å sende ut signaler til muskler om hvordan den skal hanskes med forandringer som skjer (mesteparten av dette skjer ubevisst). Forvirrende signaler til hjernen kan også føre til svimmelhet. Disse problemene i balansesystemet kan gjøre at en person lettere kan falle. Noen viktige områder som gir signaler til hjernen er nakken (hodeposisjon) og føtter/ankler (posisjon/bevegelse i forhold til underlaget).
I tillegg til balansesystemet trenger man nødvendig styrke og motorisk kontroll for å holde kroppen i balanse, også dette blir vanligvis svekket ved alderen.
Generelle tiltak for å forebygge fall:
- God bevegelse i ankel/fot – gjør generelle bevegelsesøvelser og tren opp balanse og styrke, eventuelt behandling for å gjenopprette bevegelse og funksjon. Ved behandling av eldre pleier jeg alltid å undersøke bevegelse i bena, uansett hva de kommer inn for. Særlig evnen til å løfte tærne/forfoten og møte bakken med hælen er viktig for ikke å snuble.
- Tren opp styrke i hoftemuskulatur – særlig kontroll over sidebevegelser er det viktig å holde ved like. Gjør øvelsene så funksjonelle som mulig, trene på bevegelser du gjør hjemme i løpet av dagen som å reise/sette seg, stå på ett ben etc.
- Stabile sko – type sko kan endre ankelstabilitet og informasjon fra føttene til hjernen. Viktige elementer er at sålen ikke er for glatt, relativt tynn innleggsåle så foten får informasjon fra underlaget, god knytting, bred hæl og stabil hælkappe.
- Sjekk øyne og øre – sørg for riktig styrke på briller hvis man bruker det, se at alt er som det skal med hørsel og øret (hvor vestibulærapparatet ligger).
- Sjekk hva slags tiltak kan gjøres hvis man har svimling. Mange typer svimmelhet kan behandles. «Krystallsyke» er et eksempel på noe som er lett å behandle, men hvor man har gått med det over lengre tid uten at noe er blitt gjort. Jeg har ofte fått inn pasienter med dette etter at bekjente tilfeldigvis har blitt behandlet for dette. Cervikogen svimmelhet er et annet eksempel. Ortostatisk hypotensjon kan gi svimling når man reiser seg, det er viktig å se på om man kan gjøre noe med årsaken (medisiner, lite blodvolum pga åreknuter, nerveskade pga diabetes, fysisk form etc)
- Tiltak i huset – godt med lys og bli kvitt fallfeller som løse tepper man kan snuble i. Håndtak i trapp og på bad. Ikke la ting ligge og flyte så man kan snuble i det. Har man et glatt gulv man kan gjøre noe med? Hyppig snømåking, sand og salt for å forhindre is på utetrapp og uteområder. De fleste fall skjer i hjemmet.
- Kosthold: Vitamin D er viktig for benbygging. Et generelt godt kosthold er og viktig da dårlig helse er en risikofaktor for fall.
Referanser:
NITZ JC & CHOY NL (2004). The relationship between ankle dorsiflexion range, falls and activity level in women aged 40 to 80 years.
Journal of Physiotherapy, 32,3, 121 – 125.
YARDLEY L, BEYER N, HAUER K, McKEE K, BALLINGER C, TODD C (2007). Recommendations for promoting the engagement of older people in activities to prevent falls.
Quality and safety in health care, 16(3):230-4.
Sammenheng med skiveslitasje og ryggsmerter?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 14 desember, 2011
Mange pasienter har fått en MR av ryggen som viser slitasjeskader i mellomvirvelskivene og bekymrer seg for at disse er årsaken til smertene og funksjonsplagene de opplever. Siden slitasje ofte blir verre med årene er de naturlig nok bekymret for at plagene bare kan bli verre. I friske mellomvirvelskiver er det ikke nerveendinger i de indre delene av skiven, mens degenererte skiver har større innvekst av nervefibre som kan gi økt nociceptisk stimuli og kan bidra til smertefølelsen.
En finsk studie som ble publisert i Spine i desember 2011 har sett på om det er en assosiasjon mellom skiveslitasje og korsryggssmerter blant unge voksne i Finland. Lavryggssmerter er vanlig hos unge voksne og mellomvirvelskivene hevdes å være en av primærårsakene til smertene, forteller studien. De hypotiserer at assosiasjonen mellom skivedegenerasjon og korsryggssmerter er høyere hos unge voksne enn eldre, da skiveslitasje er et aldersrelatert fenomen, og assosiasjonen hos voksne kan være forstyrret av naturlig slitasje pga jobb- og fritidsaktiviteter.
Assosiasjonen mellom skiveslitasje og lavryggssmerter hos voksne er kontroversiell da slitasjefunnene også er hyppig forekommende hos asymptomatiske personer, dette diskuteres også med flere referanser i introduksjonen til studien. Derfor er det også viktig at studiene tar hensyn til og justerer for andre konfunderende faktorer («tilsløringsfaktorer») for å styrke konklusjonen av studiet, det kan for eksempel være depresjon og røyking. Et annet eksempel: i et studie finner man en sammenheng mellom alkohol og hjerteinfarkt. Det kan være at de som drikker også røyker mer, og at røykingen kan være den viktigste sammenhengen. Dette kan man ta hensyn til i design-fasen (kun ikke-røykere) eller i den statistiske analysen.
Dette studiet fant at skiveslitasje var assosiert med korsryggsmerter, uavhengig av andre funn som kan gi smerte, som modic forandringer, prolapser, spondylolyse etc. Assosiasjonen var sterkere jo større slitasjeskadene var. På bakgrunn av disse funnene kan man fortelle en pasient med korsryggssmerter at en høy grad av skiveslitasje kan være en medvirkende årsak til smertene, men det er viktig å huske på at i studien så hadde 1/3 av pasientene med mest ryggsmerter ingen skiveslitasje, og mer enn 1/3 av de med minst smerte hadde påvist skiveslitasje.
Our results support the concept that intervertebral disc can be the tissue source of LBP, but it must be kept in mind that almost one-third of those in the two most painful clusters did not have DD, and that more than a third of those in the two least painful clusters did. Nevertheless, DD may be one of the contributing factors behind LBP among young adults. Yet, the presence of DD per se, especially mild degeneration at one level, is not enough to prove discogenic origin of LBP (Takatalo et al, 2011).
Andre faktorer som kan medvirke til korsryggsmerter er røyking, overvekt, dårlig/lite søvn, psykologiske stressfaktorer, psykososiale faktorer, generell dårlig helse og redusert mestringsevne. Fra tabellene er det kun presentert at de har justert for kjønn og sosioøkonomisk status, men det ser ut som de har tatt hensyn til bmi, røyking og kosthold i designfasen (redusering av konfunderende faktorer kan man gjøre både i design- og analysefasen av studiet). De har diskutert selection bias (er de som responderer annerledes enn de som ikke gjør det?) i studien, men mener effekten av dette på generaliseringen av resultatene er minimal (de har og data på de som ikke responderte). Annet å nevne er et ganske bredt konfidensintervall (tabell 6).
Konklusjon: du er aldri for ung til å tenke på å forebygge ryggplager, akkurat som med for eksempel hjerte/karsykdommer. Kiropraktoren kan hjelpe med råd og behandling for dette. Kiropraktorer har høy kompetanse på utredning og behandling innen muskelskjelettområdet. I denne sammenheng er det verdt å nevne at Norsk Kiropraktorforenings leder Jakob Lothe nettopp har kommet med et innspill til en ny stortingsmelding om velferdsutdanningene. Dette kan du lese mer om på NKF sine sider.
Referanse:
TAKATALO J, KARPPINEN J, NIINIMAKI J, TAIMELA S, NAYHA S, MUTANEN P, SEQUEIROS RB, KYLLONEN E, TERVONEN O (2011). Does lumbar disc degeneration on magnetic resonance imaging associate with low back symptom severity in young finnish adults?
Spine, 1:36(25):2180-9.
Bør degenerative meniskskader opereres?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 27 november, 2011
Menisken – støtdemper i kneet
I kneleddet finner vi to menisker som hjelper kneet å dempe støt og med stabiliseringen i kneleddet. Skade på menisken kan føre til økt belastning på leddbrusken og på lang sikt økt fare for slitasje i kneleddet. Skade kan skje akutt, ofte sammen med skader på korsbånd og sideleddbåndene. En krafig vridning i kneet mens foten står støtt i bakken er en typisk situasjon hvor menisken kan skades. Det kan også skje gradvis over lengre tid, redusert elastisitet gjennom årene kan føre til slitasje.
Intermitterende smerter ved knespalten, følelse av at kneet låser seg i full strekk, verre ved belastning og da særlig vridninger, er kjent som typiske symptomer på meniskskader. Denne videoen fra NHI (Norsk Helseinformatikk) viser en medial meniskskade. De mediale (nærmest midten av kroppen) meniskskadene er mest hyppige, da den er mindre bevegelig. Men de laterale (ytterste) meniskskadene er mer alvorlige, da denne er mer involvert i stabiliteten i kneleddet. På NHI sine sider fant jeg og en artikkel med tittelen unødvendige kneoperasjoner, relevant når man ser på om man bør operere degenerative meniskskader eller ikke. De presenterer to nyere studier som har sett på dette.
NB: Vi snakker om degenerative meniskskader som har skjedd over lengre tid i den eldre befolkningen, ikke om akutte store meniskskader, som for eksempel bøttehankruptur. Denne type skade har vist god effekt av operasjon og bør gjøres innen uker etter skaden har skjedd. Ved en akutt skade er en grundig sykehistorie og undersøkelse så raskt som mulig etter skaden viktig å gjennomføre. Man skiller ofte mellom skade i perifer rød sone som repareres lettere på grunn av god blodforsyning, og skade i den sentrale hvite sonen hvor skaden ikke repareres like greit. En skade i rød sone vil føre til oppfylling av blod i leddet, det blir ofte dårlig generell bevegelse i leddet mest pga hevelsen og smerten forbindet med dette, mens for eksempel en større ruptur uten blodoppfylling kan gi redusert ekstensjon, fjærende stoppfølelse og smerter i full strekk av kneet pga rupturen. Det kan og bli hevelse i kneet i det siste tilfellet sekundært til betennelse i leddkapsel. En MR kan vise grad av meniskskade, eventuelt artroskopi hvis operasjon vurderes.
Men over til degenerative meniskskader og studiene som ble presentert igjen:
A meniscal tear is a frequent orthopedic diagnosis, and arthroscopic partial meniscectomy is the most frequent surgical procedure performed by orthopedic surgeons in the United States, with more than 50% of the procedures performed in patients 45 years of age or older (Englund et al, 2008).
Det utføres veldig mange meniskoperasjoner, men det er ikke nødvendigvis menisken som forårsaker plagene til pasienten. Studien fra Englund et al (2008) så på prevalensen av meniskskader i den generelle voksne befolkning, og om det var noen assosiasjon med meniskskader og slitasjegikt og symptomer fra kneet.
Our data from a large sample of community-dwelling adults who were not selected on the basis of knee or other joint problems underscore the high prevalence of this condition among older adults, frequently in the absence of symptoms (Englund et al, 2008).
De konkluderer med at meniskskader er vanlige blant voksne og eldre personer, enten personen har knesymptomer eller ikke, og finnes ofte sammen med slitasjegikt. Klinikere som bestiller MR-bilder av kneet må ta hensyn til at det er en høy prevalens av tilfeldige meniskrupturer når de skal tolke resultatene og bestemme seg for videre tiltak. Les studien i full-tekst her.
The increased use of MRI for the assessment of knee symptoms may result in considerable confusion, since it may be difficult to discriminate beween symptoms associated with a meniscal tear and those associated with another cause; this discrimination may be particularly complicated by the strong association between meniscal damage and the presence of knee osteoarthritis, an association that was seen in this study and others (Englund et al, 2008).
Vi ser en assosiasjon med meniskskade og slitasjegikt. Slitasje i kneet kan gi smerter, stivhet og redusert knefunksjon. Operasjon, med samtidig reparasjon av meniskskade er en vanlig behandling for dette. Men fjerning av meniskvev kan og gi fare for økt slitasje på sikt. Derfor bør operasjon for disse plagene være bedre enn konservativ behandling før man forsøker dette. Kirkley et al (2008) har gjort en studie hvor man sammenligner operativ behandling med påfølgende konservativ opptrening med kun konservativ behandling («optimized physical and medical therapy alone with arthroscopic treatment in addition to optimized physical and medical therapy»).
..no benefit was conferred by surgery among the subgroup of patients with mechanical symptoms of catching or locking. A post hoc analysis of patients with more severe radiographic disease (Kellgren-Lawrence grade 3 or 4) also found no benefit of surgery (Kirkley et al, 2008).
Vi ser at de pasientene med typiske symptomer på meniskskade («catching or locking») som fikk operasjon ikke var noe bedre etter to år enn gruppen som ikke hadde operasjon.
..patients assigned to arthroscopic surgery were no more likely to improve with respect to physical function, pain, or health-related quality of life than were those assigned to the control group (Kirkley et al, 2008).
Dette gjaldt også for pasientgruppen generelt. Operasjons-gruppen var bedre etter tre måneder, men ikke etter dette i løpet av toårsperioden – korttidseffekten var forventet av forskerne pga sham surgery er assosiert med en stor korttids placeboeffekt. Forfatterne kommenterer at 32% av pasientene som ble vurdert for studien ble eksludert, som kan være en svakhet i studien. Men når det er snakk om operasjon er det viktig at slike strenge kriterier blir brukt da subgruppering er viktig når man skal vurdere effekt av operasjon. Derfor kan resultatet alikevel overføres til den generelle befolkningen, som de og nevner. I konklusjonen stilles det spørsmål ved den utstrakte bruken av artroskopisk behandling for slitasjegikt i kneet. Konservativ behandling bør i alle fall forsøkes først da det har vist like stor effekt. Compliance med konservativ behandling kan være en utfordring, særlig for pasienter som kanskje ikke er vant til å trene, men det er en annen diskusjon. En nøyere subgruppering med tanke på hvem er kandidat til operasjon eller ikke kan og forskes videre på. Les hele studien her.
The results of the present trial, along with the results of Moseley et al., call into question the widespread use of arthroscopic treatment for osteoarthritis of the knee (Kirkley et al, 2008).
Referanser:
KIRKLEY A, BIRMINGHAM TB, LITCHFIELD RB, GIFFIN JR, WILLITS KR, WONG CJ, FEAGAN BG, DONNER A, GRIFFIN SH, D’ASCANIO LM, POPE JE, FOWLER PJ (2008). A randomized trial of arthroscopic surgery for osteoarthritis of the knee.
The New England Journal of Medicine, 11;359(11):1097-107.
ENGLUND M, GUERMAZI A, GALE D, HUNTER DJ, ALIABADI P, CLANCY M, FELSON DT (2008). Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons.
The New England Journal of Medicine, 11;359(11):1108-15.
Jobb for helsa!
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 3 november, 2011
Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet og NAV har startet en kampanje som «ønsker å sette fokus på forebygging og oppfølging av sykefravær». Forskning viser at arbeidstakere som holder noe kontakt med arbeidsplassen gjennom sykemeldingsperioden kommer raskere tilbake i fullt arbeid (og forhåpentligvis har lavere residiv?). Målet med kampanjen er derfor å bedre helsa og redusere sykefraværet. Nettsiden har informasjon for både arbeidsgiver, arbeidstaker, bedriftshelsetjenesten og sykemelder. Fokus er på bedre kommunikasjon mellom partene og tettere oppfølging for å få arbeidstaker raskere tilbake i arbeid og hvordan man kan forebygge at man kommer i fare for sykemelding.
Nettsiden som er enkel i bruk finner du her.
Behandling for hodepine
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt, Kiropraktikk den 5 oktober, 2011
Hvorfor får vi hodepine og hva kan man gjøre med det? På Forskning.no er det publisert en informativ artikkel med forklaring på de mest vanlige typer hodepine som du kan lese ved å trykke her. På Norsk Kiropraktorforenings hjemmeside kan du og lese om flere typer hodepine og behandling for disse.
Ved Norsk Kiropraktorforenings høstkurs i forbindelse med landsmøte 2011 var hodepine hovedtema, en oppsummering av hva som ble gjennomgått finner du her.
Cervikogen (nakkerelatert) svimmelhet
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Kiropraktikk den 20 september, 2011
Cervikogen svimmelhet betyr svimmelhet i kombinasjon med nakkeplager. Teorien er at feilfunksjon i signalene fra nakken til hjernen kan forårsake svimmelhet. Feilfunksjonen kan for eksempel komme av mekaniske, degenerative eller inflammatoriske årsaker. Svimmelheten er ofte mer en følelse av ustøhet enn den intense svimlingen man for eksempel kan oppleve med krystallsyke. Kroppen er avhengig av signaler fra blant annet nakken i kombinasjon med synsinformasjon og balanseorganet som ligger i det indre øret for å holde balansen. Det er mye sensorisk informasjon fra øvre nakke-området, særlig de dype nakkemusklene som har forbindelser til flere automatiske reflekser. I tillegg til balansen er det for eksempel viktig med informasjon fra øvre nakke for å holde øynene i en horisontal stilling. En enkel test for å kjenne hvordan en refleks som har med nakkemuskler og øynene virker, er å holde fingrene lett på musklene rett under hodebunnen. Hvis du så ser raskt opp med øynene uten å bevege hodet kan du kanskje kjenne hvordan musklene strammer seg, klar til å ekstendere hodet i samme retning som øynene går.
En reproduksjon av svimmelheten ved test av nakkebevegelser og liknende mekaniske tester kan styrke mistanken om cervikogen svimmelhet. Behandlingen går da ut på å normalisere leddbevegelsen for å redusere muskelspenninger og normal sensorisk funksjon for en redusert svimmelhet. Det vil variere fra person til person hva tiltakene er etter hva man tror kan ha forårsaket de kliniske funnene, men i tillegg til leddjustering kan den ofte inneholde ergonomiske tiltak (holdning/funksjon), behandling av triggerpunkter (SCM og trapezius nevnes ofte) som reproduserer svimmelheten, øvelser (for redusert styrke/kontroll over dype nakkemuskler) og adressering av psyko-sosiale faktorer.
Diagnosen har vært kontroversiell da det ikke er noen spesifikk test for å fastslå diagnosen. Et par norske kiropraktorer har nettopp fått publisert master-oppgaven sin i Chiropractic & Manual Therapies, deres systematiske gjennomgang av litteraturen på området konkluderer med at det er moderat dokumentasjon for at manuelle teknikker, da særlig mobilisering og leddmanipulasjon av ryggraden, er effektiv for cervikogen svimmelhet. Veldig bra at de norske kiropraktorene har bidratt til å dokumentere effekten på en hyppig problemstilling blant kiropraktorpasienter.
There is moderate evidence to support the use of manual therapy, in particular spinal mobilisation and manipulation, for cervicogenic dizziness. The evidence for combining manual therapy and vestibular rehabilitation in the management of cervicogenic dizziness is lacking. Further research to elucidate potential synergistic effects of manual therapy and vestibular rehabilitation is strongly recommended (Lystad et al, 2011).
Les mer om prosjektoppgaven i en artikkel på NKF sine sider, og full-tekst .pdf her.
Referanse:
LYSTAD RP, BELL G, BONNEVIE-SVENDSEN M, CARTER CV (2011). Manual therapy with and without vestibular rehabilitation for cervicogenic dizziness: a systematic review.
Chiropractic & Manual Therapies, 19(1):21. [Epub ahead of print]
Medisiner for muskel-skjelettplager
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 18 september, 2011
Ibux, paracet, voltaren, paralgin forte, naproxen er kjente navn på smertestillende som hyppig konsumeres av folk med muskel- og skjelettplager. Den fysiske smerten du kjenner ved muskel- og skjelettplager ønsker man gjerne å bli kvitt så fort som mulig. Men kan smertestillende medikamenter virke mot sin hensikt, selv om smerten kan reduseres ganske raskt? Det er mange hensyn å ta før man bestemmer seg for om man bør ta smertestillende tabletter eller ikke.
The Cochrane Library publiserte nettopp en rapport med navnet «single dose oral analgesics for acute postoperative pain in adults». Den viser at de smertestillende medisinene nevnt ovenfor er effektive i å redusere smerte. Effekten av smertestillende er målt hos pasienter som nettopp har vært gjennom operasjon på sykehuset eller vært hos tannlegen for trekking av visdomstenner. Dagbladet har kommentert funnene i en artikkel med navnet «Disse medisinene virker best mot smerte«, her nevnes og noen bivirkninger man bør ta hensyn til. Men det er ikke bare disse generelle bivirkningene man må vurdere, det er viktig å ta hensyn til hvorfor man har smertene og hva en slik effektiv redusering av smertene som de smertestillende tablettene gir kan føre til.
Vet du hvordan disse tablettene virker?
- Ibuprofen (ibux/ibumetin), Diklofenak (voltarol/voltaren) og Naproxen er kjente smertestillende tabletter som er betennelsesdempende (NSAIDs: non-steroidal anti-inflammatory drugs). De hemmer aktiviteten av enzymet cyclooxygenase, dette fører til redusert prostaglandin-produksjon som gir mindre smerte. Men prostaglandiner har effekt på annet enn bare smerte, blant annet i produksjon av magesyre og blodplatefunksjon og blodgjennomstrømming i nyrene. Reduksjon av cyclooxygenase påvirker også andre substanser som er virksomme i inflammasjon, enn bare smerten du vil bli kvitt. Derfor kan bruk av betennelsesdempende gi bivirkninger som svekkelse av slimhinnen i magen (magesår), reduksjon av nyrefunksjonen (påvirker hjertemedisiner) eller en økt blodfortynnende effekt (farlig i kombinasjon med Marevan som brukes for å forebygge blodpropp).
- Parecetamol virker mer sentralt (sentralnervesystemet – redusere produksjon av prostaglandiner, påvirker temperaturregulering i hypothalamus) enn betennelsesdempende som har sin hovedeffekt mer perifert. Virkemåten er ikke fullt ut forstått, men det er færre bivirkninger enn ved betennelsesdempende medikamenter som ibux og diklofenac. Den brukes ofte for mild smerte (c-fiber smerte) fra hodepine, muskelsmerter og feber. Den største faren er ved en betydelig overdose som kan gi leverskader.
- Opioider som Paralgin Forte og Pinex Forte (Kodein + Paracetamol) fås kun på resept. Disse har effekt på sentralnervesystemet og reduserer produksjonen av prostaglandiner. De skal kun tas i samråd med fastlegen og man må følge nøye med på effekt og bivirkninger i vurderingen.
Dette var en kort introduksjon til hvordan disse tablettene virker, forhåpentligvis kan det hjelpe så du forstår hvorfor det er viktig å opplyse din lege eller farmasøyten på apoteket hvilke legemidler du allerede bruker før du starter med noen nye.
Jeg er sunn og frisk, da gjør det vel ikke noe om jeg tar betennelsesdempende medisiner for den akutte smerten min?
I artikkelen fra Dagbladet står det at resultatene er overførbare til akutt smerte som skyldes skade, for eksempel en forstuet fot. Fra artikkelen kan man få inntrykk av at det er helt greit å ta smertestillende for å redusere smerten, så lenge man er ung (flere bivirkninger hos eldre) og ikke har risiko for bivirkninger. Det er alikevel mange elementer som du må vurdere før du tar tablettene.
- Smertene kan være så ille at du ikke får sove flere netter på rad. Om natten skjer det mange reparasjonsprosesser i kroppen, ved dårlig søvn blir reparasjon av muskel-skjelettskader ikke så høyt prioritert (Muskelskjelettsystemet er et av de laveste systemene i kroppens hierarki) og smerten hindrer tilhelning som øker faren for langvarige smerter. Dårlig søvn kan gi økt stress og du kan komme inn i en ond sirkel. Her vil smertestillende muligens være lurt for en liten periode for å få et bedre resultat på lang sikt.
- Eksempelet i Dagbladets artikkel var en forstuet fot. Bruk av effektive smertestillende kan føre til redusert betennelse og litt bedre funksjonsevne. Dette kan føre til at du oppnår normal bruk av foten raskere og hindrer sekundære plager. Men samtidig så kan tablettene redusere smertene så effektivt at du overbelaster det skadde vevet og det tar lengre tid å tilheles. Kroppens naturlige smertesignaler for å stoppe deg i å gjøre noe som skader vevet har du blokkert.
- En kiropraktor ser ofte pasienter med akutt vondt i ryggen. Behandlingen går ut på å gjenopprette normal funksjon, men ikke nødvendigvis bli kvitt den naturlige smerten i de tilfeller hvor det er skadet vev, selv om det ofte er pga smerten at pasienten kommer. Vil det være lurt å ta smertestillende som effektivt blokkerer smertesignalene, og fører til at personen gjør aktiviteter som det skadde vevet ikke tåler enda?
- En person jobber i «kassa på Rema» og har fått smerte i skulder eller albue. Smertestillende tar effektivt bort smerten så hun kan jobbe videre. Er dette lurt hvis hun fortsetter med det som har forårsaket smertene til å begynne med, på lang sikt kan hun utvikle en kronifisering av plagene og degenerative skader som for eksempel en tendinose. Ville det ikke vært bedre å se om det var noe med arbeidsstillingen, stressnivå, bevegelse, holdning, fysiske kapasiteten som burde gjøres noe med?
Fottøy
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Generelt, Kiropraktikk, Maraton den 7 september, 2011
Valg av sko og innleggssåler, hvilken betydning har anisomeli/benlengdeforskjell og fotstilling? I dette innlegget vil jeg etterhvert forsøke å belyse temaet med diverse artikler og liknende jeg kommer over. Kan alt av skjevheter og feilstillinger bare forklares og fikses mekanisk eller kan kroppens tilpasninger over tid gjøre dette litt for simpelt?
Skadeforebygging for løpere: Ryan et al (2011) har sett på hypotesen om at nøytrale føtter bør ha nøytrale løpssko, mens sterkt overpronerte føtter trenger sko med maksimal støtte mot dette for å redusere antall dager borte fra trening pga smerte. For å se denne studien i full-tekst kan du trykke her.
For the runners classified as having a neutral foot posture, there were greater levels of pain reported by those wearing the motion control shoe throughout the duration of the 13-week training period (main effect for shoe). However, the neutral shoe resulted in greater levels of pain with running than the stability shoe. These results imply that a certain degree of additional stability may be beneficial for those individuals with a neutral foot posture, but too much support may be detrimental (Ryan et al, 2011).
Det er verdt å nevne at deres test for heterogeneity var signifikant i noen nøytral vs pronasjon subgrupper, og dette var med tanke på vekt. Gruppen med stor overpronasjon var meget liten som gir mindre statistisk styrke.
Forebygging av ryggsmerter: Europeiske retningslinjer for forebygging av ryggsmerter anbefaler ikke innleggssåler for forebygging av ryggplager. Når det gjelder korreksjon av benlengdeforskjell trengs det mer forskning:
Shoe insoles are not recommended in the prevention of back problems (Level A). There is insufficient evidence to recommend for or against correction of leg length (Level D).
Økt funksjon/prestasjonsfremmende: om innleggsåler kan forebygge plager blant personer med fotfeilstillinger er et utfordrende område å forske på, det er så mange faktorer å ta hensyn til, akkurat som i møte med den enkelte pasient. For en løper ville det være interessant å se på om innleggsåler kan forbedre teknikken, kan det bedre frasparket, kraftbruk, bedre løpstid etc? Man kan skifte fokus fra hvordan forebygge, reparere skader til hvordan man kan øke funksjon. En sko med for mye demping kan gi en mykere landing, men kan føre til for mye instabilitet og mindre effektiv kraftbruk. Det kan være en mulig faktor til at «motion control» skoen førte til mer smerte enn «stability»-skoen («motion control» skoen har økt stabilitet og en bredere flate).
- – - Flere artikler/diskusjoner vil komme etterhvert – - -
Referanser:
RYAN MB, VALIANT GA, McDONALD K, TAUNTON JE (2011). The effect of three different levels of footwear stability on pain outcomes in women runners: a randomised control trial.
British Journal of Sports Medicine, 45(9):715-21.
Siste kommentarer