McKenzie-terapi for akutte ryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning den 11 juli, 2010
McKenzie-metoden ble grunnlagt av Robin McKenzie. Han mener at nesten all ryggsmerte provoseres og opprettholdes av dårlig kroppsholdning, hos folk i både fysiske- og mer stillesittende yrker. McKenzie har klassifisert årsakene til utvikling av mekanisk smerte i tre undergrupper:
- Posturalt syndrom: Forårsakes av langvarig/uhensiktsmessig belastning av leddene i ytterstilling. Det er ingen patologi funnet i mellomvirvelskivene. Karakteriseres av tilbakevendende smerte som provoseres av en viss holdning eller stilling og det går ofte litt tid før smertene kommer. Smerten forsvinner bare hvis holdningen korrigeres. Smerten kan komme i alle plan, men vanligvis er det i fleksjonsbevegelsen.
- Dysfunksjons syndrom: Skade kan finnes i muskler, ligamenter, mellomvirvelskive, fasettledd og/eller fascien. Det har skjedd pga mekanisk deformasjon av bløtvev og gir stramhet i vevet. Det forårsaker bevegelsesinnskrenkninger i visse retninger som gir smerte før fullt bevegelsesutslag er nådd. Smerten kommer ved enden av bevegelsen og er karakterisert av tilbakevendende smerte og redusert bevegelsesutslag. Smerten forsvinner når man går ut av stillingen som gav smerten. Løsningen på problemet er å forsøke å øke bevegeligheten for å omforme vevet ved hjelp av tøyninger.
- Derangement syndrom: Forårsaket av interne forstyrrelser i mellomvirvelskiven. Endringer i posisjonen av det myke området i skiven (nucleus) og muligens også de ytre delene (annulus) påvirker hvileposisjon av ryggvirvelen over og under skiven. Dette syndromet er karakterisert av konstant smerte, men tilbakevendende smerte kan også være tilfelle, avhengig av størrelse og lokalisasjon av skaden. Bevegelsen vil være redusert i noen retninger og i den akutte fasen vil man se antalgiske stillinger i ryggsøylens form. Bevegelser vil enten sentralisere smerten eller gjøre at den forsterkes utover i for eksempel et av bena.
Under eksaminasjonen vil undersøkeren gjøre forskjellige bevegelser med pasienten for å kategorisere de til de nevnte undergruppene og vurdere hvilke øvelser de skal gi pasienten. Ved gjentatte bevegelser i retningen som gir utstrålende smerter for derangement syndrom-gruppen vil man øke skadene. Denne bevegelsen skal unngås og man forsøker å finne den retningen som sentraliserer smertene. I dysfunksjons syndrom-gruppen vil bevegelse i den retningen som gir smerte og strekker på det stramme vevet ikke gi mer skade og brukes som behandling. Hvis pasienten har et posturalt syndrom vil man ikke få mer smerte ved å gjenta bevegelsene. Man må og vurdere når i behandlingsforløpet man skal begynne med de forskjellige øvelsene, avhengig av smerteresponsen og omfanget av vevsskaden. Man gjør og tester i forskjellige stillinger for å finne ut om det for eksempel er en prolaps som provoserer smertene eller kun vevstensjon/irritasjon rundt en nerveroot. Basiskunnskapen om nerve-, muskel- og skjelettapparatet er essensiel for å vurdere hvilken fremgangsmåte man skal ta.
Ved de aller fleste kiropraktorutdanninger får man en innførelse i McKenzie-metoden under utdannelsen. For fysioterapeuter kan man ta kurs senere i metoden. En kiropraktor er primærkontakt, og må kunne differensialdiagnostisere mer alvorlige årsaker til ryggsmertene først, før man diagnostiserer årsaken til den mekaniske lesjonen.
Forskning: Det ser ut som McKenzie metoden kan være nyttig for å redusere smertene i den akutte fasen hos folk med korsryggssmerter og det er her den er hyppigst brukt. Ellers er det manglende forskning foreløpig på effektiviteten av behandlingen og klassifiseringen i undergruppene. For en kiropraktor vil McKenzie-øvelser kun være en del av behandlingen, den langvarige rygghelsen er selvsagt avhengig av mange faktorer. I forskningen sammenlignes McKenzie opp mot andre former for behandling, flere av disse bruker man gjerne i kombinasjon med hverandre, å isolere disse for å finne ut av effekten vil selvsagt ikke gi et klinisk riktig bilde.
Machado et al (2006) gjorde en systematisk analyse av literaturen og konkluderer med at:
There is some evidence that the McKenzie method is more effective than passive therapy for acute LBP; however, the magnitude of the difference suggests the absence of clinically worthwhile effects. There is limited evidence for the use of McKenzie method in chronic LBP. The effectiveness of classification-based McKenzie is yet to be established.
Busanich & Verscheure (2006) gjorde en liknende systematisk analyse som viste at McKenzie terapi var mer effektivt enn andre standard behandlingsmetoder i akuttfasen (smertestillende, råd, massasje, stryketrening og mobililsering). Ingen forandring var funnet etter akuttfasen mellom de forskjellige behandlingene og metoden hadde ikke vært sammenliknet med placebo eller ingen behandling foreløpig. Clare et al (2004) fant liknende resultater to år tidligere. I 2008 gjorde Paatelma et al et forsøk hvor de sammenlignet McKenzie med ortopedisk manuellterapi og kun råd for arbeidende voksne med ryggsmerter, hvor de kun fant en marginal større effektivitet av McKenzie enn kun undersøkelse og råd. Men her har de ikke kun fokusert på akutte smerter som det har vist seg å ha størst effekt på, og de har tatt ut deler av et behandlingsopplegg og testet, og gjort det så langt fra klinisk praksis som mulig, lite nyttig for en kliniker. Machado et al (2010) gjorde i år et nyttigere forsøk hvor de sammenlignet vanlig behandling i førstelinjetjenesten for akutte ryggsmerter med en gruppe som i tillegg fikk McKenzie-øvelser. Her var intensiteten i smerte kun marginalt mindre i McKenzie-gruppen (statistisk signifikant). Gruppen som fikk McKenzie var mindre sannsynlig til å benytte seg av mer behandling enn gruppen som fulgte vanlig prosedyre, noe som kan tyde på at de blir mer selvhjulpne når de har fått disse øvelsene.
Referanser:
BUSANICH BM, VERSCHEURE SD (2006). Does McKenzie therapy improve outcomes for back pain?
Journal of athletic training, 41(1), 117-9.
CLARE HA, ADAMS R, MAHER CG (2004). A systematic review of efficacy of McKenzie therapy for spinal pain.
The Austration journal of physiotherapy, 50(4), 209-16.
MACHADO LA, MAHER CG, HERBERT RD, CLARE H, McAUELY JH (2010). The effectiveness of the McKenzie method in addition to first-line care for acute low back pain: a randomized controlled trial.
BMC Medicine, Jan 26;8:10.
MACHADO LA, DE SOUZA MS, FERREIRA PH, FERREIRA ML (2006). The McKenzie method for low back pain: a systematic review of the literature with a meta-analysis approach.
Spine, 31(9), 254-62.
PAATELMA M, KILPIKOSKI S, SIMONEN R, HEINONEN A, ALEN M, VIDEMAN T (2008). Orthopaedic manual therapy, McKenzie method or advice only for low back pain in working adults: a randomized controlled trial with one year follow-up.
Journal of rehabilitative medicine, 40(10), 858-63.
The McKenzie Institue: http://www.mckenziemdt.org/approach.cfm?section=int
Sammenheng mellom KOLS og osteoporose
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 1 juli, 2010
Cand.med Aina Kjensli forsvarer i disse dager sin doktorgradsavhandling om kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og osteoporose. Vi vet at inaktivitet, langvarig bruk av kortison, undervekt og røyking øker sjansen for å utvikle osteoporose. I tillegg ser det ut til å være en sammenheng med osteoporose og selve KOLS-sykdommen.
Kronisk obstruktiv lungesykdom kalles Chronic obstructive pulmonary disease på engelsk og er en samlebetegnelse på flere tidligere brukte diagnoser som viser seg å være forskjellige aspekt av det samme problemet. Den nedsatte lungefunksjonen fører til inaktivitet og sekundære plager. Det er bra forskning på at terapeutisk trening hjelper for KOLS-pasienter (Taylor et al, 2007).
Relevante poeng fra avhandlingen:
- Deformiteter (”brudd”) i ryggvirvlene forekommer nesten dobbelt så hyppig hos KOLS-pasienter som i den generelle befolkningen.
- En tredjedel av de undersøkte KOLS-pasientene hadde slike deformiteter i minst en ryggvirvel, men kun en tredjedel av disse pasientene visste om dette før undersøkelsen.
- For å vise sykdomgraden hos en KOLS-pasient, sammenlignes pasientens lungefunksjon med normalverdier som beregnes blant annet ut fra kroppshøyde. Deformiteter i ryggvirvlene kan gi høydetap utover det normale for alderen, dermed kan dette høydetapet føre til at lungefunksjonen blir overvurdert.
- Det ser ut til at utvikling av osteoporose henger sammen med alvorlighetsgrad av KOLS.
- Det er viktig at de som behandler KOLS -pasienter alltid vurderer risikoen for utvikling av osteoporose og dermed brudd i ryggvirvler hos denne pasientgruppen. Det er bedre å forebygge enn å behandle osteoporose.
Forfatteren foreslår at man bør rutinemessig måle pasientens høyde og anslå høydetap, vurdere behovet for å måle beinmasse samt røntgenundersøkelse av ryggvirvlene. At osteoporotiske frakturer hos KOLS pasienter er underdiagnostisert støttes også av tidligere forskning (Oschatz et al, 2009).
Om KOLS på GP notebook
Om KOLS i ”Aktivitetshåndboken”
Referanser:
OSCHATZ E, PROSCH H, KOHANSAL R, VALIPOUR A, MOSTBECK G (2009). COPD and osteoporosis: detection and grading of vertebral fractures on lateral chest radiography.
Journal of thoracic imaging, 24(3), 212 – 5.
TAYLOR NF, DODD KJ, SHIELDS N, BRUDER A (2007). Therapeutic exercise in physiotherapy practice is beneficial: a summary of systematic reviews 2002 – 2005.
The Australian journal of physiotherapy, 53(1), 7 – 16.
Febernedsettende medisiner kan forstyrre immunforsvaret
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 15 juni, 2010
[Fever is] an elevation of body temperature above the normal circadian range as a result of an increase in the body’s core temperature. Fever has no recognized function in conditions other than infection. It increases metabolic activity by 7% per degree Celsius, requiring a greater intake of food. Convulsions may occur in children whose fevers tend to rise abruptly, and delirium is seen with high fevers in adults and in children (Anderson et al, 2002).
Feber er kroppens måte å takle infeksjoner på og en bekreftelse på at immunsystemet fungerer. Betydningen av feber varierer med alder. En to-åring kan takle en feber ganske bra, mens en to måneder gammel baby med feber bør sendes til lege for undersøkelse med en gang.
Overbruk av febernedsettende
Videnskab.dk har en artikkel om en ny dansk undersøkelse fra Jensen et al (2010) som viser at tre av fire foreldre bruker paracetamol for å senke feber og redusere smerte hos deres barn. Studien det refereres til kan du finne her, full-tekst tilgjengelig for alle. Salg og bruk av paracetamol for barn stiger, selv om bruken av dette medikamentet mot feber fortsatt er under diskusjon. Studiet har sett på foreldres bruk av paracetamol mot feber og deres motiver for bruk.
Hovedpunktene i artikkelen:
- Man trenger ikke senke temperaturen til barnet hvis ikke allmenntilstanden virker påvirket av feberen.
- Feber er et symptom på at kroppen har fått en infeksjon, og man må være varsom med å fjerne feberen ved bruk av medikamenter da det kan forvrenge sykdomsbildet.
- Den høye kroppstemperaturen hjelper til med å mobilisere immunforsvaret for å bekjempe infeksjonen. Feberen gjør personen slappere, dette er nyttig fordi immunforsvaret trenger ro og hvile for å bekjempe infeksjonen.
- Ved å gi smerte- og febernedsettende medisiner til barna, venner man dem til at smerter og ubehag kan løses ved å ta medisiner, selv om det ofte kan gjøre vondt verre. Symptomene bør lyttes til, ikke maskeres, det er en grunn til at de er der.
- Paracetamol ble ofte gitt etter råd fra lege, og det anbefales at de praktiserende legene setter seg inn i anbefalingene om paracetamol.
Disse anbefalingene er å finne på gpnotebook.co.uk:
Experimental evidence suggests that host defence mechanisms are enhanced by a raised temperature. Antipyretics should perhaps not be used routinely but clearly have a use for children at risk of febrile convulsions, for adults with cardiac and pulmonary failure (to reduce excessive O2 demand), and where fever causes delirium.
Annen forskning på paracetamol-bruk hos barn
Headley & Northstone (2006) har og sett på medikamentbruk hos barn i sør-England fra 0 – 7,5 år gamle. Flere medikamenter som kan kjøpes reseptfritt ble gitt til barn under anbefalt alder. For eksempel ble calpol (paracetamol) gitt til 1% av barna under 8 uker (skal ikke gis til barn under 2 mnd). Flere av disse kan kjøpes i butikker som ikke har den nødvendige kompetansen på forsvarlig bruk. Studien kan du lese her. En annen relevant studie av Lagerlov et al (2003) angående bruk av paracetamol kan du lese her. Medikamentet brukes ofte for å roe ned barna og få de til å sovne.
Referanser:
ANDERSON, D. M., KEITH, J., NOVAK, P. D. & ELLIOT, M. A., 2002. Mosby’s medical, nursing & allied health dictionary, 6th ed. St. Louis: Elsevier Mosby
HEADLEY, J. and NORTHSTONE, K. (2006). Medication administered to children from 0 to 7.5 years in the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). European Journal of Clinical Pharmacology, 63, 189 – 195.
JENSEN JF, TØNNESEN LL, SØDERSTRØM M, THORSEN H, SIERSMA V (2010). Paracetamol for feverish children: parental motives and experiences. Scandinavian journal of primary health care, 28(2), 115 – 20.
LAGERLOV, P., HELSETH, S. and HOLAGER, T. (2003). Childhood illnesses and the use of paracetamol (acetaminophen): a qualitative study of parents’ management of common childhood illnesses. Family Practice, 20, 717 – 723.
Manipulasjonsbehandling reduserer skulderplager – hvorfor?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Forskning, Kiropraktikk den 9 juni, 2010
Skulderen er bygd for mobilitet
I forhold til hofteleddet som er et liknende type ledd som skulderen er skulderleddet mer mobilt pga formen på leddflatene og en løsere kapsel. I tillegg gir de tilstøtende leddene skulderen økt mobilitet. Da den passive stabiliteten (fra labrum, kapsulære ligamenter, coracoacromiale bue, adhesjonskrefter og negative intrakapsulære trykket) ikke er så stor kreves det mer av den dynamiske stabiliteten fra musklene: rotator cuff-musklene, det lange hodet av biceps og de skapulære musklene (posisjonen av skulderbladet er meget viktig for skulderleddets stabilitet). Den økte mobiliteten gjør skulderen utsatt for skade. Skulderplager er spesielt vanlig i yrker og idretter hvor man jobber mye over skulderhøyde.
Manipulasjonsbehandling effektivt for skulderplager
En randomisert klinisk studie ble nettopp publisert som så på behandling av skulderplager. De sammenliknet ‘standard-behandling’ man får hos lege med kombinasjon av dette og manuell terapi.
Alle legene fikk opplæring i å følge de nasjonale retningslinjene for skulderplager. Standard-behandlingen inkluderte tiltak som informasjon/råd, smerte/betennelsesdempende medikamenter, oppfølging hos fysioterapeut og/eller kortison-injeksjoner, alt etter deres behov og sykehistorie.
Den andre gruppen fikk i tillegg til dette manipulasjonsbehandling/mobilisering av affiserte ledd i skulderområdet (ribber, nakke og midtrygg).
Gruppene var like ved baseline, loss to follow-up noenlunde likt for gruppene og ved ‘follow-up’ var forskerne selvsagt ‘blinded’ for hva slags behandling pasienten hadde fått. Konklusjonen var at etter 12 uker var det en signifikant forskjell i favør av gruppen som også fikk manipulasjonsbehandling både i redusert smerte og økt skulder/nakke bevegelse. Et positivt resultat for de som ønsker tverrfaglighet til det beste for pasienten.
In this pragmatic study, manipulative therapy, in addition to usual care by the general practitioner, diminished severity of shoulder pain and neck pain and improved shoulder and neck mobility.
Abstraktet (og link til full-tekst til de som har tilgang til det) kan du finne her.
Studiet har gode inklusjons- og eksklusjonskriteria som gjør at de fleste pasienter med denne type plager kan være med i studien. Dette, og at man tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient, gjør det lettere å overføre til den vanlige kliniske hverdag og reduserer noen av svakhetene med randomiserte kliniske forsøk. Hadde man standardisert behandlingen til hver enkelt pasient ville man lettere sett hvilken del av behandlingen skapte en klinisk forbedring, men drar også situasjonen lengre unna den kliniske hverdagen. Konfidensintervallet viser at effekten er størst etter 12 og 24 uker, da med størst effekt på skuldersmertene, men også på både nakkesmerter og nakke/skulderbevegelighet. Om denne statistiske signifikante forskjellen er klinisk relevant er opp til klinikeren å bedømme. Det er den langvarige effekten som er mest interessant, og når man har en skade er det fysiologisk naturlig at det vil være smerte blant mange i den første fasen før man har gjort noe med årsaken til dette. En enda lengre oppfølgingstid ville selvsagt vært bedre, en vanlig svakhet med randomiserte kliniske forsøk, de er veldig kostbare å gjennomføre.
Ikke kun se på området hvor symptomene kommer fra
Gruppen som fikk manipulasjonsbehandling fikk ikke kun behandling av skulderen, men også av midtryggen, ribbene og nakken. For en pasient som for eksempel er stiv i midtryggen er dette veldig nyttig. Har pasienten en krum rygg, påvirker det posisjonen av skulderbladet, hvor mange av musklene som krysser skulderleddet fester. Musklene jobber da ikke fra en optimal posisjon og klarer ikke stabilisere/beskytte leddet like bra. Den framoverbøyde holdningen vil og for eksempel gjøre at personen må strekke mer i skulderleddet for å nå noe høyt oppe, enn en person med en mer oppreist stilling, som gjør at leddet slites mer i ytterstilling hvor musklene ikke jobber i optimal posisjon. Her vil det ikke hjelpe å bare drive smertebehandling av skulderleddet med de overbelastede verkende musklene og annet vev hvis man ikke gjør noe med holdningen (og selvsagt vurdere hva som gjorde at de utviklet den holdningen til å begynne med).
Referanser:
BERGMAN GJ, WINTERS JC, GROENIER KH, MEYBOOM-DE JONG B, POSTEMA K, VAN DER HEIJDEN GJ (2010). Manipulative therapy in addition to usual care for patients with shoulder complaints: results of physical examination outcomes in a randomized controlled trial.
Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 33(2), 96 – 101.
Fysisk aktivitet stimulerer hjernen
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse den 28 mai, 2010
Endurance training promotes brain health (Seifert et al, 2010).
Denne uken har Politiken.dk og NRK Puls publisert en artikkel om at fysisk aktivitet stimulerer en del av hjernen kalt hippocampus til å vokse. Denne delen av hjernen har blant annet med hukommelse og nydannelse av minner å gjøre. Forskere har funnet at når man er i fysisk aktivitet stimuleres blant annet produksjonen av BDNF (Brain-derived neurotrophic factor), et protein som stimulerer nerveceller til å overleve, dele seg eller vokse. Dette proteinet stimulerer hippocampus til å vokse.
Bente Klarlund Pedersen, professor ved Københavns universitet, forteller Politiken.dk om hvordan lavt BDNF-produksjon kan spille en rolle i depresjon, demens og diabetes type 2. Hun har også skrevet en artikkel i The Journal of Physiology om hvordan fysisk aktivitet kan ha en anti-inflammatorisk effekt. Denne kan du lese i full-tekst her.
I den siste oppsummering på The Cochrane Libary angående fysisk aktivitet og schizofreni anbefales fortsatt fysisk aktivitet for å bedre både den mentale og fysiske velvære. Helse oppsummeringen er tilgjengelig her.
Nok et eksempel på at bevegelse er en del av vår fysiologi. Vi kaller det trening nå, pga vår stillesittende livsstil. Før var det mer en naturlig del av dagen for de fleste. Det fokuseres ofte på hvor mye man bør trene per dag i minutter og timer, hva er nok og hva slags type trening. Kanskje bør man fokusere mer på å redusere hvor mye man sitter for å øke hverdagsaktiviteten, hva man gjør er ikke det viktigste så lenge det motiverer til å fortsette å være i aktivitet og unngår å sitte helt stille. På klikk.no intervjues en forsker som forteller at barns frie utelek er i ferd med å forsvinne, og erstattes av organiserte, voksenstyrte aktiviteter. Les hele artikkelen her. Fri lek kan nok være vel så utfordrende for kondisjonen og motorikken som å bli kjørt til og fra en times fotball eller håndball fra de er små.
Referanser:
GORCZYNSKI P, FAULKNER G (2010). Exercise Therapy for Schizophrenia.
The Cochrane Library
SEIFERT T, BRASSARD P, WISSENBERG M, RASMUSSEN P, NORDBY P, STALLKNECHT B, ADSER H, JAKOBSEN AH, PILEGAARD H, NIELSEN HB, SECHER NH (2010). Endurance training enhanges BDNF release from the human brain.
American Journal of Physiology, 298(2), 372 – 7.
PEDERSEN BK (2009). Anti-inflammation – just another word for anti-ageing?
The Journal of Physiology, 587(23), 5515.
Kan kosttilskudd forbedre helsen min?
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Ernæring den 24 mai, 2010
Trenger man kosttilskudd? Det kommer vel alt an på hvordan kosten og den generelle helsen er i utgangspunktet. Det finnes mange unntak og hensyn å ta, men tar man utgangspunkt i den generelle norske befolkning tyder det meste på at et vanlig sunt kosthold gir oss hva vi trenger. Kosttilskudd er da unødvendig.
Noen trenger ekstra jern, dette kan man få gjennom kjøtt eller kombinasjon av grønnsaker. Noen grupper anbefales økt mengde folat, dette kan man få gjennom grønnsaker. Personer som trenger ekstra vitamin D kan få det gjennom fet fisk. Det beste med å fokusere på å få det gjennom kostholdet er at man øker sjansen for å spise seg mett på sunn mat. Tilberedning og hvilken form man spiser maten i er også veldig viktige faktorer.
Bivirkninger av kosttilskudd
Legemiddelverkets bivirkningsrapport for 2009 viser at antall meldte bivirkninger for kosttilskudd er økende. På siden kan du få opp en pdf-fil av hele rapporten. Naturmidlet Fortodol ble trukket fra markedet etter ulovlig tilsetning av smertestillende legemidler ikke godkjent i Norge og rapporter om leverskader. Produkter med høy konsentrasjon av grønn te-ekstrakt er også knyttet til leverbivirkninger.
Det er vanskelig å vite hva man får i seg når man tar kosttilskudd. En nyttig nettside jeg har fått anbefalt er www.consumerlab.com. Denne nettsiden tester kosttilskudd og leverer rapporter, men du må betale en liten sum for å bli medlem. Siden ble anbefalt av den internasjonalt anerkjente professor Ron Maughan, på et foredrag om kosttilskudd for idrettsutøvere i mai 2010.
Hva med vitamin D-tilskudd? (Pro)Vitamin D får man oftest nok av gjennom sollys, men en mørkhudet person som jobber natteskift i Nord-Norge vil for eksempel trenge mer vitamin D gjennom kosten enn en lyshudet person som bor i solrike Spania. Men trenger vitamin D å komme gjennom kosttilskudd? Det beste hadde vært å spise mer fet fisk, med tanke på alle de andre gode egenskaper dette har i forhold til et kosttilskudd. Det vil og minske sjansen for opphopning av store mengder vitamin D i kroppen, da det er fettløselig og ikke skilles ut i urinen. Personer med lever- og nyresvikt, og personer som går på visse legemidler, kan og være i fare for vitamin D-mangel.
Hva med idrettsutøvere? En gruppe som tar store mengder kosttilskudd er idrettsutøvere, som ofte har et bra kosthold uansett. Det som har best forskning bak seg av hyppige brukte kosttilskudd hos idrettsutøvere er kreatin, i dette tilfellet kan kosttilskudd være lønnsomt (mange studier om dette er å finne på pubmed). I tillegg er det viktig etter en treningsøkt å ikke vente for lenge med å få i seg noen proteiner, sammen med karbohydrater for å frakte det kjapt til musklene. En proteinpulver-shake kan for noen kanskje være det greieste for å få til dette, men kan like gjerne ordnes gjennom vanlig mat. En kroppsbygger trenger mer protein, men dette ordnes like greit gjennom hyppig inntak av proteinholdig mat, det er grenser for hvor mye kroppen kan ta til seg om gangen.
Hva med tilskudd av antioksidanter? Få det gjennom et sunt kosthold, så er det også mindre sjanse for å få i seg for mye. En nylig publisert studie fra Tyskland viste at for store doser tilskudd av antioksidanter kan hemme effekten av trening. Full-tekst utgave av studien kan du lese her.
Hva med omega-3 tilskudd? Det kan tyde på at opptaket er bedre hvis man får det i seg via fisk enn fra et kosttilskudd, dette har jeg gått mer innpå her.
Referanser:
RISTOW M, ZARSE K, OBERBACH A, KLOTING N, BIRRINGER M, KIEHNTOPF M, STUMVOLL M, KAHN CR & BLUHER M (2009). Antioxidants prevent health-promoting effects of physical exercise in humans.
Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106(21), 8665- 70.
Medikamenter mot hodepine kan gi hodepine
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 4 mai, 2010
Medication-overuse headache (MOH) is a chronic headache disorder defined by the International Headache Society as a headache induced by the overuse of analgesics, triptans, or other acute headache compounds (Evers & Marziniak, 2010).
Morgenbladet har en artikkel 12. mars 2010 hvor de intervjuer lege og forsker Kjersti Aaseth om hodepine forårsaket av medikament-overforbruk. Aaseth fant i sin doktorgrad at medikament-overforbrukshodepine var den vanligste formen for sekundær kronisk hodepine (til stede hos 50% av alle med langvarig hodepine).
Evers & Marziniak (2010) har i The Lancet nylig publisert en oppsummering av kliniske kjennetegn, patofysiologi og behandling av medikament-overforbrukshodepine.
In most cases, treatment of MOH (medication-overuse headache) consists of abrupt withdrawal therapy and then initiation of an appropriate preventive drug therapy. There is no clear evidence on which method of withdrawal therapy is the most efficacious.
Kjersti Aaseth forteller at to måneder helt uten medisiner ofte er nødvendig for å bli kvitt denne hodepinen. Da står man igjen med den opprinnelige hodepinen. 1/5 av alle med kronisk hodepine hadde kronisk post-traumatisk hodepine, hodepine assosiert med kronisk bihulebetennelse eller cervikogen hodepine. De med hodepine pga langvarig bihulebetennelse hadde en god prognose (behandling med kirurgi eller medikamenter) mens cervikogen hodepine hadde dårligst prognose.
Cervikogen hodepine betyr at hodepinen er nakkerelatert. Smerten kommer fra nakken: diagnostiske kriterier har blitt utarbeidet, men den kan være vanskelig å skille fra spenningshodepine og migrene. Personer med cervikogen hodepine har ofte redusert nakkebevegelse, smerten blir verre ved bevegelse eller ekstern press på de øvre nakkevirvler og sitter som regel mest på en side uten å skifte dominant side. Kiropraktorbehandling kan hjelpe med denne type plager, som du kan lese mer om her.
Referanser:
AASETH K, GRANDE RB, LUNDQVIST C & RUSSELL MB (2009). What is chronic headache in the general population? The Akershus study of chronic headache.
Acta Neurologica Scandinavica, 189, 30 – 2.
EVERS S & MARZINIAK M (2010). Clinical features, pathophysiology, and treatment of medication-overuse headahce.
Lancet Neurology, 9(4), 391 – 401.
LUNDQVIST C, AASETH K, GRANDE RB, BENTH JS & RUSSELL MB (2010). The severity of dependence score correlates with medication overuse in persons with secondary chronic headaches. The Akershus study of chronic headahce.
Pain, 148(3), 487 – 91.
Raskere tilbake: tidlig funksjonsevne etter ryggsmerter
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Generelt den 25 april, 2010
“Raskere tilbake” er et tiltak du kan lese mer om på NAV sine sider. Målet er å få folk raskere tilbake i arbeid for å unngå unødig sykefravær. Prosjektet sett under ett har ikke vært bra nok samfunnsøkonomisk. Tiltakene har kun ført til et gjennomsnittlig redusert fravær på 4,3 dager, og har kostet ca. 2,1 milliarder kroner fra 2007 – 2009. Pressemeldingen fra arbeidsdepartementet den 03.06.2010 med link til hele rapporten kan du finne her. Prosjektet innebærer mange forskjellige tiltak til mange forskjellige typer pasientgrupper. NAV-tiltakene var vanskelige å evaluere. Det ble fokusert mest på personer som allerede hadde et langt sykefravær, ventetiden var fortsatt meget lang før tiltak ble satt i gang og randomisering ble ikke gjort, som gjør det vanskelig å sammenlikne med andre tiltak.
Under vil jeg etterhvert legge inn studier og annen info som har sett nærmere på hvilke tiltak som kan øke funksjonsevnen til folk med nerve-, muskel- og skjelettplager for at de skal komme raskere tilbake i arbeid. Nå vil ikke raskere tilbake alltid være et mål i seg selv, det er viktig at kroppen er klar for belastningen de får i jobben, akkurat som en idrettsutøver ikke bør gå tilbake til konkurranse før han klarer konkurranse-liknende utfordringer i treningen.
Studier:
Wright et al (2005) publiserte et randomisert klinisk forsøk i Spine om individuell tilpasset behandling og gruppetrening for akutte- og subakutte ryggsmerter.
- Ên gruppe fikk et evidensbasert informasjonshefte og en konsultasjonstime med gode råd om ryggplager. De fulgte så vanlig oppfølging anbefalt av deres fastlege.
- Den andre gruppen fikk i tillegg til informasjonshefte og konsultasjonstimen også et ryggprogram som bestod av en undersøkelse med påfølgende behandling fulgt av 1 – 2 uker med gruppetrening. Behandlingen kom an på hva pasienten trengte og elementer i behandlingen var leddmanipulasjoner, bløtvevsbehandling og injeksjoner hvis indikert. Treningen hadde både aerobe- og styrke/balanse-elementer i seg.
Resultatet var raskere tilbake for den sistnevnte gruppen:
On average, those receiving the individual treatment and group exercise took 7 days less of work. This represented a 35% reduction in the amount of time taken off work since study entry. The estimated cost saving of providing the extra service of a simple back program ranged between £250 and £578 for each patient.
Studiet hadde en kort oppfølgingsperiode, da ryggplager har høy residiv ville en lengre oppfølgingsperiode vært bedre. Resultatene fra studiet er interessant for bedrifter da bruk av denne aktive behandlingsprotokollen ser ut til å kunne spare bedrifter mye i sykepenger og føre arbeidstakeren raskere tilbake i arbeid. Dette er også tiltak som koster lite.
Avisartikler:
Jeg ble tipset om en dansk avisartikkel fra 22. april 2010 med tittelen “gratis kiropraktor giver lavt sygefravær“. Hedensted kommune i Danmark sparer 13 millioner i forhold til gjennomsnittet på deres fall i sykefravær. Kommunens ansatte har en sundhedsordning med gratis adgang til kiroprator, massør, fysioterapeut og andre ressurspersoner. De har satset på ansvar, trivsel og god ledelse. Større ansvar til medarbeiderne er et tiltak de ser ut til å ha god effekt av i Mandal kommune i Vest-Agder også, hvor de ansatte blant annet kan sykemelde seg selv i inntil et år. Hvordan dette foregår kan du lese mer om her. Jeg klarte ikke finne noe studie som er gjort på tiltakene i Hedensted kommune etter et kjapt søk, så har ingen link til en mer detaljert oversikt over deres opplegg.
Referanser:
WRIGHT A, LLOYD-DAVIES A, WILLIAMS S, ELLIS R & STRIKE P (2005). Individual active treatment combined with group exercises for acute and subacute low back pain.
Spine, 30(11), 1235 – 41.
Akillesplager
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Maraton den 10 april, 2010
Akillesplager er en vanlig overbelastningsskade i løping. Typisk for godt voksne menn og kvinner er også at den ryker, særlig i idretter som tennis og squash. I løping har man sannsynligvis økt treningsmengdene for fort (sko, underlag, treningsintensitet, intrinsiske faktorer som fotstilling, tidligere skade og liknende). For tennis og squash er røket akillessene typisk for “helge-mosjonisten”: sitter i ro hele uken og tar den helt ut på trening et par ganger i måneden som han/hun pleide “før i tiden” uten skikkelig oppvarming.
Generelle råd er at man trener seg opp gradvis, gode sko (som i tillegg ikke klemmer på akillessenen), god oppvarming, variere underlag, vurderer indre faktorer (fotstilling, alder, styrke, fleksibilitet osv). Tøyninger og styrke sees på som gode forebyggende tiltak. Generelle tøyninger har muligens ikke noen effekt, her må man først vurdere om personen har den bevegeligheten som må til for å utføre aktiviteten eller om overkompenseringer skjer.
Eksentrisk trening
Eksentrisk trening blir nå gitt til nesten alle som har plager fra akilles. Men er det alltid lurt? Her er en del artikler som ser på dette:
Fredberg et al (2008) konkluderer med at eksentrisk trening sammen med tøyning av patellar- og akillessene hos en asymptomatisk fotballspiller med abnormale funn på diagnostisk ultralydundersøkelse faktisk kan øke sjansen for skade. Hadde helst sett at de hadde sammenlignet eksentrisk trening og eksentrisk trening og tøyning også, da tidligere studier på hamstring har vist at det er den eksentriske treningen som har en effekt, ikke tøyningen. Studien forteller oss iallfall at diagnostisk ultralyd kan være et nyttig screening-verktøy for å finne problemområder hos fotballspillerene før det blir symptomatisk, og sette inn forebyggende tiltak. Mer om hvordan en kiropraktor har brukt et liknende konsept hos AC Milan kan du lese om her.
Rees et al (2009) har forslag til områder mer forskning bør gjøres innen eksentriske øvelser. Det nevnes at området i akillessenen hvor skaden har oppstått er viktig med tanke på bruk av eksentriske øvelser eller ikke. Eksentrisk trening har ikke vist seg å være effektiv når skaden sitter i senefestet. Meyer et al (2009) har sett på bruk av eksentriske øvelser for langvarig non-insertional achilles tendinopathy, er det en optimal dosering som kan anbefales? Konklusjonen er foreløpig den vanlige: “need for further investigations”.
Foreløpig ser det ut som at diagnostisk ultralyd kan være et nyttig verktøy for å finne hvor skaden sitter, og om eksentriske øvelser vil ha en effekt, eller faktisk kan gjøre skaden verre hvis man begynner for tidlig.
Referanser:
FREDBERG U, BOLVIG L, ANDERSEN NT (2008). Prophylactic training in asymptomatic soccer players with ultrasonographic abnormalities in Achilles and patellar tendons: the Danish Super League Study.
American Journal of Sports Medicine, 36(3), 451 – 60.
MEYER A, TUMILTY S, BAXTER GD (2009). Eccentric exercise protocols for chronic non-instertional Achilles tendinopathy: how much is enough?
Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 19(5), 609 – 15.
REES JD, WOLMAN RL, WILSON A (2009). Eccentric exercises; why do they work, what are the problems and how can we improve them?
British Journal of Sports Medicine, 43(4), 242 – 6.
Multifidus muskelen – viktig støtte for ryggsøylen
Skrevet av Thorbjørn Unhammer i Bevegelse, Forskning den 30 mars, 2010
Musklene rundt ryggraden sørger for både bevegelighet og dynamisk stabilitet til ryggen. Leddene er mer avhengig av muskler enn ligamenter for leddstabilitet. Ligamenter er selvfølgelig også viktige, men fungerer mer som en overfører av kraft (mange mekanoreseptorer) for å formidle muskelkraft i respons til belastning.
Langvarige ryggsmerter fører til generell tap av funksjon og kondisjon og forandringer av nevrologisk kontroll, som påvirker timing av agonist/antagonist kontraksjon, balanse, reflekser og opprettings-responser. Muskulær instabilitet er en stor risikofaktor for skade i ryggen og utvikling av langvarige ryggplager. Den lumbale multifidus muskelen bidrar til stabilitet i korsryggen. Hides et al (1996) fant at denne muskelen ikke tilheles spontant etter en episode med akutt ryggvondt, som kan være en av grunnene til så hyppig residiv av ryggplager. Spesifikk trening av multifidene førte til en hurtigere og mer komplett tilheling av multifidene enn pasientene med akutt ryggvondt som bare fikk vanlig oppfølging etter ryggepisoden. For to år siden gjorde Hides et al (2008) en studie på cricket-spillere på elitenivå med ryggsmerter. Spillerene fulgte et rehabiliterings-opplegg med gradvis økende vanskelighetsgrad med fokus på spesifikk stabilitet av multifidus, transversus abdominis og bekkenbunnsmuskulatur. Det ble brukt diagnostisk ultralyd for å sjekke aktiviteten i multifidene. Etter opplegget hadde spillerne økt funksjon av multifidene og nedsatt smerte.
Du kan lese mer om multifidus muskelens anatomi her.
Ward et al (2009) har gått nærmere innpå design og arkitektur av denne muskelen, da det fortsatt er mangler i forståelsen av denne muskelen. De konkluderer med at muskelen har et unikt design for å fungere som en dynamisk stabilisator av korsryggen.
The present study demonstrates that the multifidus muscle stands out among all other lumbar muslces, and indeed many extremity muscles, as a most extreme example of a muscle designed to stabilize the lumbar spine against flexion (Ward et al, 2009).
Multifidus har samlet sett en meget stor overflate, men lengden på muskelfibrene er meget korte – dette gjør at multifidene produserer en stor kraft over korte avstander, da den jobber mer som en stabilisator enn for å produsere bevegelse. I motsetning til andre muskler som mister kraft når muskelen strekkes, så er arkitekturen slik i denne muskelen at den faktisk yter mer kraft når du bøyer ryggen framover, og vedlikeholder stabiliteten.
Funnene fra blant annet Ward et al (2009) sin studie vil og ha betydning for ryggoperasjoner. Mikrokirurgi gir mindre skade av multifidene, mens åpen ryggkirurgi hvor de blant annet ofte fjerner deler av ryggvirvelen hvor muskelen fester, fører til negative histologiske og biokjemiske forandringer. Flere studier er på vei angående multifidene. Hides et al (2008) nevner forskjeller ved muskelen på L5 nivå i forhold til de øvrige lumbale nivåene. Mer om dette og funksjonsforskjeller på overfladiske og dype deler av multifidene kan du lese mer om her.
Da jeg studerte fysioterapi var transversus abdominis en ofte nevnt muskel når det gjaldt stabilitetstrening for ryggen. Nå er det mye mer fokus på multifidene sin rolle og man har funnet at transversus abdominis ikke er så avgjørende som man før trodde. Hebert et al (2010) har sett nærmere på prognostiske faktorer angående effekten av stabilitetstrening. Hans konklusjon:
Decreased LM (lumbar multifidus) muscle activation, but not TrA (transverses abdominis) muscle activation, is associated with the presence of factors predictive of clinical success with a stabilization exercise program. Our findings provide researchers and clinicians with evidence regarding the construct validity of the prognostic factors examined in this study, as well as the potential clinical importance of the LM muscle as a target for stabilization exercises.
Søker du på professor Stuart McGill (som forsker mye på rygg rehabilitering) på youtube kommer videoen under opp øverst. Den viser noen greie basis-øvelser for stabilitetstrening av ryggen. De kan endres i vanskelighetsgrad og modifiseres etter hva man finner i undersøkelsen, og hva utøveren skal tilbake til, så de passer for både en profesjonell styrkeløfter, rørlegger, renholdsarbeider osv.
Referanser:
HEBERT JJ, KOPPENHAVER SL, MAGER JS, FRITZ JM (2010). The relationship of transversus adbominis and lumbar multifidus activation and prognostic factors for clinical success with a stabilization exercise program: a cross-sectional study.
Archives of physical medicine and rehabilitation, 91(1), 78 – 85.
HIDES JA, STANTON WR, McMAHON S, SIMS K, RICHARDSON CA (2008). Effekt of stabilization training on multifidus muscle cross-sectional area among young elite cricketers with low back pain.
The journal of orthopaedic and sports physical therapy, 38(3), 101 – 8.
HIDES JA, RICHARDSON CA, JULL GA (1996). Multifidus muscle recovery is not automatic after resolution of acute, first-episode low back pain.
Spine, 21(23), 2763 – 9.
ROSATELLI AL, RAVICHANDIRAN K, AGUR AM (2008). Three-dimensional study of the musculotendinous architecture of lumbar multifidus and its functional implications.
Clinical Anatomy, 21(6), 539 – 46.
WARD SR, KIM CW, ENG CM, GOTTSCHALK LJ 4TH, TOMIYA A, GARFIN SR, LIEBER RL (2009). Architectural analysis and intraoperative measurements demonstrate the unique design of the multifidus muscle for lumbar spine stability.
Journal of bone and joint surgery. American volume, 91(1), 176 – 85.
Siste kommentarer